Forgiftninger

Giftinformasjonen

Sopp, orellanin (spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp) - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2022.

Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Orellanin har høy toksisitet og gir nyreskade etter lang latenstid (dager – tre uker). Ved mistenkt inntak eller svært små eksponeringer kontakt Giftinformasjonen for vurdering. Til sykehus ved sikkert inntak eller etablert nyrepåvirkning.

Aktuelle sopper i Norge

  • Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus)
  • Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus)

Spiss giftslørsopp er en vanlig sopp. Den har rødbrun hatt, skiver, stilk og soppkjøtt. Spiss giftslørsopp vokser i skogen hele høsten.

Butt giftslørsopp er en sjelden sopp. Den har rødbrun hatt, skiver, stilk og soppkjøtt som spiss giftslørsopp, men en mer buet hatt. Den vokser i løvskog om høsten.

Toksisitet

Hovedtoksinet er orellanin. Orellanin konsentreres i nyrene innen få timer etter inntak og forårsaker tubulær nyreskade. Den fullstendige virkningsmekanismen er ikke kjent.

Inntak av selv en smakebit av giftslørsopp kan føre til alvorlig forgiftning med kronisk nyresvikt.

  • Ved mistenkt inntak eller svært små eksponeringer kontakt Giftinformasjonen for vurdering.
  • Til sykehus ved sikkert inntak eller etablert nyrepåvirkning.

Symptomer og kliniske tegn

Nyresvikt etter lang latensperiode gjør diagnostikk vanskelig. Symptomer og kliniske tegn kommer vanligvis 36 timer - 6 dager (gjennomsnitt 3 dager) etter inntak. Symptomdebut 2-3 dager etter inntak indikerer høy risiko for nyresvikt. Symptomdebut 10-17 dager etter inntak gir vanligvis lett forgiftning uten nyrepåvirkning, med restitusjon innen få dager.

  • Kvalme, oppkast, magesmerter er vanlig tidlige symptomer. Symptomfritt intervall kan forekomme etter den gastrointestinale fasen.
  • Symptomer og tegn på nyresvikt inntrer 3 til 17 dager (i gjennomsnitt 8,5 dager) etter inntak med tørste, hodepine, kraftløshet, ryggsmerter, anoreksi, polydipsi, polyuri og eventuelt anuri.
  • Ved utvikling av akutt nyresvikt kan restituering skje gradvis innen uker til måneder, men det er høy risiko (estimert cirka 50%) for å utvikle kronisk nyresvikt.

Supplerende undersøkelser

  • Identifikasjon av soppen er viktig. Giftinformasjonen kan bidra til dette. Ta vare på soppen, rester av eventuelt måltid og mageinnhold (for mulig mikroskopering). Innhent eventuelt ny sopp på samme voksested.
  • Forveksling mellom spiss giftslørsopp og matsoppen traktkantarell er en aktuell problemstilling. Soppene er ikke like av utseende, men har liknende hattfarge og vokser i samme terreng.
  • Hvis en pasient utvikler symptomer og/eller har en anamnese som gir mistanke om orellaninforgiftning, bør alle som har spist samme soppmåltid inn til vurdering og nyrefunksjonsprøver på sykehus.
  • Analyse av orellanin er sjelden aktuelt. I urin kan orellanin kun påvises innen de første 24 timer etter inntak. Ved usikkerhet, men sterk mistanke om forgiftning, kan det være aktuelt å fryse urin i dette tidsrommet (så raskt som mulig innen 24 timer etter inntak) for eventuell senere analyse. Analysen vil ikke være retningsgivende for eventuelle behandlingstiltak. I svært sjeldne tilfeller og ved bekreftet økte nyreverdier på sykehus kan biopsi være aktuelt av differensialdiagnostiske hensyn. Kontakt Giftinformasjonen ved spørsmål om analyse.

