LSD (lysergsyredietylamid) - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Toksisitet

Virkningsmekanisme

Som andre klassiske psykedelika imiterer LSD signalstoffet serotonin i hjernen og binder seg til serotoninreseptorene. Ruseffekten skyldes hovedsakelig aktivitet ved serotoninreseptoren av subtype 2A, men aktivitet ved andre reseptorsubtyper, blant annet  2B og 2C, kan også spille en rolle. I motsetning til andre klassiske psykedelika imiterer LSD i tillegg signalstoffet dopamin,og virker ved dopaminreseptoren av subtype D2.

LSD gir også en sympatiskus-stimulerende effekt, og en svakt hemmende effekt på parasymptikus (antikolinerg effekt).

Toksiske doser

LSD har lav akutt toksisitet. LSD er en av de mest potente hallusinogenene vi kjenner. De fleste dødsfall kommer av traumerelaterte skader som et resultat av svekket dømmekraft og forvrengt virkelighetsoppfatning i påvirket tilstand, snarere enn toksiske effekter av stoffet.

Voksne

Brukerdoser

• 5-10 µg: "Mikrodoser", brukes som "smart drug" med hensikt å gi godt humør og fremme kreativitet og konsentrasjon
• 20-70 µg: Gir en mer stimulerende rus med hallusinasjoner og "psykedelisk" effekt
• 100-150 µg: Vanlig brukerdose for hallusinogen effekt
• Maksimal hallusinogen effekt oppnås oftest ved doser fra 100-1000 µg  

Barn

Informasjon om toksiske doser mangler.  

Eksponeringsveier

LSD administreres vanligvis peroralt som blotters (papirlapper med LSD). Andre mulige administreringsveier er intranasalt, parenteralt, sublingualt, røyking og inndrypping i øyne

Tidsforløp

Etter peroralt inntak inntrer ruseffekten etter 20-90 minutter og når sitt maksimale etter 2-4 timer. Pasienten vil normalt være symptomfri etter 8-12 timer.

Symptomer og kliniske tegn

Rus med LSD gir i hovedsak hallusinasjoner. Milde og ukompliserte somatiske symptomer preget av sympatomimetisk effekt (takykardi, hypertensjon, mydriasis, uro) og mild antikolinerg effekt (rød, varm og tørr hud, munntørrhet). Somatiske symptomer blir sjelden behandlingstrengende.  Det er kjent at LSD kan utløse psykose hos sårbare individer.  

Lett forgiftning/moderat forgiftning

• CNS: hallusinasjoner, svimmelhet, humørsvingninger, rastløshet, eufori, uro, blanding av ulike typer sansninger: f.eks se lyder, høre farger, smake berøringer ("synestesi")
• Hjerte/sirkulasjon: takykardi, hypertensjon (evt hypotensjon)
• GI: munntørrhet eller salivering, lette GI-symptomer
• Øye: mydriasis, lakrimasjon
• Annet: flushing, hyperrefleksi, rykninger, skjelvinger, muskelsvakhet, ataksi

Alvorlig forgiftning (sjelden)

• CNS:
  • Bad trip med f.eks. dysfori, agitasjon evt. med psykotiske trekk, frykt, forvirring, depresjon, panikk og paranoia
  • Redusert bevissthet ned til koma, men dette er sjeldent
  • Kramper
• Respirasjon:
  • Takypne, bronkokonstriksjon
  • Respirasjonsdepresjon kan komme sekundært til bevisstløshet

Andre sjeldent rapporterte symptomer

• Metabolsk acidose
• Hypertermi (kan komme sekundært til agitasjon og økt muskelaktivitet)
• Rhabdomyolyse og nyresvikt (kan komme sekundært til økt muskelaktivitet og kramper)
• Serotonergt syndrom (sjeldent)
• Malignt neuroleptikasyndrom (sjeldent)
• Leukocytose og koagulopati (sjeldent)

Supplerende undersøkelser

Følg bevissthetsgrad, blodtrykk, hjertefrekvens og kroppstemperatur. Ved alvorlige symptomer følg i tillegg elektrolytter, syre/base-status, CK, nyrestatus og evt. leverstatus.

Analyse av LSD

• LSD kan måles i plasma og urin.
• Analyse er kun aktuelt for å bekrefte eksponering.
• Korrelasjonen mellom konsentrasjon og toksisitet er dårlig.
• Falske positive utslag av LSD på urintester kan være et problem, blant annet pga. kryssreaktivitet med virkestoffet ambroxol.

