Giftinformasjonen

22 59 13 00

Hydrogensulfid, H2S - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Skriv ut

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2019.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Høye konsentrasjoner av hydrogensulfid (H₂S) kan raskt forårsake bevisstløshet og kollaps ("knockdown") innen 1 - 2 åndedrag, og krever øyeblikkelig og aggressiv behandling. Effektiv antidot finnes ikke. Symptomatisk behandling og støttebehandling er hovedprinsippene.

Det er liten risiko for kontaminering og sekundærforgiftning av redningspersonell ved kontakt med eksponert pasient, men redningspersonell har omkommet under redningsarbeid innendørs uten oksygentilførsel. Sterk lukt kan komplisere behandling og forårsake engstelse, så fjerning av klær på eksponerte anbefales.

Hydrogensulfid (H₂S) er en fargeløs, irriterende og systemtoksisk gass med en karakteristisk lukt av "råtne egg". Evnen til å lukte gassen forsvinner ved økende konsentrasjoner, og således er lukt upålitelig til vurdering av tilstedeværelse av gass og varsling av eksponering.

Gassen dannes ved bakteriell nedbryting av organisk materiale under anaerobe forhold, og kan finnes i kloakk, gjødsel og i fiskebåter hvor fisk ikke lagres i kjølerom. Naturlig finnes hydrogensulfid bl.a. i vulkangasser, naturgasskilder, sumper og i gruver. Hydrogensulfid dannes også som biprodukt i mange industrielle prosesser, for eksempel oljeraffinering, treforedling, produksjon av tungtvann og garving.

H₂S er tyngre enn luft, og legger seg langs bakken eller i kjellere og nedgravinger. Gassen er brennbar under dannelse av svoveldioksid (SO₂), og kan være eksplosiv ved blanding med luft i høye konsentrasjoner. H₂S utgjør den viktigste bestanddelen i gjødselgass (som også kan inneholde ammoniakk, metan, karbonmonoksid mv). Forgiftning med H₂S skyldes vanligvis arbeidsulykker, som ved tømming av gjødselkjellere i landbruket, men spesielt i Japan og USA er hjemmelaget hydrogensulfid brukt til selvmordsforsøk.

Toksisitet

Virkningsmekanisme

Hydrogensulfid absorberes raskt via lungene og gir forgiftning via flere mekanismer.
De to viktigste er:

Hemmer cellulær respirasjon: Forgiftning med hydrogensulfid ligner forgiftning med cyanid (HCN) og karbonmonoksid (CO) ved at gassen hemmer cytokrom-c oksidase i elektrontransportkjeden i mitokondriene. Dette fører til at cellene ikke kan benytte oksygen og produsere ATP. Cellene går over til anaerob metabolisme med produksjon av melkesyre (laktacidose).
Lokalirrirerende effekt: Hydrogensulfid er en irriterende gass og kan forårsake lesjoner i cornea og i luftveiene, eventuelt toksisk lungeødem.

Toksiske doser

Ca 0,05 ppm: Nedre grense for lukt («råtne egg»).
< 10 ppm: Inhalasjon av 2-10 ppm hydrogensulfid i 15-30 min påvirker ikke lungefunksjonen hos friske personer.
> 10 ppm: Lettere øyeirritasjon og milde symptomer fra luftveiene.
> 50 ppm: Varierende grad av kvalme, rennende øyne, konjunktivitt, hodepine, sår hals og hoste. Redusert oksygenopptak ved arbeid.
> 150-250 ppm: Lukt forsvinner (lukttretthet), alvorlig irritasjon av øyne med risiko for corneaskade. Fare for lungeødem, CNS - og sirkulasjonspåvirkning.
> 500 ppm: Høy mortalitet ved eksponeringer lenger enn 30min.
> 800 ppm: Bevisstløshet, respirasjonsstans og kollaps innen 1-2 åndedrag. "Knock-down" effekt. Dødelig etter kort tids eksponering.

