Forgiftninger

Giftinformasjonen

Kodein - behandlingsanbefaling ved forgiftning

 Fra Giftinformasjonen. Revidert 2024.

Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Kodein har lav affinitet for opioidreseptor sammenlignet med morfin. Kodein har liten effekt i seg selv, og utøver sin effekt vesentlig gjennom omdanning til morfin via CYP2D6. Forgiftninger med kodein gir klassisk opiatklinikk med miose, CNS- og respirasjonsdepresjon, samt allergiliknende hudreaksjoner. Vanligst tas kodein i kombinasjon med paracetamol, som må vurderes for seg.

Toksisitet

Toksisk dose for kodein varierer mye fra person til person. Noe av grunnen til dette er toleranseutvikling hos kroniske brukere, og individuell variasjon i dannelsen av morfin fra kodein via CYP 2D6. Fordi CYP2D6 er gjenstand for genetisk polymorfisme vil mengden morfin som dannes variere. Hos nord-europeere omdannes normalt 5-15 % av kodeindosen til morfin, men hos personer med høy aktivitet av CYP 2D6 kan mengden morfin være vesentlig høyere.

Toksisk dose for kodein

  • 1 mg/kg peroralt hos barn (1-6 år) kan gi symptomer/tegn.
  • > 5 mg/kg peroralt hos barn har gitt alvorlig forgiftning med respirasjonsstans.
  • 7-14 mg/kg peroralt hos voksne uten tilvenning kan være dødelig.

Risikogrupper og risikofaktorer

  • Barn er spesielt følsomme.
  • Eldre, svekkede og personer med obstruktiv lungesykdom (kols, astma) er mer følsomme.
  • CYP 2D6 ultra-raske omsettere (ca. 1 % av nordeuropeere, 20-30 % av afrikanere og arabere).
  • Kombinasjon med alkohol eller andre CNS-depressive stoffet øker risikoen for CNS- og respirasjonsdepresjon.
  • Nyresvikt kan gi risiko for akkumulering av aktiv metabolitt (morfin og morfin-6-glukuronid), og risiko for kronisk forgiftning.

Symptomer og kliniske tegn 

Spesifikt ved kodeinforgiftning

  • Allergiliknende reaksjoner med flushing, kløe, utslett og opphovning i ansikt og andre hudområder.
  • I sjeldne tilfeller anafylaktiske reaksjoner ved intravenøs administrering eller høye doser.
  • I tillegg gir kodein klassisk opiatklinikk.

Klassisk opiatklinikk

Lett forgiftning

  • Letargi
  • Kvalme, brekninger, nedsatt GI motilitet, magesmerter
  • Miose er vanlig

Moderat forgiftning (i tillegg til klinikk nevnt over)

  • Koma
  • Respirasjonsdepresjon 

Alvorlig forgiftning (i tillegg til klinikk nevnt over)

  • Apnè eller respirasjonsstans som kan komme plutselig
  • Hypotensjon, bradykardi, arytmier, sirkulasjonssvikt, hjertestans
  • Non-kardiogent lungeødem (kan også oppstå ved brå reversering med nalokson)
  • Kramper (barn spesielt utsatt)
  • Hypotermi og rabdomyolyse

Dødsfall skyldes i de fleste tilfeller respirasjonsstans.

Supplerende undersøkelser 

  • Pulsoksymetri ved fare for forgiftning.
  • Syre-base status (arteriell blodgass), elektrolyttstatus, CK.

Overvåkning og behandling

  • Kull og Ventrikkelskylling er sjelden aktuelt da nalokson raskt og effektivt reverserer symptomer/tegn.
  • Antidotbehandling: Nalokson iv. og ev. im. anbefales ved CNS- og respirasjonsdepresjon. Nalokson kan også gis diagnostisk ved koma av ukjent årsak.
    • NB! det er viktig at pasienten er adekvat ventilert før nalokson gis.
    • Anbefalt dose:
      • Voksne: 0,4 mg i.v.
      • Barn: Vanligvis 0,01 mg/kg i.v.
      • Vurder å gjenta dosen hvert 1.-3. minutt inntil normal respirasjon.
      • Nalokson har en virketid på 1-4 timer. En intramuskulær injeksjon av 0,8 mg (voksne) kan også gi forlenget effekt av antidoten, og kan gjentas. Nalokson kan også gis som kontinuerlig infusjon: 0,1-0,8 mg/t løst i isoton natriumklorid.
      • Nesespray: Til voksne 1 spray (hhv. 1,26 eller 1,8 mg) i ett nesebor. Ved manglende respons etter 2-3 minutter gis samme dose i det andre neseboret. Dette er imidlertid mest aktuelt ved «kamerat-redning» blant heroinmisbrukere.
    • Ved bruk av nalokson ta hensyn til faren for å utløse abstinenssymptomer hos misbrukere. Vanligvis er det mulig å reversere respirasjonsdepresjon uten å utløse kraftige abstinenssymptomer ved å titrere seg fram, og ikke fullstendig reversere opioideffekten.
  • Vurder inntak av andre agens (ev. utvikling av hypoksisk hjerneskade) hvis antidot ikke gir tilstrekkelig effekt. Respiratorbehandling kan da bli aktuelt.
  • Utvis forsiktighet med oksygentilførsel hos kroniske opioid-misbrukere (ofte med kols), da det kan svekke deres egenrespirasjon.
  • Overvåk respirasjon, bevissthetsgrad og sirkulasjon. Hjerteovervåkning anbefales ved etablert alvorlig klinikk.
  • Hudreaksjoner som kløe, flushing og hevelser kan forsøksvis behandles med antihistaminer.
  • Symptomatisk behandling.

Observasjonstid

  • Hos pasienter som kun har hatt lette symptomer og som ikke har blitt gitt antidot kan observasjonen avsluttes etter 4 timer. Hvis antidot er gitt, se punktet under.
  • Intravenøs injeksjon av nalokson reverserer normalt effekten av opioider i 20-90 min. Intramuskulær injeksjon gir normalt effekt i 2-3 timer. Ved bruk av nalokson bør pasienten være symptomfri i 4-6 timer etter siste dose før overvåkningen avsluttes. 

Sentrale referanser

  1. Goldfranks Toxicologic Emergencies, Eleventh Edition 2019
  2. Toxbase opioids versjon, updated 6/2022 www.toxbase.org
  3. Gasche Y, Daali Y, Fathi M. Codeine intoxication associated with ultrarapid CYP 2D6 metabolism, N Engl J Med 2004;351:2827-2831
  4. Muhlendahl KE, Scherf-Rahne B, Krienke EG et al. Codeine intoxication in childhood. The Lancet. 1976;2:303-5.

Relevante søkeord:
Kodein, N02AA59, N02A A59, Paralgin forte, Paralgin minor, Paralgin major, Pinex forte, opioid, opioider, opiat, opiater, R05DA04, R05D A04, R05DA20, R05D A20, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Dokumenthistorikk:
Utarbeidet 2009
Revidert 2017
Sist revidert 2024