Store hendelser med eksponering for klor

Klorgass er en gulgrønn gass med stikkende lukt (CAS 7782-50-5, UN 1017). Gassen er tyngre enn luft og kan samles i lavtliggende områder.  Ved større utslipp og industriuhell må faren for eksponering av mange mennesker vurderes, se Nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av personskade ved CBRNE-hendelser.   

Informasjon til allmenheten om faren ved å puste inn klorgass finner du i artikkelen Klorgass på giftinfo.no. 

Klorbaserte produkter er også mye brukt i private hjem til rengjøring og desinfeksjon. Mange av disse har natriumhypokloritt som virkestoff, se eventuelt Natriumhypokloritt - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Uhell med vaskemidler til husholdningsbruk omtales ikke videre her.   

Industriuhell og større hendelser med klor  

I forgiftningssammenheng ser vi uhell med milde symptomer, men også ulykker med alvorlig forløp eller dødelig utgang. Inhalasjon av klorgass i høy konsentrasjon eller over lang tid øker faren for alvorlig reaksjon. Yrkeseksponerte for klorforbindelser kan utvikle en viss toleranse mot lukten. Manglende registering av klorlukt øker risikoen for eksponering av høy konsentrasjon av klorgass.  

Klorgass komprimeres på tanker eller sylindre til væske, for eksempel under transport. Når klor går fra høyt trykk til atmosfærisk trykk, går væsken raskt tilbake i gassform med påfølgende nedkjøling. Uhell med klor under trykk kan derfor gi eksponering både for flytende klor og klorgass, samt gi kuldeskade.  

Klinikk ved inhalasjon  

• Fra milde irritasjonssymptomer fra nese/svelg, svimmelhet og hodepine, til kraftig hoste og akutt respirasjonsbesvær.  
• Klorgass er moderat vannløselig. Irritasjonssymptomer fra øvre luftveier oppstår ofte med det samme, men latens på inntil 24 timer for nedre luftveissymptomer er sett.  
• Alvorlig respirasjonsbesvær som glottisødem eller laryngospasme kan oppstå i tidlig fase.   
• Det er risiko for lungeødem, kjemisk pneumoni, ARDS og respirasjonsstans.  
• Kardiovaskulær kollaps kan oppstå som følge av oksygenmangel.  
• Direkte systemiske effekter ut over mild neurologisk påvirkning er ikke vanlig. 
• I noen tilfeller er det sett vedvarende luftveisplager etter den akutte fasen. 

Klinikk ved kontakt med hud, øyne og slimhinner  

• I kontakt med slimhinner eller fuktig hud vil Cl₂ omdannes til hypoklorsyre/hypokloritt og saltsyre. Syreforbindelsene og syreradikalene kan bidra til vevsskade.   
• Klor kan forårsake irritasjon eller etseskade i hud og slimhinner avhengig av konsentrasjon og kontakttid.  
• Utstrømmende klorgass under trykk kan i tillegg forårsake frostskader.  
• Opptak over hud er lite sannsynlig, og det er ikke fare for systemtoksisitet ved rene hudeksponeringer.  
• Øyeeksponering kan føre til alt fra mild irritasjon til alvorlige øyeskader avhengig av konsentrasjon og kontakttid.  

Håndtering ved eksponering for klorgass    

• Fjern pasienten fra eksponeringskilden. NB! Verneutstyr (CBRNE vernedrakt eller røykdykkerdrakt) kan være påkrevd før redningspersonell går inn i områder med høye konsentrasjoner av klorgass.   
• Førstehjelp er å sikre respirasjonen og skylle øyne nøye. 
• Skylling av hud kan lindre eventuelle hudreaksjoner, men kreves ikke før livreddende behandling.  Det kan derfor gjøres senere i behandlingsforløpet, om andre skader krever tiltak først.  
• Det er liten fare for sekundær kontaminering av helsepersonell som følge av avdamping fra pasienter. Det kan likevel være lurt å ta av klær som lukter for å unngå engstelse knyttet til dette. 
• For videre behandling av pasientene følg Irriterende gasser – behandlingsanbefaling ved forgiftning. Klorgass regnes som middels vannløselig, med noe økt risiko for lungereaksjoner etter latenstid.   

Håndtering ved eksponering for flytende klor/utstrømmende gass  

• Dekontaminering av pasienten før transport er viktig som førstehjelp for pasienten og med tanke på sekundær kontaminering.  
• Ta av klær og sko, og legg det i en tett beholder/pose. Dette er første trinn i standard dekontaminering av pasienten, som skal gjøres så raskt som mulig etter eksponering, se Dekontaminering - en praktisk tilpasning av nasjonal faglige retningslinjer.
• Skyll eksponert hud så raskt som mulig.  
• Øynene bør skylles minst 15 – 30 minutter for å redusere faren for etseskade.  Vær varsom med skylling av øynene ved frostskade. 
• Minimumsdekontaminering velges ved livstruende skader, dersom pasienten ikke tåler standard dekontaminering. se Dekontaminering - en praktisk tilpasning av nasjonal faglige retningslinjer.
• Ta høyde for mulig gasseksponering, se over.   
• Videre behandlingsråd med tanke på etseskade finner du i Giftinformasjonens behandlingsanbefaling Etseskader etter eksponering for syrer – behandlingsanbefaling ved forgiftning.   
• Akutt frostskade håndteres etter gjeldende retningslinjer. 

Referanser

1. ATSDR: https://wwwn.cdc.gov/TSP/MMG/MMGDetails.aspx?mmgid=198&toxid=36
2. Milanez S. Chlorine. In Gupta RC (ed.) Handbook of Toxicology of chemical warfare agents. 3rd edition. Academic Press, 2020.   
3. Zellner T, Eyer F. Choking agents and chlorine gas – History, pathophysiology, clinical effects and treatment. Toxicology Letters 2022; 320:73-79.   
4. Toxbase; Chlorine gas. Updated 9/2018. Lest 05.04.22.  
5. Satyanarayana Achanta & Sven-Eric Jordt. Toxic effects of chlorine gas and potential treatments: a literature review. Toxicology mechanisms and methods 2021, VOL. 31, NO. 4, 244–256. https://doi.org/10.1080/15376516.2019.166924. 
6. Achanta S, Jordt SE. Toxic effects of chlorine gas and potential treatments: a literature review. Toxicol Mech Methods 2021;31(4): 244-256.  
7. Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade, sist revidert 21.04.2017. Helsedirektoratet.