Overvåkning og behandling

Ved sikkert og nylig inntak av giftslørsopp:

  • Ventrikkelskylling (innen 6 timer etter inntak). Brekkmiddel kan vurderes som et alternativ, for eksempel ved lang transporttid til sykehus. NB! Produktet Brekkmiddel er ikke lenger tilgjengelig, og per september 2023 er det ikke funnet et erstatningsprodukt. Manuell brekningsfremkalling kan være aktuelt (barn). Eventuelle sopprester i vomitus tas vare på for videre diagnostikk (kontakt Giftinformasjonen).
  • Medisinsk kull etter ventrikkeltømming eller inntil 12 timer etter inntak. Kulldosering kan gjentas. 
  • Tarmskylling med polyetylenglykol kan vurderes inntil 1-2 døgn etter inntak.
  • Kontroll av nyrefunksjon. Følg diurese, s-kreatinin og s-urea.
  • Vurder hemodialyse snarest hvis pasienten kommer innen 12-24 timer etter sikkert inntak, om mulig i kombinasjon med hemoperfusjon. Effekten av tidlig, aggressiv dialyse er omdiskutert og er ikke dokumentert. Bør diskuteres med klinisk bakvakt ved Giftinformasjonen.
  • Acetylcystein kan vurderes inntil 2-3 dager etter eksponering i samråd med klinisk bakvakt ved Giftinformasjonen. Dosering som ved paracetamolforgiftning. 
  • Unngå forsert diurese og furosemid, da det trolig øker akkumuleringen av toksiner i nyrene.
  • Glukokortikoider har ikke dokumentert effekt, men kan vurderes som et antiinflamatorisk middel mot den tubulære nyreskaden som forventes. Kontakt Giftinformasjonen.

Hos pasienter med symptomer på nyresvikt etter soppinntak:

  • Nyrefunksjonsprøver.
  • Elektrolytter (Obs! Hyperkalemi) og syre/base-status følges.
  • Symptomatisk behandling, inkludert hemodialyse ved eventuell nyresvikt.
  • Acetylcystein vurderes i samråd med klinisk bakvakt på Giftinformasjonen. Dosering som ved paracetamolforgiftning.
  • Nyrebiopsi for påvisning av orellanin vurderes ved differensialdiagnostisk behov. Kontakt Giftinformasjonen ved spørsmål om dette.
  • Ved vedvarende alvorlig nyreskade kan nyretransplantasjon bli aktuelt. Fravær av annen disposisjon for nyresvikt (hypertensjon, diabetes) har gitt gode resultater etter transplantasjon hos denne pasientgruppen.

Ved behov for ytterligere informasjon om behandling, kontakt Giftinformasjonen.

Sentrale referanser

  1. Schumacher T, Høiland K. Mushroom poisoning caused by species of the genus Cortinarius fries. Arch Toxicol 1983; 53; 87-106.
  2. Danel VC, Saviuc PF, Garon, D. Main features of Cortinarius spp. poisoning: a literature reveiw. Toxicon 2001; 39; 1053-60.
  3. Prast H, Pfaller W. Toxic properties of the mushroom Cortinarius orellanus (Fries). Arch Toxicol 1988; 62; 89-96.
  4. Grebe S, Langenbeck M, Schaper A, Berndt S, Aresmouk D, Herget-Rosenthal S. Antioxidant treatment and outcome of cortinarius orellanus poisoning: a case series. Ren Fail 2013; 35; 1436-9.
  5. Michelot D, Tebbett I. Poisoning by members of the genus Cortinarius - a review. Mycol Res 1990; 94; 289-98.
  6. Wörnle M, Angstwurm MWA, Sitter T. Treatment of intoxication with Cortinarius speciosissimus using an antioxidant therapy. Am J Kidney Dis 2004; 43; E16.
  7. Svendsen BS, Gjellestad A, Eivindson G, Berentsen G, Jacobsen D. Alvorlige forgiftninger med giftslørsopper og hvit fluesopp Tidsskr Nor Laegeforen 2002; 122: 777-80.
  8. Dinis-Oliveira RJ, Soares M., Rocha-Pereira C, Carvalho F. Human and experimental toxicology of orellanine. Hum Exp Toxicol 2016; 35: 1016-29.
  9. Hedman H, Holmdahl, J, Mölne J, Ebefors K, Haraldsson B, Nyström J. Long-term clinical outcome for patients poisoned by the fungal nephrotoxin orellanine. BMC Nephrol 2017; 18: 121.

Relevante søkeord:
Spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp, slørsopp, giftige slørsopper, Cortinarius rubellus, Cortinarius orellanus, orellanin, giftslørsopp, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.


Historikk:
Utarbeidet 2014.
Sist revidert 2022.