Skal man i det hele tatt starte antibiotika og hvilket antibiotikum skal man velge før et eventuelt dyrkningssvar foreligger? Dette er ikke alltid lett å svare på.

I Infeksjonskapittelet i Akuttveileder i Pediatri foreslår barneleger med interesse for infeksjonsmedisin behandling for de vanligste infeksjonene i barnealderen. Vi henviser også til tilsvarende kapittel i generell veileder i pediatri for utfyllende betraktninger rundt antibiotikavalg og resistens, samt Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. I tillegg gir NORM rapportene god informasjon om resistenssituasjonen i Norge, og to nylig publiserte studier beskriver resistensmønster ved bakterieinfeksjoner hos barn i Norge ved invasive infeksjoner og urinveisinfeksjoner.

Ved mistanke om sepsis og andre alvorlige infeksjoner der bakteriell etiologi er en mulighet, bør barnelegen ha lav terskel for å starte empirisk intravenøs antibiotikabehandling. Dette er viktig å understreke, selv om det i dag er mye fokus på å minske unødig bruk av antibiotika. I slike situasjoner bør det gjøres en grundig mikrobiologisk utredning, og fokus bør heller ligge på raskt å snevre inn antibiotikabehandlingen når prøvesvar foreligger, samt å avslutte behandlingen tidlig (1–2 døgn), hvis utredningen avkrefter bakteriell etiologi.

Empirisk behandling bør gi god dekning mot de bakterier som erfaringsmessig forekommer hyppigst ved den mistenkte infeksjon, og det er viktig med en vurdering av barnets alder, eventuelt underliggende sykdom og svekket immunitet. Selv om bakteriemi langt fra alltid er tilstede, viser nyere norske data basert på sterile kulturer (blod, spinalvæske, leddvæske, pleuravæske) at Staphyloccus aureus, Escherichia coli, Streptococcus pneumoniae (pneumokokker) og Streptococcus pyogenes (Gruppe A streptokokker, GAS) hyppigst fører til alvorlige infeksjoner hos barn i Norge.

• S. aureus er den desidert vanligste bakterien i sterile kulturer hos eldre barn (skolealder).
• S. pyogenes og S. pneumoniae er relativt vanlige i barnehagealder.
• E. coli er vanligere hos barn med underliggende sykdommer og i tidlig spedbarnsalder
• Streptococcus agalactiae (Gruppe B streptokokker, GBS) påvises hyppigst hos nyfødte og spedbarn.

I figur 1 nedenfor viser vi en oversikt over den anbefalte empiriske behandling av de vanligste alvorlige bakterielle infeksjoner man møter i et norsk barnemottak anno 2022.
Det henvises til de aktuelle kapitler for detaljer.

Figur 1. Flow-chart over IV antibiotika som anbefales ved mistenkt sepsis og andre alvorlige bakterielle infeksjoner avhengig av fokus. Merk at denne oversikten ikke er uttømmende, det henvises til de aktuelle kapitlene i veilederen.

¹Hvis sepsis er lite sannsynlig vil monoterapi med penicillin i høye doser være tilstrekkelig
²Ved mulig septisk artritt eller osteomyelitt hos barn ≤ 5 år bør cefalotin eller cefazolin brukes istedenfor kloxacillin for å dekke for Kingella Kingae
³Kun ved mistanke om sepsis
⁴Alltid ved mistanke om toksisk sjokk syndrom (uavhengig av evt fokus) eller nekrotiserende fasciitt, vurderes sterkt ved større abscesser

Referanser

1. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Tilgjengelig fra: 
   http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale-faglige-retningslinjer-for-antibiotikabruk-i-primerhelsetjenesten/Sider/default.aspx
2. NORM/NORM-VET 2020. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway. Tromsø / Oslo 2021. ISSN:1502-2307 (print) / 1890-9965 (electronic).
3. Thaulow CM, Lindemann PC, Klingenberg C, et al. Epidemiology and Antimicrobial Susceptibility of Invasive Bacterial Infections in Children-A Population-Based Study From Norway. Pediatr Infect Dis J. 2021; 40: 403-10.
4. Thaulow CM, Lindemann PC, Klingenberg C. Antibiotikaresistens ved urinveisinfeksjoner hos barn i Norge. E-pub. Tidsskr Nor Legeforen 2021. 141 (10)
5. Agyeman PKA, Schlapbach LJ, Giannoni E, et.al. Epidemiology of blood culture-proven bacterial sepsis in children in Switzerland: a population-based cohort study. Lancet Child Adolesc Health. 2017; 1: 124-33.

Publisert 2006: Henrik Døllner og Claus Klingenberg

Revidert 2013: Henrik Døllner og Claus Klingenberg