Vær oppmerksom på at lukt er upålitelig til varsling av eksponering.

Dødsårsak

Primær dødsårsak er cerebral hypoksi, oftest forutgått av hjertestans.

Risikofaktorer

Lunge- og hjertesykdom.
Astma. Astmatikere viser tegn til bronkial konstriksjon etter 2 ppm i 30 min.

Kriterier for sykehusinnleggelse

Personer med symptomer/tegn på systemisk forgiftning, som nedsatt bevissthet eller ved respirasjonsproblemer.
Personer med lunge- eller hjertesykdom skal ha en lavere terskel for å innlegges sykehus.
Gravide, lav terskel for innleggelse, basert på et «føre var» prinsipp.

Kan ses an hjemme

Personer uten risikofaktorer (se over) med forbigående, lette irritasjonssymptomer eller mild hodepine og svimmelhet. Personene må holde seg i ro og unngå fysiske anstrengelser de første timene.

Symptomer og kliniske tegn

Inhalasjon

Inhalasjon av hydrogensulfid er vanligste eksponeringsvei. Lave konsentrasjoner er irriterende og kan forårsake rhinitt, faryngitt, hoste, heshet og pustebesvær. Høye konsentrasjoner kan gi mer alvorlige komplikasjoner som lungeødem og eventuelt respirasjonsstans. Bevisstløshet og kollaps ("knockdown") kan allerede inntre innen 1 - 2 åndedrag ved høye konsentrasjoner.

Lett forgiftning

Hodepine
Uro
Svimmelhet
Brekninger
Lokal irritasjon/svie i øvre luftveier
Lokal irritasjon/svie i øyne

Alvorlig forgiftning

Raskt innsettende koma ("knockdown")
Kramper
Metabolsk acidose
Muskelparalyse
Hjerte/kar: takykardi, bradykardi, hypotensjon, brystsmerter (iskemi/hjerteinfarkt), arytmier
Respirasjonssvikt
Sirkulasjonssvikt

Øyne

Lave konsentrasjoner kan gi irritasjon og ubehag.
Ved økt konsentrasjon oppstår en brennende følelse, kløe, rennende øyne, konjunktivitt og corneaskade.
Typisk er at den eksponerte opplever "gas eye", hvor den ser fargede ringer rundt lyskilder.

Hud

Kan forårsake intens hudirritasjon.
Hudopptak er ubetydelig og anses ikke å være av betydning for systempåvirkning.
Eksponering av hydrogensulfid lagret som væske under trykk kan gi frostskader.

Supplerende undersøkelser

Laboratorieanalyser/undesøkelser

Syre-base status, elektrolytter, hjertemarkører og EKG kan være aktuelt.
Spesifikk analyse av sulfid i blod har ingen verdi i behandlingen av akutt forgiftning.
Påvisning av tiosulfat i urinen kan brukes som en indikator på eksponering over tid, men har begrenset verdi.

Overvåkning og behandling

Fjerning av personer fra eksponeringskilde, symptomatisk behandling og støttebehandling er hovedprinsippene. Effektiv antidot finnes ikke (for diskusjon se under punkt "Antidot" nedenfor).

Inhalasjon

På ulykkesstedet

Avbryt eksponering/fjern person raskt fra eksponering.
NB! Redningspersonell som skal inn i området med hydrogensulfid, må ha verneutstyr (oksygen/pressluft) og beskytte slimhinner for å hindre at de blir eksponert.
Frisk luft. Ved full bevissthet, strikt hvile i bekvem halvsittende stilling.
Om bevisstløs: Gi livreddende førstehjelp. Det er liten risiko for kontaminering og sekundærforgiftning av redningspersonell. Dekontaminering av pasienten er ikke nødvendig for å beskytte personell, selv ved munn til munn.
Gi oksygen på ulykkesplassen til alle med symptomer. Intubasjon og assistert ventilering med 100 % oksygen ved bevisstløshet.
Ved kun symptomer på luftveisirritasjon, se Irriterende gasser- behandlingsanbefaling ved forgiftning.
Lav terskel for innleggelse i sykehus for personer som har hatt klinikk på forgiftning eller respirasjonsproblemer, eller er i risikogruppe. Se Kriterier for sykehusinnleggelse.