Overvåkning og behandling

Forgiftning med LSD gir normalt milde symptomer. Behandlingen er symptomatisk. Det er sjeldent at eksponeringer krever sykehusinnleggelse hos voksne. Voksne kan observeres hjemme ved lette symptomer (minst 6 timer).  

Observasjon/sykehusinnleggelse

Det anbefales observasjon (minst 6 timer etter inntak) på sykehus/legevakt ved:

• Inntak hos barn
• Moderate til alvorlige forgiftningssymptomer
• Klinikk som gir risiko for å skade seg selv eller andre
• Usikker diagnose/årsak  

Behandling

• Ventrikkelskylling er sjeldent aktuelt på grunn av rask absorpsjon og benignt forgiftningsforløp. LSD er ofte inntatt som blotters/papirlapper, og det er uklart om disse passerer gjennom ventrikkeltube.
• Medisinsk kull er sjeldent aktuelt på grunn av rask absorpsjon. Kan gis hvis det gis kort tid etter inntak.
• Det finnes ingen antidot.
• Avskjerm pasienten i mørkt rom med rolige omgivelser, fritt fra ytre stimulering
• Symptomatisk behandling
  • Agitasjon/angst/uro: Diazepam er førstevalg. Ved manglende effekt, eller ved psykotiske trekk vurderes i tillegg haloperidol. Propofol vurderes ved utilstrekkelig effekt av haloperidol (fordrer overvåkning på intensivavdeling).
  • Kramper: Diazepam er førstevalg.
  • Takykardi: Avskjerming og ro. Diazepam er førstevalg ved behandlingstrengende takykardi.
  • Hypertensjon: Farmakologisk behandling er vanligvis ikke nødvendig for lett til moderat hypertensjon. Dersom nødvendig bør innledende behandling fokusere på å redusere agitasjon ved å avskjerme pasienter og gi diazepam. Betydelig hypertensjon kan kreve symptomatisk behandling, kontakt Giftinformasjonen.
• Overvåk bevissthetsgrad, blodtrykk, hjertefrekvens og kroppstemperatur.
• Ved alvorlig forgiftning: følg elektrolytter, syre/base-status, CK, nyrestatus og evt. leverstatus.

Sentrale referanser

1.  Klock JC, Boerner U, Becker, CE. Coma, Hyperthermia and Bleeding Associated with Massive LSD Overdose – A report of eight cases. West J Med 120:183-8. 1973.
2. Babu. KM. Hallucinogens, In Flomenbaum NE, Goldfrank LR, Hoffman RS, Howland MA, Lewin NA, Nelson LS, editors. Goldfrank's toxicologic emergencies. 9th ed, 1166-74. New York: McGraw-Hill; 2011.
3. Traub, SJ. Hallucinogens, In Shannon MW, Borron SW, Burns MJ, editors. Haddad and Winchester's clinical management of poisoning and drug overdose. 4 ed, 793-801. Philadelphia: Saunders/Elsevier; 2007.
4. Caravati, EM. Hallucinogenic drugs, In Caravati E, Mcmuigan M, whyte I, Dawson A, Seifert S, Schonwald S, et al. Dart R, editor. Medical Toxicology. 3 ed, 1103-6. Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins; 2004.
5. Snook, CP. Indole Hallucinogens, in Brent J, Wallace K, Burkhart K, Phillips S, Donovan J, editors. Critical Care Toxicology: Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient, 755-9. Philadelphia, PA: Elsevier Mosby, 2005.
6. Intoxication from LSD and other common hallucinogens, i UpToDate (UpToDate via www.helsebiblioteket.no ). Lest 30.01.2020
7. Lo, D et al. "Eye Dropping"-A Case Report of Transconjunctival Lysergic Acid Diethylamide Drug Abuse. Cornea Oct 2018;27(10): 1324-1325 
8. Lysergic Acid Diethylamide i Toxbase. UK National Poisons Information Service. http://www.toxbase.org/ Lest 11.06.2019
9. Rusopplysningen LSD (For informasjon vedrørende bruk av LSD). https://www.rusopplysningen.no/lsd Lest 29.10.2019

Relevante søkeord: LSD, lysergsyredietylamid, lysergsäurediethylamid, lysergic acid diethylamide, delysid, D-LSD, lysergide, blotters, cubes, sukkerbiter, hallusinogener, rusmidler, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Utarbeidet 2014.
Revidert 2020.