Lukk Lukk
Sykdom og behandling
Legemidler
Forebygging og helsefremming
Oppslagsverk og databaser
Retningslinjer og veiledere
Akuttmedisin
Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring
Kunnskapsstøtte til kommunene
Logg inn
Forgiftninger

Giftinformasjonen

22 59 13 00

GHB - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Skriv ut

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2017.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.


Hovedproblemet ved overdoser med gammahydroksybutyrat (GHB) er raskt innsettende dypt koma (varighet få timer) og eventuelt bradyarytmi og respirasjonsdepresjon i tillegg. Behandlingen er symptomatisk. GHB er en endogen, kortkjedet fettsyre som virker på GHB-reseptoren og som partiell agonist på GABA-B-reseptoren. GHB fremstilles enkelt syntetisk og omsettes illegalt som rusmiddel, oftest i flytende form. GHB induserer REM-søvn, og natriumsaltet av GHB (Xyrem) kan brukes terapeutisk mot narkolepsi.

Gammabutyrolakton (GBL) er et industrielt løsemiddel som raskt omdannes til GHB etter absorpsjon. 1,4-butandiol (1,4-BD) omdannes i to steg til GHB via blant annet enzymet alkohol dehydrogenase. Toksisitet, klinikk og behandling av GBL og 1,4-BD er tilsvarende GHB.

Toksisitet

Toksiske doser

  • Individuell variasjon. Doser fra ca. 50 mg/kg GHB gir som regel koma. GHB-løsningenes konsentrasjon kan variere.
  • Brukerdose angis ofte som «en kork», som kan inneholde 0,5-5 gram GHB.
  • GHB har «smal terapeutisk bredde», og det er derfor lite som skiller en brukerdose fra en toksisk dose. Det er relativt vanlig at doser tatt i rushensikt gir utilsiktet overdose.
  • Pasienter som ikke er kontaktbare, bør observeres på sykehus.
  • Alle inntak hos barn bør følges opp på legevakt/sykehus.
  • GHB tas ofte i kombinasjon med alkohol eller andre rusmidler, og dette kan øke toksisiteten betydelig.
  • Vær oppmerksom på komplikasjoner forårsaket av raskt innsettende bevissthetstap, som traumer (eks. fallskader) eller aspirasjon. 
  • Dødeligheten av GHB-forgiftning for pasienter i sykehus er lav, trolig fordi stoffet oftest inntas i rusøyemed, sjelden i suicidal hensikt. Det er betydelig høyere risiko for komplikasjoner og dødsfall av GHB utenfor sykehus.

Symptomer og kliniske tegn

Raskt innsettende dypt koma (GCS 3) som varer i ca. 2-4 timer er karakteristisk ved GHB-overdoser; varighet over 4-6 timer er sjelden (halveringstid ca. 30 min).

  • Bevissthetsnivået kan fluktuere
  • Agitasjon og voldelig adferd, også ved oppvåkning
  • Brekninger med eventuell fare for aspirasjon
  • Bradyarytmi (ofte lett og forbigående)
  • Hypotensjon (ofte lett)
  • Myoklonus er mindre vanlig og kramper er sjelden
  • Ev. respirasjonsdepresjon
  • Pupillstørrelsen kan variere
  • Pasienten våkner ofte raskt opp til relativt klar tilstand

Abstinenssymptomer hos kroniske misbrukere av GHB oppstår raskt, ofte innen 3-6 timer etter siste GHB-dose. Klinikken kan ha raskt progresjon til en alvorlig tilstand, og det er derfor nødvendig å være oppmerksom på denne problemstillingen også ved akutte forgiftninger. Abstinens gir takykardi, hypertensjon, svette, tremor, hallusinasjoner (både syn og hørsel), forvirring, angst, uro, agitasjon og ev. delirium, psykose og kramper. Tilstanden kan være vanskelig å behandle/håndtere.

Supplerende undersøkelser

GHB kan påvises i plasma og urin. Serummålinger har imidlertid ingen plass i behandlingen.

Overvåkning og behandling

  • Komatøse pasienter observeres i stabilt sideleie.
  • Medisinsk kull og ventrikkeltømming er tilnærmet aldri aktuelt (rask absorpsjon og raskt innsettende bevissthetspåvirkning). Kan vurderes ved alvorlig blandingsforgiftning, og da etter intubasjon av pasienten.
  • Følg bevissthet, respirasjon, hjertefrekvens, blodtrykk, elektrolytter, blodglukose og syre/base-status.
  • Symptomatisk behandling
    • Intubering er vanligvis ikke indisert, men bør vurderes ved hypoventilasjon, hypoksemi, aspirasjon, fravær av svelgerefleks, etseskader i svelg (etseskader kan være forårsaket av alkalieforurenset løsning) eller alvorlig blandingsforgiftning.
    • Hypotensjon korrigeres ofte greit med væskebehandling.
    • Gi atropin 0,5 mg langsomt i.v. ved behandlingstrengende bradykardi.
    • Gi diazepam ved kramper.
    • Førstevalg ved agitasjon er diazepam.
  • Ved eventuell respiratorbehandling bør man være oppmerksom på den raske oppvåkningsfasen hvor pasienten kan ekstubere seg selv og påføres en aspirasjonspneumoni. Kortvarig behandling med propofol kan være gunstig i denne fasen for bedre å kunne styre ekstubasjonstidspunktet.
  • Som en hovedregel bør pasienten observeres i 6 timer etter symptomfrihet.

Sentrale referanser

  1. Corkery et al. Gamma hydroxybutyrate (GHB), gamma butyrolactone (GBL) and 1,4-butanediol (1,4-BD;BDO): A litterature review with a focus on UK fatalities related to non-medical use. Neurosci Biobehavior Rev 2015, vol 53, s 52-78.
  2. Zvosec DL et al. Gamme hydroxybutyrate (GHB) intoxication. UpToDate, mars 2016.
  3. Wood et al. Acute toxicology and withdrawal syndromes related to gamma-hydroxybutyrate (GHB) and its analogues gamma-butyrolactone (GBL) and 1,4-butanediol (1,4-BD). Drug Test Analysis 2011, vol 3, s 417-25.
  4. Schep et al. The clinical toxicology of gamma-hydroxybutyrate, gamma-butyrolactone and 1,4-butanediol. Clin Toxicol 2012, vol 50, s 458-70.

Relevante søkeord: GHB, xyrem, natriumoksybat, gammahydroksybutyrat, 4-hydrokybutyrat, flytende ecstasy, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon, gammabutyrolakton, GBL, butyrolakton, 1,4-butandiol, 1,4-BD, butandiol


Historikk:
Utarbeidet 2007
Revidert 2017