Giftinformasjonen
Brannslukningsapparater (pulver) - behandlingsanbefaling ved forgiftning
Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2017.
Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.
De vanligste brannslukningsapparatene i de norske hjem er ABC, tidligere kalt ABE, og BC pulverapparater. ABC-pulver består av ammonium dihydrogenfosfat og ammoniumsulfat. BC-pulver kan bestå av natriumbikarbonat, kaliumbikarbonat, kalsiumkarbonat og urea. Begge pulvertyper kan også inneholde metallstearater (eks. magnesium, aluminium), silikoner og fyllstoffer (eks. talkum). Pulverkornene gir en stor overflate som vil binde opp frigjort varme fra brannen og stanse forbrenningsprosessen.
Det finnes flere andre brannslukningsapparater som inneholder skum eller gass, men disse omtales ikke her. Kontakt Giftinformasjonen ved spørsmål vedrørende slike produkter.
Toksisitet
Pulveret i brannslokningsapparatene inneholder større mengder ammonium dihydrogenfosfat, og virker lett irriterende og uttørrende på slimhinner, øyne og luftveier.
Ved direkte eksponering mot ansiktet eller selvskading er det økt risiko for å få pulver langt ned i luftveiene, da brannslukningsmiddelet består av svært små pulverkorn (<40µm). Irritasjonen kan gi hevelse i bronkiene. Ammonium dihydrogenfosfat kan tas lett opp av lungevevet og føre til elektrolyttforstyrrelser (hyperfosfatemi og hypokalsemi). Sekundært til elektrolyttforstyrrelsene er det i enkelte kasus sett fosfatnefropati, akutt nyresvikt, alvorlig hypokalsemi, ventrikulære takykardier og kramper.
Symptomer og kliniske tegn
- Uhell med brannslukningspulver kan gi lett irritasjon fra øyne, slimhinner, nese og luftveier. Lette GI-symptomer kan forekomme. De fleste pasienter kan observeres hjemme. Ved kraftige respirasjonssymptomer skal lege oppsøkes.
- Ved massiv eksponering eller selvskading kan alvorlige kliniske tegn oppstå. Respirasjonsvansker, lungeødem, ARDS, elektrolyttforstyrrelser med sekundære komplikasjoner og metabolsk acidose kan da forekomme.
Supplerende undersøkelser
Laboratorieanalyser:
Ved selvskading eller massiv eksponering følges elektrolytter (spesielt fosfat og kalsium), nyrefunksjonsprøver, blodgass, EKG og røntgen thorax. Merk at røntgen kan være normal på dag 1, men vise infiltrater senere i forløpet (fra dag 2 og utover).
Overvåking og behandling
Behandlingen er symptomatisk.
- Øyne/hud: Skyll til partikkelrester er fjernet.
- Inntak: Skyll munnen og gi litt drikke.
Ved selvskading eller massiv eksponering:
- Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.
- Ved nylig inntak med større mengde pulver kan ventrikkeltømming vurderes, men dette er sjelden aktuelt.
- Elektrolytter og syre-base status følges og korrigeres ved behov.
- Ved kraftig respirasjonsbesvær kan bronkoskopi med bronkoalveolær skylling vurderes.
Sentrale referanser
- Senthilkumaran S, Meenakshisundaram R, Balamurgan N et al. Fire extinguisher: an imminent threat or an eminent danger? Am J Emerg Med 2012; 30: 515.e3-515e5.
- Lin C, Chen H, Chang K et al., Metabolic disarray after fire extinguisher powder ingestion. Kidney Int. 2009; 75: 993-4.
- Loschiavo S, Sangalli B, Tarabar A et al., Para-suicide by Fire (Extinguisher). Clin Toxicol 2015; 53: 693.
- Beitland S, Stokland O, Skaug V et al., Inhalation of fire extinguisher powder. Euro J Trauma 2006; 32: 286-91.
- Doyon S, McGrath JM. Hyperphosphatemia and cardiac arrest following inhalation of a dry chemical fire extinguisher. Clin Toxicol 2003; 41: 657.
Relevante søkeord:
Brannslukningsapparat, brannslukningsapparater, brannslukningspulver, brannslukkingsapparat, brannslukkingsapparater, brannslukkingspulver, ABC, BC, ABF, AF, pulverapparat, pulverslukker, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon
Historikk:
Utarbeidet 2017