Nikotin - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Toksisitet

Virkningsmekanisme

Nikotin virker på nikotinerge acetylkolinreseptorer, hovedsakelig i det autonome nervesystemet, og har samme virkning på cellene som nevrotransmitteren acetylkolin. I det sympatiske nervesystemet fins reseptorene i preganglionære synapser. I det parasympatiske nervesystemet fins reseptorene både i pre- og postganglionære synapser.

Initialt, eller ved lave doser, stimulerer nikotin nikotinreseptorer på de nevromuskulære endeplatene. Ved høyere doser vil nikotinreseptorene senere bli blokkert/desensitivisert, og muskelparalyse kan inntre. I tilfeller med svært høye doser kan den initiale stimuleringen utebli.

Toksiske doser

Det er lite informasjon og usikre toksiske grenser for nikotin. Varierende tilgjengelighet av nikotin i tobakksprodukter gjør det også vanskelig å vurdere dosen ved eksponeringer. I tillegg er det individuelle variasjoner på grunn av tilvenning og følsomhet.

Ren substans/løsning er svært toksisk, som for eksempel E-væske.

Tiltaksgrenser

Observasjon i hjemmet:

• Barn (1 år og oppover) som har spist en til to enheter vanlig snus, inntil to sigaretter eller seks sneiper/stumper kan vanligvis observeres hjemme.
• Inntak av nikotin i løsning (snus/sigaretter løst i væske/E-væske) kan gi raskere og mer alvorlige symptomer. Ring Giftinformasjonen.

Til lege/sykehus:

• Ved inntak utover tiltaksgrensen, se over.
• Ved mer enn lette symptomer og ved selvpåførte forgiftninger.

Tidsforløp

• Nikotin i løsning kan gi symptomer etter svært kort tid, allerede etter få minutter.
• Tobakk, løssnus og sigaretter vil ofte føre til brekninger og oppkast innen en time, ofte etterfulgt av spontan bedring.
• Porsjonsnus og andre nikotinpreparater vil kunne medføre brekninger/oppkast senere i forløpet, men vanligvis innen tre timer.

Symptomer og kliniske tegn

Det vanligste er milde og relativt raskt forbigående symptomer. I sjeldne tilfeller forekommer alvorlige forgiftninger som krever intensivbehandling. Dødsfall har forekommet.

Lett forgiftning:

• Kvalme, brekninger
• Blekhet
• Klamhet/kaldsvetting
• Svimmelhet
• Slapphet
• Hodepine

Moderat/alvorlig forgiftning:

• Økende grad av sirkulasjons- og hjertepåvirkning (takykardi/hjertebank, hypertensjon, arytmier, bradykardi, hypotensjon)
• Økende grad av CNS-påvirkning (sløvhet, eufori, agitasjon, somnolens, tremor, ukoordinerte bevegelser, muskelrykninger, kramper og koma)
• Økende grad av respirasjonspåvirkning (takypné, bradypné, bronkialsekresjon)

I mange tilfeller vil bare de tidlige stimulerende symptomene forekomme i forgiftningsforløpet. Ved mer alvorlige forgiftninger vil symptomene i større grad domineres av dempende effekter. Dødsfall skyldes som oftest respiratorisk kollaps (pga. muskelparalyse).

Supplerende undersøkelser

• Generelle blodprøver (inkludert elektrolytter, nyrefunksjon, blodglukose og CK)
• Blodgass (med laktat)
• EKG og vurder indikasjon for kontinuerlig EKG-overvåkning

Overvåkning og behandling

• Eventuelle tobakksrester i munnen fjernes, skyll munnen. Gi litt å drikke for å redusere mulig irritasjon av slimhinner.
• Kull og ventrikkelskylling er sjelden aktuelt siden nikotin kan føre til kvalme, oppkast, kramper og somnolens, som sammen øker risikoen for aspirasjon av mageinnhold. Ekstra forholdsregler må tas hvis dette vurderes. Kontakt Giftinformasjonen.
• Følg med på bevissthetsnivå, respirasjon (frekvens og oksygenmetning), væskebalanse og sirkulasjon.
• Ved fare for eller etablert moderat/alvorlig forgiftning følges blodtrykk og hjerterytme nøye. Vær spesielt oppmerksom på kramper.
• Symptomatisk behandling
  • Høyt blodtrykk (moderat) skal vanligvis ikke behandles (ved alvorlige forgiftninger kan dette etterfølges av hypotensjon)
  • Takykardi (moderat) skal vanligvis ikke behandles (ved alvorlige forgiftninger kan dette etterfølges av bradykardi).
  • Kramper behandles med benzodiazepiner, for eksempel diazepam. Ved manglende effekt kan fenobarbital eller propofol gis.
  • Uttalt bronkialsekresjon behandles med atropin i.v.
  • Antacida er kontraindisert fordi nikotin absorberes bedre i basisk miljø. Alkalinisering av urin har ikke dokumentert effekt og kan gi komplikasjoner som hypokalsemi og hypokalemi.

Sentrale referanser

1. Soghoian S. Nicotine. I: Nelson LS, Lewin NA, Howland MA, Hoffman RS, Goldfrank LR, Flomenbaum NE, red. Goldfrank's Toxicological Emergencies. 10. utg. McGraw-Hill; 2015:1138-42
2. McGuigan MA. Nicotine. I: Dart RC, Caravati EM, Whyte IM, Dawson AH, Seifert SA, Schonwald S et al., red. Medical Toxicology. 3. utg. Philadelphia: Lippincot Williams & Wilkins; 2004:601-4.
3. McGee D, Brabson T, McCarthy J, Picciotti M. Four-year review of cigarette ingestions in children. Pediatric Emergency Care 1995;1(11):13-6.
4. Appleton S. Frequency and outcomes of accidental ingestion of tobacco products in young children. Regulatory Toxicology and Pharmacology 2011;61(2):210-4.
5. Micromedex inc. Poisindex, Nicotine (22.06.20)

Relevante søkeord:
Tobakk, snus, porsjonssnus, skrå, sigar, sigarett, sigarillo, nikotin, N07BA01, N07B A01, E-væske, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Utarbeidet 2014.
Revidert 2020.