Sopp, psilocybin (fleinsopp) - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Aktuelle sopper i Norge

Følgende sopper i Norge inneholder psilocybin/psilocin:

• Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata)
• Blånende fleinsopp (Psilocybe cyanescens)
• Belteflekkskivesopp (Panaeolus subbalteatus)
• Blåfoterlehatt (Conocybe cyanopus)
• Grønnpuklet trevlesopp (Psilocybe corydalina)
• Grå skjermsopp (Pluteus salicinus)

Disse soppene er vanskelig å identifisere. De har flere forvekslingsarter med liknende voksesteder, for eksempel arter av trevlesopper og klokkehatter. Forvekslingen med trevlesopper (muskarinerg sopp) bør mistenkes ved inntak av ukjente, angivelig hallusinogene sopper fra gressmark, hos pasienter med kolinerge symtomer og tegn.

Se eventuelt Muskarinerge sopper - behandlingsanbefaling ved forgiftning og/eller Kolinergt syndrom - behandlingsanbefaling ved forgiftning.

Fra utlandet innføres det illegalt tørket sopp av cubafleinsopp (Psilocybe cubensis) og spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata). Annen tørket sopp kan være tilsatt for eksempel PCP (fensyklidin/englestøv) eller LSD og selges i rushensikt. Intoksikerte pasienter (utagerende, psykotiske) kan komme fra fester hvor man ikke uten videre tenker på inntak av sopp.

Det selges også ferdige sett til selvdyrking av sopp fra soppsporer av cubafleinsopp (Psilocybe cubensis) eller blånende flekkskivesopp (Panaeolus cyanescens).

Spiss fleinsopp vokser på næringsrik gressmark. Soppen vokser om høsten, fra august til midten av oktober. Soppen kan spises rå, fryses, tørkes, røykes eller brukes i mat uten å miste sin hallusinogene effekt.

Toksisitet

Spiss fleinsopp inneholder psilocybin og psilocin som er hallusinogene tryptaminer som passerer blod-hjerne barrieren. Psilocybin metaboliseres raskt til psilocin.

Det er stor variasjon i innholdet av psilocybin, både mellom soppene og artene. Mengden varierer blant annet med voksested, klimatiske forhold, størrelse på soppen og deler av soppen.

Det er individuelle forskjeller i toleransen for hallusinogene sopp. Toleranse for psilocybin kan utvikles raskt, men fysisk avhengighet er ikke rapportert.

Både rå, tilberedt og tørket sopp gir hallusinogen virkning. Vanlig brukerdose for fersk sopp er angitt fra 2-30 sopp eller 10-50 g. For tørket sopp er brukerdosene 1-5 g sopp eller 4-20 mg psilocybin/psilocin. Toksisk dose avhenger av mengden psilocybin/psilocin i soppene og vil derfor kunne variere betydelig.

Symptomer og kliniske tegn

• Kliniske symptomer og tegn kommer vanligvis innen 20-60 minutter etter inntak (maksimal effekt vanligvis innen 2 timer). Varighet av effekt er vanligvis 2-6 timer. Symptomer etter 12 timer er sjelden (med mindre pasienten har utviklet vedvarende hallusinasjoner og/eller psykose).
• De fleste inntak vil gi milde og ukompliserte symptomer, og innleggelser er vanligvis som følge av bad trips.
• CNS-effekter dominerer. Vanlige kliniske tegn er følelsesmessige endringer fra eufori til uro og agitasjon, i tillegg til endringer i bevissthet og tidsoppfatning. Hallusinasjoner er vanlig, spesielt visuelle. I svært sjeldne tilfeller utvikles agitert delir.
• Hyperrefleksi, takykardi, økt blodtrykk og lette GI-symptomer (kvalme, magesmerter, oppkast) er også vanlig.
• Bad trips (kraftig agitasjon, depressive/paranoide reaksjoner, kraftig uro/utagering, akutte psykotiske episoder) forekommer, og følges vanligvis av depresjon og paranoide vurderinger som kan vedvare i dager til måneder.
• Flashbacks (gjenoppleving av sanseopplevelser fra rusen) kan forekomme fra dager til måneder etter inntak.

Behandling

• Ventrikkelskylling/brekkmiddel er ikke aktuelt. Kull er sjelden aktuelt pga. raskt innsettende symptomer/tegn og utagerende pasient.
• Ro i mørkt rom og skjermede omgivelser er vanligvis tilstrekkelig.
• Ved behov for sedasjon er diazepam (p.o. eller i.v.) førstevalg (20-50 mg er ofte nødvendig).
• Ved hallusinasjoner med utilstrekkelig effekt av diazepam kan haloperidol vurderes (maksimalt 5 mg x 4 iv/24 t hos ellers friske voksne; start med lavere dose). Hvis man ikke raskt kommer til målet her, eller hvis pasienten utvikler agitert delir, bør man vurdere sedasjon (propofol/midazolam/fentanyl) og respiratorbehandling (minst to døgn anbefales). Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.
• Ved agitert delir må man unngå at pasienten blir liggende med håndjern i mageleie (pga. «restraint position asphyxia»), og pasienten bør raskt snus i sideleie og vurderes for sedasjon og respiratorbehandling. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Sentrale referanser

1. Andersson C et al. Occurrence and use of hallucinogenic mushrooms containing psilocybin alkaloids. TemaNord 2008; 606: 117 pp.
2. Hallucinogenic mushrooms. In: Medical Toxicology. Dart, ed. 2004, 3rd ed. 1732-5.
3. Van Amsterdam J et al. Harm potential of magic mushroom use: A review. Regul Toxicol Pharmacol 2011; 59: 423-9.
4. Peden NR et al. Clinical toxicology of magic mushroom ingestion. Postgrad Med J 1981; 57: 543-5.
5. Hasler F et al. Acute psychological and physiological effects of psilocybin in healthy humans: a double-blind, placebo-controlled dose-effect study. Psychopharmacol 2004; 172: 145-56.
6. Vilke GM et al. Excited delirium syndrome (ExDS): Treatment options and considerations. J Forensic Leg Med 2012; 19: 117-21.

Relevante søkeord: Spiss fleinsopp, Psilocybe semilanceata, grå skjermsopp, Pluteus salicinus, blånende fleinsopp, belteflekkskivesopp, Panaeolus subbalteatus, blåfoterlehatt, Conocybe cyanopus, grønnpuklet trevlesopp, Psilocybe corydalina, Psilocybe cyanescens, cubafleinsopp, Psilocybe cubensis, blånende flekkskivesopp, Panaeolus cyanescens, psilocybin, psilocin, sopp, soppforgiftning, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.

Historikk
Utarbeidet 2019