Øyeeksponeringer, en praktisk veiledning

Kort behandlingsdiskusjon

Mange produkter vil virke irriterende eller etsende ved øyeeksponering. Øyeskylling må startes umiddelbart. Rask dekontaminering er det viktigste tiltaket for å begrense skade etter øyeeksponeringer. Ikke utsett skylling i påvente av spesifikk skyllevæske eller for å få svar på om stoffet er etsende. Dersom det lar seg gjøre å skylle på skadestedet er det ofte mest effektivt.

Er stoffet etsende eller irriterende eller ingen av delene?

Etter oppstart av skylling bør det avklares om stoffene er irriterende eller etsende. Giftinformasjonen bistår gjerne og har tilgang til mye produktinformasjon, generell produkt- og kjemikaliekunnskap og mange års erfaring med slike vurderinger. Nedenfor følger noen viktige momenter i en slik vurdering:

• Merkingen på emballasjen er ofte svært mangelfull, misvisende eller feil.
• Datablad kan brukes for å finne innholdsstoffer, pH, faremerking e.l. 
  • Mange tensidholdige produkter er merket etsende, selv om erfaring tilsier at de ved rask skylling sjelden gir skade. Kontakt Giftinformasjonen for hjelp til vurdering.
  • Enkelte stoffer som er merket irriterende, kan likevel være etsende (for eksempel sementpulver).
  • pH kan brukes som veiledning, men pH i produktet kan ikke alene brukes til å avgjøre om produktet er etsende eller ikke:
    • Høy eller lav pH: Etseskader ses oftest etter eksponering for produkter med pH over 11,5 eller under 2. Dette er imidlertid ikke riktig i alle tilfeller. For eksempel har natriumhydroksid pH=13 i 0,4 % løsning, men er ikke etsende ved denne konsentrasjonen. Mange rengjøringsmidler har slike lave konsentrasjoner av natriumhydroksid. 
    • pH nøytral (rundt 7): Selv om pH er tilnærmet nøytral kan det være etsende stoffer i produktet. For eksempel kan peroksider (som hydrogenperoksid) og kationiske tensider (som benzalkoniumklorid) være etsende uten å påvirke pH.
  • Husk å undersøke om produktet var konsentrert eller fortynnet. Fortynnet produkt kan noen ganger være irriterende, selv om konsentratet var etsende.

Behandling

Førstehjelp

Skylling som starter umiddelbart etter eksponering har best effekt. Start derfor skylling med en gang, bruk rennende vann (vannet trenger ikke å være sterilt). Ofte er lunkent (salt-)vann under lavt trykk det mest behagelige for pasienten. Ikke utsett start av skylling i påvente av å finne en spesifikk skyllevæske. Fjern kontaktlinser før skylling. Husk å skylle grundig under øyelokkene (løft øyelokk), skifte synsretning og fjerne eventuelle pulverrester. Skylling med øyeglass eller blunking i vann er mindre effektivt enn å skylle med rennende vann. Huden i ansiktet må skylles hvis den er eksponert.

Ved mistanke om etsende produkter

Fortsett kontinuerlig skylling i minst 30 minutter, gjerne på skadestedet, da det er vanskeligere å skylle effektivt under transport. Ved eksponering for alkalier, organiske syrer eller sterkt etsende syreløsninger skylles også videre under transport til lege/sykehus (som kontaktes underveis). Hvis øyet er eksponert for sterkt etsende stoffer, eller om man mistenker at det sitter fast partikler i øyet, bør pasienten sendes direkte til øyeavdeling etter avtale.

