Petroleumsdestillater, alifatiske - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Peroralt

Virkningsmekanisme

Tyntflytende alifatiske hydrokarboner kommer lett over i luftveiene ved svelging. Her løser de opp de overflateaktive stoffene i lungene. Dette gir kollaps av alveolene i tillegg til direkte lungekapillærskade.

Toksisitet

• Selv små mengder petroleumsdestillater kan gi luftveisplager ved aspirasjon, både hos barn og voksne.
• Brekninger/oppkast øker faren for aspirasjon.

Observasjon hjemme

• Dersom pasienten er asymptomatisk eller kun har hatt lett, kortvarig og enkeltstående hoste/harking eller milde mage/tarm-plager anbefales observasjon hjemme i 6 timer.
• Brekninger skal ikke fremkalles.

Til lege/sykehus

• Alle symptomatiske pasienter (hoste, mer enn 1-2 brekninger, kvelningsfornemmelser, letargi, feber) skal vurderes av lege eller observeres på sykehus.
• Ved uttalte respirasjonssymptomer gis oksygen under transporten.
• Store inntak skal til sykehus.

Symptomer og kliniske tegn

• Personer som har aspirert viser vanligvis kliniske tegn (hoste, kvelningsfornemmelse, brekninger) innen 30 minutter etter inntaket. 
• Pasienter uten symptomer 6 timer etter eksponering utvikler meget sjelden alvorlige komplikasjoner.
• Lette plager fra mage/tarm (magesmerter, kvalme, oppkast) er vanlig og oftest forbigående. Oppkast øker faren for aspirasjon.
• Luftveisplager (takypné, hypoksi, utvidelse av neseborene/«nasal flaring», bruk av aksessorisk respirasjonsmusklatur, cyanose og bronkospasme) indikerer oftest aspirasjonspneumoni.
• Tidlig feber er vanlig ved lett hydrokarbon-pneumoni («kjemisk pneumoni») selv uten bakteriell infeksjon.
• Leukocytose med venstreforskyvning er vanlig de første 24-48 timene sekundært til kjemisk pneumoni.
• CNS-fenomener (svimmelhet, koma og hyporefleksi) er trolig sekundært til hypoksi ved aspirasjonspneumoni.
• Akutt nyre- og levertoksisitet er sjelden.

Overvåkning og behandling

Dekontaminering

• Ventrikkeltømming øker risikoen for aspirasjon og anbefales vanligvis ikke. Absorpsjon og systemisk toksisitet er dessuten liten.
• Kull bindes i liten grad til petroleumsdestillater og anbefales ikke.
• Ved inntak av svært toksiske tilsetningsstoffer (for eksempel tungmetaller, pesticider) eller ved blandingsforgiftninger som kan gi systemtoksisitet i tillegg til aspirasjonsrisiko, kan ventrikkelaspirasjon med en tynn nasogastrisk tube vurderes. Dette gjelder også ved inntak av ekstremt store mengder. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Overvåkning

• Observasjon på sykehus i minst 24 timer for alle symptomatiske pasienter. Luftveisplager når maksimum 24-48 timer etter eksponering.
• Alle pasienter med symptomer/tegn fra luftveier skal monitoreres med arteriell blodgass og/eller pulsoksimetri.
• Kontroller infeksjonsparametre og elektrolytter. 
• Hos pasienter med uttalte symptomer anbefales EKG. Vurder kontroll av nyre/leverparametre (urea, kreatinin, transaminaser, ALP, bilirubin, INR) og urin.
• Væskebehandling begrenses til å erstatte væsketap for å unngå å utløse non-kardiogent lungeødem.
• Røntgen thorax tas av alle symptomatiske pasienter, men ikke tidligere enn 2 timer etter inntak.

Symptomatisk behandling

• Pasienter med respirasjonssymptomer skal ha oksygen og intravenøs tilgang.
• Glukokortikoider er vanligvis ikke indisert og kan øke faren for bakteriell infeksjon, men vurderes alltid ved uttalt kjemisk pneumoni og luftveisobstruksjon.
• Profylaktisk antibiotika er ikke indisert.
• Bronkospasmer kan behandles med ikke-kardioselektive bronkodilatorer (albuterol, salbutamol). Unngå betaadrenerge katekolaminer (dopamin, adrenalin, isoprenalin) om mulig da petroleumsdestillater kan sensibilisere myokard slik at arytmier utløses.
• Intubasjon og respiratorbehandling vurderes etter vanlige retningslinjer. ECMO (Extra Corporeal Membrane Oxygenation) kan i sjeldne tilfelle bli nødvendig ved utbredt kjemisk pneumoni.
• Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Hud

Virkningsmekanisme

Hudskaden kommer av irritasjonseffekt og avfetting av fettlaget i stratum corneum.

Toksisitet

• Skadedybden avhenger av eksponeringsvarighet og konsentrasjonen av stoffet.
• Overfladisk skade er mest vanlig.
• Lang eksponeringstid kan gi dermatitt og dyp hudskade.

Symptomer og kliniske tegn

• Hudirritasjon med erytem, blemmer, kløe og betennelse.

Overvåkning og behandling

• Fjern klær raskt og vask hud med såpe og (lunkent) vann.
• Ved uttalte hudskade/irritasjon til lege/sykehus. Konferering med regional hudavdeling kan være nyttig for eventuell etterbehandling (salve/kompresser) eller ved tvil om innleggelse.

