Forgiftninger

Giftinformasjonen

Etylmorfin - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2024.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Etylmorfin anvendes i hovedsak som hostedempende legemiddel, og gir i mindre grad CNS - og respirasjonsdepressiv enn morfin. Etylmorfin metaboliseres til morfin via CYP 2D6. Genetisk variasjon i CYP2D6 aktivitet bidrar til at mengde morfin vil variere fra person til person. Forgiftning gir klassisk opioidklinikk med miose, CNS- og respirasjonsdepresjon.

Toksisitet

Toksisk dose er ikke etablert. Polymorfisme i CYP2D6 bidrar til individuell variasjon i følsomheten for etylmorfin. Kronisk bruk gir toleranseutvikling.

Toksisk dose/kasus for etylmorfin, voksne:

  • Det er individuelle variasjoner og toleranseutvikling.
  • 1,5 mg/kg po til unge friske menn (n=10) ga kun lette symptomer med svimmelhet og lett trøtthet.
  • 120 mg po. fordelt på to doser i løpet av 3 timer gav lett til moderat forgiftning (voksne).
  • 250 mg po. til mann på 70 år ga moderat til alvorlig forgiftning.

Risikofaktorer

  • Små barn er mer følsomme enn friske voksne. Spedbarn (barn < 1 år) er spesielt følsomme.
  • Kombinasjon med alkohol eller andre CNS-depressive stoffer øker risiko for alvorligere forløp (særlig CNS- og respirasjonsdepresjon).
  • Eldre, svekkede og personer med obstruktiv lungesykdom (kols, astma) er mer følsomme.
  • Pasienter med høy CYP2D6 aktivitet, såkalte ultra rapid metabolisers, omdanner etylmorfin til morfin i større grad, og har større risiko for alvorligere symptomer/tegn.

Symptomer og kliniske tegn

Spesifikt for etylmorfin:

  • Etylmorfin kan gi histaminfrigjøring med vasodilatasjon og hypotensjon. Dette gir flushing, hudkløe, hevelser i ansikt, eventuelt også i andre hudområder. Slike hudreaksjoner indikerer større inntak.
  • Hos barn kan eksitasjon, tremor og motorisk uro være fremtredende.

I tillegg gir etylmorfin klassiske opioidklinikk:

Lett forgiftning

  • Letargi
  • Kvalme, brekninger, nedsatt GI motilitet, magesmerter
  • Miose er vanlig

Moderat forgiftning (i tillegg til klinikk nevnt over)

  • Koma
  • Respirasjonsdepresjon 

Alvorlig forgiftning (i tillegg til klinikk nevnt over)

  • Apnè eller respirasjonsstans som kan komme plutselig
  • Hypotensjon, bradykardi, arytmier, sirkulasjonssvikt, hjertestans
  • Non-kardiogent lungeødem (kan også oppstå ved brå reversering med nalokson)
  • Kramper (barn spesielt utsatt)
  • Hypotermi og rabdomyolyse

Dødsfall skyldes i de fleste tilfeller respirasjonsstans.

Supplerende undersøkelser

  • Pulsoksymetri ved fare for forgiftning
  • Syre-basestatus (arteriell blodgass), elektrolyttstatus, CK

Overvåkning og behandling

  • Kull og ventrikkelskylling er sjelden aktuelt da nalokson raskt og effektivt reverserer symptomer/tegn.
  • Antidotbehandling: Nalokson iv. og ev. im. anbefales ved CNS- og respirasjonsdepresjon. Nalokson kan også gis diagnostisk ved koma av ukjent årsak
    • NB! Viktig at pasienten er adekvat ventilert før nalokson gis.
    • Anbefalt startdose er:
      • Voksne: 0,4 mg i.v.
      • Barn: Vanligvis 0,01 mg/kg i.v.
      • Vurder å gjenta dosen hvert 1.-3. minutt inntil normalisert ventilasjon.
      • Nalokson har en virketid på 1-4 timer. En intramuskulær injeksjon av 0,8 mg (voksne) kan gi forlenget effekt av antidoten, og kan gjentas. Nalokson kan også gis som kontinuerlig infusjon: 0,1-0,8 mg/t løst i isoton natriumklorid.
      • Nesespray: Til voksne 1 spray (hhv. 1,26 eller 1,8 mg i ett nesebor. Ved manglende respons etter 2-3 minutter gis samme dose i det andre neseboret. Dette er imidlertid mest aktuelt ved «kamerat-redning» blant heroinmisbrukere.
    • Ved bruk av nalokson er det viktig å ta hensyn til faren for å utløse abstinenssymptomer hos misbrukere. Vanligvis er det mulig å reversere respirasjonsdepresjon uten å utløse kraftige abstinenssymptomer ved å titrere seg fram, og ikke fullstendig reversere opioideffekten.
  • Vurder inntak av andre agens (ev. utvikling av hypoksisk hjerneskade) hvis antidot ikke gir tilstrekkelig effekt. Respiratorbehandling kan da bli aktuelt.
  • Overvåk respirasjon, bevissthetsgrad og sirkulasjon. Hjerteovervåkning anbefales ved etablert alvorlig klinikk.
  • Utvis forsiktighet med oksygentilførsel hos kroniske opioid-misbrukere (ofte med kols), da det kan svekke deres egenrespirasjon.
  • Hudreaksjoner som kløe, flushing og hevelser kan behandles med antihistaminer.
  • Symptomatisk behandling.

Observasjonstid

  • For pasienter som kun har hatt lette symptomer, og som ikke har blitt gitt antidot kan observasjonen avsluttes etter 4 timer. 
  • Om nalokson er gitt bør pasienten være symptomfri i 6 timer etter administrasjon av nalokson før observasjonen avsluttes.
  • I enkelte tilfeller har respirasjonspåvirkning kommet sent (8-12 timer etter inntak), men disse pasientene har hatt initiale symptomer. Symptomdebut er likevel normalt innen 2 timer, og varigheten av opioideffektene er ofte kort (6 timer).

Sentrale referanser

  1. Goldfranks Toxicologic Emergencies, Mc Graw Hill, Eleventh Edition 2019
  2. Toxbase Opioids, versjon updated 6/2022 www.toxbase.org
  3. Aasmundstad TA, XU BQ, Ripel A et al. Biotransformation and pharmacokinetic of ethylmorphine after a single oral dose. Br J Clin Pharmacol: 1995;39(6):611-620
  4. Haufroid V, Hantson P. CYP2D6 Genetic polymorphisms and their relevance for poisoning due to amfetamines, opioid analgesics and antidepressants. Clini toxicol. 2015;53(6):501-510

Relevante søkeord:
Etylmorfin, R05DA01, R05D A01, R05DA20, R05D A20, ethylmorphine, ethylmorfin, ethylmorphin, solvipect comp, cosylan, opioid, opioider, opiat, opiater, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Dokumenthistorikk:
Utarbeidet 2009
Revidert 2017
Sist revidert 2024