Arbeidserfaring og støtte er viktige faktorer når personer med utviklingshemming skal ut i jobb

Norsk sammendrag og kvalitetsvurdering: Lisebet Skeie Skarpaas

Å ha en jobb er ofte et av hovedmålene for mennesker med utviklingshemming. Å være ansatt kan gi positive psykologiske og økonomiske fordeler som mening i livet, nye muligheter og vennskap, helse og livskvalitet. I denne systematiske kunnskapsoppsummeringen har forskerne vurdert effektiviteten til ulike rehabiliteringstiltak. Tiltakene bestod av ulike komponenter, som opplæring og trening, der målet var å oppnå ansettelse og bedre funksjon for mennesker med utviklingshemming. I tillegg vurderte man faktorer som fungerte som barrierer eller som fremmet målet om sysselsetting. 

Den systematiske gjennomgangen tar for seg kvalitative og kvantitative studier og studier som benytter seg av blandede metoder. Utfallsmålene var sysselsetting, overgang til det ordinære arbeidsmarkedet og funksjon. Gjennomgangen inkluderte i tillegg kvalitative studier som så på sysselsettingsbarrierer og fremmende faktorer. Populasjonen som inngikk i studiene bestod av personer med utviklingshemming i aldersspennet mellom 16 og 68 år. Vitenskapelige artikler publisert på engelsk mellom januar 1990 og februar 2019 ble hentet fra en rekke databaser. 

Til sammen var det 38 studier som oppfylte inklusjonskriteriene. De kvantitative studiene viste at videregående opplæring øker sysselsettingen blant personer med utviklingshemming når opplæringen inkluderer arbeidserfaring og støttetjenester. Supported Employment økte også sysselsettingen i det ordinære arbeidsmarkedet, noe skjermet arbeid ikke gjorde. 

Hovedbarrieren for sysselsetting var at skolen og tjenestene prøvde å veilede mennesker med utviklingshemming inn i tradisjonelle tjenester som skjermet arbeid, noen ganger mot deres egne behov og interesser. Barrierer for sysselsetting var videre opplevd diskriminering ved arbeidserfaring etter skolegang, dårlig erfaring med klasseromsundervisning og mangelfull arbeidserfaring mens de fortsatt var på skolen. 

Det som fremmet sysselsetting var egen aktivitet, støtte fra familien, jobbveiledning (coaching), et godt utformet arbeidsmiljø, å sette pris på jobben og støtte fra arbeidsgiver og organisasjonen. I tillegg var kunnskap og erfaring med arbeid under videregående opplæring, og bruk av en støtteperson for gründere fremmende faktorer. 

Denne oppsummeringen viser at sysselsetting av personer med utviklingshemming kan forbedres gjennom videregående opplæring, inkludert riktige metoder for opplæring og personlig støtte, bruk av Supported Employment, tilrettelegging på arbeidsplassen og støtte fra familie og arbeidsgiver. Disse resultatene kan brukes i utviklingen av habilitering/rehabilitering, utdanning og ansettelse for personer med utviklingshemming, for å gi muligheter for å jobbe i det åpne arbeidsmarkedet og delta i samfunnet. 

Kvalitetsvurdering 

Denne kunnskapsoppsummeringen inkluderer mange studier med ulike design. På den måten favnes problemstillingen vidt. Studiene som er inkludert er grundig vurdert og resultatene sammenfattet, men det er ikke gjort metaanalyser på utfallsmålene. Det betyr at vi ikke har tall på tvers av de inkluderte studiene som mål på hvor effektive de ulike intervensjonene er. Denne studien holder likevel høy kvalitet, og det er grunn til å stole på funnene. 

Referanse