Forgiftninger

Giftinformasjonen

Topiramat - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2018.

Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Topiramat er et antiepileptikum, som terapeutisk virker ved å potensere GABA og hemme glutamat og Na-kanaler. Topiramat har også en viss effekt på karbonsyre anhydrase, som er viktig for utskillelse/reopptak av H+/HCO3- i nyrene.

Toksisitet

  • Begrenset erfaring med overdosering. Det er beskrevet få forgiftningskasus for topiramat.
  • Det kan synes som om forgiftningsforløpet blir mer alvorlig hos pasienter som ikke bruker topiramat terapeutisk.
  • Inntil dobbel terapeutisk dose under pågående behandling kan observeres hjemme.
  • Klinikk avgjør behandlingsnivå. Kontakt eventuelt Giftinformasjonen for vurdering av enkelttilfeller.

Barn:

  • 200 mg til gutt på 2 år ga lett forgiftning.

Voksne:

  • 4 g ga ingen forgiftning.
  • 6-12,5 g har gitt lett-moderat forgiftning.
  • 8 g og 20-103 g har gitt alvorlig forgiftning.

Eventuell medisinsk behandling kan ha påvirket utfallet av disse kasusene.

Symptomer og kliniske tegn

Vanligst er CNS-depresjon og andre symptomer og tegn fra nervesystemet.

  • Mage-tarm: Kvalme og oppkast.
  • Nevrologiske: Svimmelhet, nystagmus, mydriasis, taleforstyrrelser, agitasjon, forvirring, ataksi og CNS-depresjon varierende fra somnolens til koma. Gjentatte kramper (inkludert ikke-konvulsive) og status epilepticus.
  • Kardiovaskulære: Hypotensjon og breddeøkt QRS er sett i alvorlige tilfeller.
  • Andre: Metabolsk acidose (kan bli langvarig) og rabdomyolyse. Hypertermi er rappportert.

Supplerende undersøkelser

  • Følg væske/elektrolytter, syre-/basebalanse og nyrefunksjon.
  • Følg ev CK og myoglobin ved kramper.
  • EKG.
  • Det er ingen klar sammenheng mellom serumkonsentrasjon og terapeutisk eller toksisk effekt.

Overvåkning og behandling

  • Det finnes ingen antidoter.
  • Ved doser som krever innleggelse, bør man være forsiktig med å gi kull prehospitalt pga. fare for aspirasjon under transport (klinikk med CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
  • Ventrikkelskylling og medisinsk kull kan vurderes på sykehus. Kontakt eventuelt Giftinformasjonen for diskusjon.
  • Følg vitale parametre, kroppstemperatur, hjerterytme og bevissthetsnivå.
  • Behandlingen er symptomatisk:
    • Ved hypotensjon gis i første omgang intravenøs væske, eventuelt pressor ved behov.
    • Kramper behandles med diazepam intravenøst (voksne 5-20 mg, barn 0,1-0,5 mg/kg), eventuelt i gjentatt dosering.

Hemodialyse:

Topiramat fyller de teoretiske kriteriene for hemodialyse (lav molekylvekt, lav proteinbinding og lite distribusjonsvolum). Det er imidlertid ikke funnet kasus om dette i litteraturen.  På grunn av manglende erfaring, sannsynlig lav toksisitet og usikkerhet angående sammenhengen mellom serumkonsentrasjon og toksisitet, vil terskelen for ev hemodialyse være høy.

Hemodialyse kan eventuelt vurderes hos pasienter med alvorlig forgiftning der man ikke kommer til mål med annen behandling, og i situasjoner med redusert nyrefunksjon. De fleste av disse pasientene vil være hypotensive. I slike tilfeller er det kontinuerlig dialyse som eventuelt er aktuelt. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Observasjonstid:

Overvåkning kan sannsynligvis avsluttes etter 5 timer dersom pasienten ikke har hatt symptomer. Ved symptomer avgjør klinikk observasjonstidens lengde.

Sentrale referanser

  1. Chung AM, Reed MD. Intentional topiramate ingestion in an adolescent female. Annals of Pharmacotherapy 2004; 38(9): 1439-42.
  2. Smith et al. Topiramate overdose: a case report and literature review. Epilepsy and Behavior 2001; (2): 603-7.
  3. Lofton AL, Klein-Schwartz W. Evaluation of toxicity of topiramate exposures reported to poison centers. Human & Experimental Toxicology 2005; 24(11): 591-5.
  4. Fakhoury et al. Topiramate overdose: Clinical and laboratory features. Epilepsy and Behavior 2002; 3(2): 185-9.
  5. Racoosin. Safety of newer antiepileptic drugs. JAMA 2004;291(17):2074.
  6. Traub SJ, Howland MA, Hoffman RS, Nelson LS. Acute topiramate toxicity. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 2003; 41(7): 987-90.
  7. Lhatoo SD, Walker MC. The safety and adverse event profile of topiramate. Reviews in Contemporary Pharmacotherapy 1999; 10(3): 185-91.
  8. Faubion MD, Christman DS. Suicide Attempt following initiation of topiramate. American Journal of Psychiatry 2007; 164(4): 682-683.
  9. Brar et al. Acute mental status change with topiramate. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2005; 44(8): 725.
  10. Anand JS, Chodorowski Z, Wisniewski M. Seizures induced by topiramate overdose. Clinical Toxicology 2007; 45(2): 197.
  11. Giftinformationssentralen i Stockholm. Topiramat, 2009revidert 12/15.
  12. Topiramate in POISINDEX® System (electronic version). Truven Health Analytics, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.micromedexsolutions.com/ (cited: 01/24/2017).
  13. Wisniewski M, Lukasik-Glbocka M, Anand JS. Acute topiramate overdose - clinical manifestations. Clinical Toxicology 2009; 47(4): 317-320.
  14. Brent J, Burkhart K, Dargan P, Hatten B, Megarbane B, Palmer R, White  J. Second generation anticonvulsants: gabapentin, lamotrigine, levetiracetam, and topiramate In: Critical Care Toxicology. Diagnosis and management of the critically poisoned patient. 2. utgave. 2017: 1065-1081. Springer.

Relevante søkeord: Antiepileptika, topiramat, Topimax, N03A X11, N03AX11, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Dokumenthistorikk:
Utarbeidet 2009
Revidert 2018