Øye

Toksisitet

• Irriterende for øyet.

Symptomer og kliniske tegn

• Forbigående irritasjon/overfladisk skade av cornea med smerte, svie, ubehag, fotofobi og rødhet kan forekomme.

Overvåkning og behandling

• Skyll med (lunkent) vann i minst 15 minutter. Ved vedvarende irritasjon til lege/sykehus.

Inhalasjon

Toksisitet

• Irriterende for slimhinner.
• Ved innånding av aerosoler er det risiko for utvikling av kjemisk pneumoni.

Symptomer og kliniske tegn

• Inhalasjon av damp kan gi respirasjonssymptomer.
• CNS-symptomer (hodepine, kvalme, svimmelhet, forvirring, CNS-depresjon) er oftest sekundært til hypoksi.
• Sniffing (misbruk) forekommer sjeldent og gir vanligvis ikke kjemisk pneumoni. Sniffing av alifatiske hydrokarboner gir vanligvis ikke rus slik som aromatiske hydrokarboner (som for eksempel toluen).

Overvåkning og behandling

• Fjern pasienten fra kilden. Frisk luft/hvile, eventuelt oksygen.
• Ved respirasjonssymptomer eller CNS-depresjon til legevakt/sykehus for observasjon i 8-12 timer etter eksponering.

Injeksjon

Toksisitet

• Ved injeksjon anbefales sykehusinnleggelse pga risiko for alvorlige komplikasjoner.
• Små mengder intravenøs injeksjon kan gi alvorlig kjemisk pneumoni.
• Injeksjon i bløtvev gir lokal skade/nekrose (irritasjon), men sjelden systemisk toksisitet.

Symptomer og kliniske tegn

Intravenøs injeksjon

• Intravenøs injeksjon påvirker hovedsakelig hjerte, lunger, nyrer og CNS, og gir vanligvis ikke hudskade/nekrose, bortsett fra ved ekstravasal injeksjon.

Intramuskulær/subkutan injeksjon

• Intramuskulær/subkutan injeksjon gir vanligvis skade ved injeksjonsstedet (smerte, hevelse, erytem, indurasjon, nedsatt bevegelighet og hudnekrose) som sprer seg utover, med varierende grad av sekvele.
• Feber og leukocyttose er vanlig og ikke nødvendigvis relatert til infeksjon.
• Krepitasjon, hudnekrose, neurovaskulært avvik og kraftig smerte er ofte fulgt av senkomplikasjoner.

Injeksjon under høyt trykk

• Ved injeksjon under høyt trykk kan det være ingen eller få symptomer tidlig i forløpet, men kraftig hevelse og smerte kan utvikles innen få timer.

Overvåkning og behandling

• Observasjon i minst 48 timer på sykehus.
• Ved intramuskulær/subkutan injeksjon anbefales rensing av sår/innstikk, tetanus-profylakse, elevasjon, immobilisering av affisert ekstremitet, samt profylaktisk antibiotika intravenøst. Ved infeksjon må man sikre antibiotikadekning mot gule stafylokokker, især hos disponerte (diabetes, misbrukere). 
• Røntgen/ultralyd kan benyttes for vurdering av skaden. Langvarig behandling er ofte nødvendig, ofte minst 2 ukers sykehusopphold. Tidlig kirurgisk revisjon er nødvendig når konservativ behandling ikke er tilstrekkelig (vedvarende feber, økt leukocyttose, forverring smerte) og/eller det oppstår lokale komplikasjoner.
• Ved injeksjon under høyt trykk bør det være lav terskel for kirurgisk revisjon av innstikksted. Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Sentrale referanser

1. Amato et al. Hydrocarbon and halogenated hydrocarbons. I: Critical Care Toxicology, Philadelphia, PA: Elsevier Mosby,2005:881-7.
2. Lewander et al. Petroleum distillates and plant hydrocarbons. I: Haddad and Winchester's clinical management of poisoning and drug overdose, Philadelphia: Saunders/Elsevier, 2007;4 ed:1343-6.
3. Gummin et al. Hydrocarbons. I: Goldfrank's toxicologic emergencies, New York: McGraw-Hill, 2006;8 ed:1429-46.
4. Wang RY. Hydrocarbons. I: Medical Toxicology, Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins, 2004;3 ed:1328-48.
5. Seymour et al. Assessment and management of acute poisoning by petroleum products. Hum Exp Toxicol 2001;20:551-62.
6. Klein et al. Hydrocarbon poisonings. Ped Clin North Am 1986;33:411-9.
7. Farahvash et al. Surgical approach to hydrocarbon injection in upper extremities: case series. Int J Surg 2009;7:382-6.
8. Rush et al. Skin necrosis and venous thrombosis from subcutaneous injection of charcoal lighter fluid (Naptha). Am J Emerg Med 1998;16:509-12.
9. Domej et al. Successful outcome after intravenous gasoline injection. J Med Toxicol 2007;3:173-7.
10. Greenberg et al. Atrial fibrillation after intravenous administration of gasoline. Am Heart J 1993;125:1438-9.
11. Layton et al. Gasoline injection. Clin Toxicol 1984; 21:409-12.

Relevante søkeord:
Petroleumsdestillater, alifatiske hydrokarboner, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon, bensin, parafin, tennvæske, grilltennvæske, smøreolje, lampeolje, diesel, fyringsolje, petroleumsprodukter, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Første gang utarbeidet 2013, mindre endringer 2021.