På sykehus

Ingen effektiv antidot finnes.
Oksygentilførsel.
Vurder korreksjon av metabolsk acidose (natriumhydrogenkarbonat)
For eventuell dekontaminering og behandling av hud og øyne, se under "Hud". og "Øyne" nedenfor.
Overvåk med hensyn på bevissthet, respirasjon, kramper, tegn til lungeødem, sirkulasjons- og hjertesymptomer, syre-base status og elektrolytter.
Symptomatisk behandling.

Øye

Fjern kontaktlinser og foreta øyeskylling. Skyll øyne i minst 5 minutter.
Ved alvorlige reaksjoner og ved fortsatt smerte/irritasjon etter øyeskylling, kontakt øyelege for nærmere vurdering.

Hud

Spyl med vann og vask eventuelt med såpe og vann.
Dekontaminering er ikke nødvendig for å beskytte helsearbeidere/redningsarbeidere. Men sterk lukt kan komplisere behandling og forårsake engstelse, så fjerning av klær og skylling anbefales.

Observasjonstid

Pasienter bør observeres i minst 4-6 timer etter eksponering. Asymptomatiske pasienter kan etter dette sendes hjem med råd om å returnere om symptomer skulle oppstå.
Personer med milde symptomer/tegn (fravær av CNS-effekter, ingen acidose og eventuelt bare lett irritasjon fra luftveier) etter observasjon i 4-6 timer etter eksponering, har liten risiko for å utvikle lungeødem.
Alvorlige tilfeller bør observeres i flere timer med tanke på risiko for utvikling av lungeødem eller kardiovaskulære komplikasjoner.

Antidot

Det finnes ingen god antidot.
Methemoglobindannere (nitritter), hyperbar oksygenbehandling og kobalamin har vært studert som antidot. Effekt av behandlingene er lite dokumentert og anbefales derfor ikke.

Kontakt eventuelt Giftinformasjonen for ytterligere diskusjon.

Sentrale referanser

Caravati EM. Hydrogen Sulfide. I: Dart R, red. Medical Toxicology. 3 utg. Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins; 2004. s. 1169-73.
Guidotti TL. Hydrogen sulfide: Advances in understanding human toxicity. International Journal of Toxicology 2010;29(6):569-81.
Hansell A, Oppenheimer C. Health hazards from volcanic gases: a systematic literature review. Archives of Environmental Health 2004;59(12):628-39.
Holstege CP, Kirk MA. Cyanide and Hydrogen Sulfide. I: Hoffman RS, Goldfrank LR, Howland MA, Lewin NA, Nelson LS, red. Goldfrank's toxicologic emergencies. 10 utg. New York: McGraw-Hill Education; 2015. s.1606-1609.
Munday SW. Hydrogen sulfide. I: Olson KR, red. Poisoning & drug overdose. 7.utg. New York: McGraw-Hill Education; 2018. s. 271-272.
Hydrogen sulphide. [Toxbase]. UK: [oppdatert februar 2019; lest 13.mai 2019]. Tilgjengelig fra: https://www.toxbase.org/
Hydrogen sulphide. I [Micromedex,Poisindex]. Oslo: [oppdatert 1.februar 2019; lest juni 2019]. Tilgjengelig fra: https://www.micromedexsolutions.com/micromedex2/librarian/ssl/true

Relevante søkeord: Intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon, hydrogensulfid, H2S, H₂S, gjødselsgass, råtten fisk, kloakk

Historikk
Utarbeidet 2012
Revidert 2019