Dekontaminering på legevakt/sykehus

• Unngå opphold i skyllingen, unntatt det som er nødvendig for undersøkelse.
• Skyllevæske:
  • Sterile, tempererte og isotone løsninger, for eksempel BSS (=balansert saltvannsløsning), Ringer laktat eller fysiologisk saltvann. Skylling med slike løsninger vil være mest behagelig for pasienten og det er ikke dokumentert bedre effekt med andre skyllevæsker.
• Skyllemetoder:
  • Intravenøst infusjonssett anbefales, da det gir jevn myk stråle og letter skylling bak øyelokk. Om man mistenker at det kan ligge kjemikalierester under øyelokk kan man feste en venflon på infusjonsslangen, og føre den lange, tynne plasttuppen under øyelokket.
  • Skyllelinser er et godt alternativ for skylling av cornea under f.eks transport, men slike linser kan gi dårligere skylleeffekt, spesielt under øyelokkene og når det gjelder å fjerne partikler/pulverrester.
  • Dersom verken intravenøst infusjonssett eller skyllelinser er tilgjengelig, fortsettes skylling som beskrevet under førstehjelp.
  • Sjekk under øyelokk for kjemikalierester, og bruk for eksempel en fuktet bomullspinne for å fjerne pulver og nekrotisk konjunktiva som kan virke som deponier. Dobbelt evertering (med ”Desmarres eyelid retractor”) kan brukes for å finne partikler dypt i fornix.
  • Lokalanestesi kan gjøre det lettere å gjennomføre skylling.
• Skylletid:
  • Agens, konsentrasjon, tid før skylling ble startet, kliniske tegn og pH-måling i fornix/conjunktivalsekken er viktig å vurdere hvor lenge det skal skylles. Skylling skal utføres i minst 30 minutter. Lengre skylling kan være nødvendig.
• Ved tidlig vurdering av skaden kan skadeomfanget undervurderes, da det kan ta mange dager før skaden er på sitt maksimale.

For mer informasjon om skylletid, behandling og gradering av øyeskader se ”Etseskader etter eksponering for alkalier – behandlingsanbefaling ved forgiftning” eller ”Etseskader etter eksponering for syrer – behandlingsanbefaling ved forgiftning”.

Irriterende produkter

Ofte ses såre øyne, konjunktivitt og eventuelt overfladiske hornhinnesår etter eksponering for stoffer som er irriterende for øyne. Imidlertid vil stoffer som klassifiseres som irriterende etter merkeforskriftene kunne gi både blakking av cornea og irisreaksjon, men skaden skal ikke være mer omfattende enn at den er helet innen 3 uker. Riktig behandling med rask skylling vil kunne begrense skaden. Behovet for skylling kan variere fra et par minutter til opp mot 30 minutter, avhengig av hva øyet er eksponert for.

Det viktigste er at skyllingen er effektiv så agenset faktisk fjernes!

Skylletid vil avhenge av stoffets egenskaper og hvor effektiv skyllingen er:

• Øyeskylling hos for eksempel barn kan være vanskelig. Å legge kalde kluter på øyelokk eller å skylle på lukkede øyne regnes ikke som skylling. Blunking i øyeglass er bedre enn ingenting, men best er det om man får til å skylle med rennende vann (se førstehjelp). Spør foreldrene hvordan og hvor lenge de har skylt hjemme.
• Pulver kan feste seg på konjunktivalslimhinnen eller cornea, slik at det er vanskelig å skylle bort. Pulver (eksempelvis sement og maskinoppvaskmidler) som ikke fjernes kan gi opphav til etseskader. Skyll derfor ekstra godt. Ved forverring etter skylling bør det mistenkes at det er rester av kjemikaler på øyet.
• Partikler i vaskemidler med skurepartikler blir lett liggende i øyet og gir en mekanisk skade i tillegg til såpens irritasjon. Pass derfor på å fjerne alle partikkelrester. Ikke alle klarer dette hjemme.
• Vannløslige stoffer som aceton, glykoler og alkoholer trenger kort skylletid for å fjernes. Ved eksponering for produkter som parfyme, vindusspylervæske, frostvæske eller neglelakkfjernere vil få minutters skylling være tilstrekkelig.
• Ved eksponering for mindre vannløselige produkter, som oljebasert husmaling og white spirit trengs noe lenger skylletid, opp mot 15 minutter.
• Kjemikalier har ulik evne til å penetrere hornhinnen. Mens alkohol holder seg på overflaten og kan gi overfladiske corneasår, vil ammoniumhydroksid kunne penetrere cornea nærmest umiddelbart. Stoffer som penetrerer trenger lenger skylletid enn de som holder seg på overflaten.
• En del stoffer er klassifisert som irriterende, men har likevel svært høy eller lav pH. Ved slike produkter, som har pH under 2 eller over 11,5, anbefales skylling i 15-30 minutter.

Skylletidene er satt ut fra erfaring og generell kjemikaliekunnskap, er ikke dokumentert i litteraturen og må brukes med skjønn. Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Det anbefales øyeundersøkelse av pasienter etter skylling i disse tilfellene:

• Ved etsende eller potensielt etsende produkter
• Ved sterkt irriterende produkter og symptomer etter skylling
• Ved lett irriterende produkter og vedvarende symptomer eller symptomer som forverres

Historikk:
Utarbeidet 2012.
Sist vurdert 2016.