Nitrøse gasser - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Toksisitet

Virkningsmekanisme

Dette er gasser med lav vannløselighet («tørre» gasser) og de reagerer og irriterer mye mindre i øvre luftveier enn de fleste andre irriterende gasser. De kommer dypt ned i luftveiene (bronkioler og alveoler) og øker risikoen for alvorlige komplikasjoner, som lungeødem. Latenstiden kan være mange timer.

Toksiske doser

Toksisk dose avhenger blant annet av konsentrasjon og eksponeringstid. Nøyaktig hvilke konsentrasjoner og eksponeringstider som må til for å få en akutt forgiftning er usikkert. 20 ppm er satt som IDLH (immediately dangerous to life or health) av NIOSH (National Institute for Occupational Safety and Health).

Alvorlige og letale akutte forgiftninger er blant annet sett etter søl med salpetersyre, i siloer (silogass) og i innendørs ishaller (avgasser fra isbehandlingsmaskiner).

Symptomer og kliniske tegn

Initialt kan man se irritasjonssymptomer fra øvre luftveier, men disse kan være beskjedne eller fraværende. Forgiftningen kan likevel få et alvorlig forløp. Irritasjonssymptomer fra nedre luftveier kan komme gradvis og latenstiden fra eksponeringen til lungeødem utvikles kan være lang (men vanligvis mindre enn 24 timer).

Det foreligger en risiko for kroniske lungeforandringer og lungefunksjonsnedsettelse etter en akutt eksponering. Dette ses i hovedsak hos personer som har hatt moderate til alvorlige luftveissymptomer.

Supplerende undersøkelser

Laboratorieanalyser

Initiale prøver:

• Klinisk undersøkelse, spesielt med hensyn på svelg og luftveier/lunger.
• Blodgasser (arteriell).
• Pulsoksimetri. 
• Lungerøntgen.
• Hematologi/blodstatus og serum-elektrolytter.

Eventuelle tilleggsprøver:

• Lungefunksjonstester: Spirometri eller PEF kan vurderes, også i akuttstadiet.
• Laryngoskopi, nasofaryngoskopi eller bronkoskopi kan vurderes.
• CT, spesielt ved kroniske forandringer.

Overvåkning og behandling

• Personer uten symptomer fra luftveiene hvor det ikke er mistanke om stor eksponering: 
  • Initialsymptomene kan være ubetydelige ved lave konsentrasjoner, derfor bør pasienter observeres på legevakt eller sykehus i ca. 12 timer. Ved normale funn (røntgen, blodgasser) og ingen symptomer etter endt observasjonstid kan pasienten sendes hjem med beskjed om å ta ny kontakt dersom symptomer oppstår. De skal samtidig unngå trening eller tilsvarende aktiviteter i minst 24 timer.
  • Utvid observasjonstiden på legevakt/sykehus til 24 timer dersom det ikke er mulighet for røntgen.
• Personer som har eller har hatt symptomer, eller der det er mistanke om en stor eksponering (høy konsentrasjon eller lang tid):
  • Observasjon/overvåkning på sykehus i minst 24 timer.

Behandlingen er symptomatisk, se behandlingsanbefalingen for irriterende gasser.

Sentrale referanser

1. Karlson-Stiber et al. Toxisk pneumonit hos ishockeyspelare. Läkartidningen 1996;93(43):3808-12
2. Rosenlund, M et al. A 5-year follow-up of airway symptoms after nitrogen dioxide exposure in an outdoor ice arena. Archives of Environmental Health 2004;59(4):2013-7
3. Hajela, R et al. Fatal pulmonary edema due to nitric acid fume inhalation in three pulp-mill workers. Chest 1990;97(2):487-9
4. Lyngtveit, T. Gassfaren ved ensilering. Hefte utgitt juni 1987 av Statens fagtjeneste for landbruket.
5. Hortemo, S., Langaker, O. "Silofyllersykdommen". Tidsskr. Nor. Lægeforen 1983;103:1330-1.
6. http://www.cdc.gov/niosh/npg/npgd0454.html

Se også referanseliste i behandlingsanbefalingen for irriterende gasser.

Relevante søkeord:
Nitrøse gasser, nitrogendioksid, nitrogenoksid, nitrogenoksider, NOX, NOX-gasser, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Utarbeidet 2014.