Endring i kriterier for ytelser og arbeidsdeltagelse
En analyse av endrede kriterier for å få uføretrygd på tvers av sju OECD-land viste samlet sett ingen virkning på arbeidsdeltagelse, verken ved å stramme inn kriterier eller utvide disse.
Norsk sammendrag og kvalitetsvurdering: Lisebet Skeie Skarpaas
I alle OECD landene er det en stor ulikhet i arbeidsdeltakelse mellom de som har en funksjonshemming og de som er friske. De som har helseproblemer har høyere risiko for å miste jobben, bli sosialt ekskludert og oppleve fattigdom. Dette kan igjen føre til ytterligere helseutfordringer og økt sosial ulikhet mellom de som er i arbeid og de som ikke er det. Et økende antall personer på uføretrygd legger press på økonomien i mange land, og ulike incentiver for å øke arbeidsdeltagelsen også blant de med helseproblemer prøves derfor ut. En del slike tiltak handler om å endre kriteriene for hvem som kan få uføretrygd.
Denne kunnskapsoppsummeringen undersøkte virkningen på arbeidsdeltagelse i ulike OECD-land når de endrer kriteriene som kvalifiserer for uføretrygd. Det ble både undersøkt om arbeidsdeltakelsen endrer seg når ytelser strammes inn, og når ytelsene blir mer sjenerøse. Antagelsene som ligger til grunn for endringer er gjerne at deltagelsen i arbeidsmarkedet øker når ytelser strammes inn og svekkes når ytelser er generøse. Studier ble inkludert dersom de undersøkte virkningen av endringer i kriteriene som kvalifiserte for trygd i perioden mellom 1990 og 2018. Personene som inngikk i analysene var mellom 50 og 65 år. I alt ble 17 studier fra sju land inkludert. Det ble laget en narrativ sammenskriving av resultatene, samt laget en analyse på tvers av studiene for alle separate resultater.
Åtte av de inkluderte studiene undersøkte en utvidelse av kriteriene som kvalifiserte for uføretrygd, og ni studier en begrensning av slike kriterier. Analysene på tvers av studiene viste ingen konsistente bevis for at verken utvidelse av kriteriene reduserte arbeidsdeltagelsen, eller at det å begrense kriteriene fører til økt arbeidsdeltagelse.
Det var til sammen 36 separate resultater for ulike undergrupper knyttet til kjønn, alder, type trygd med mer inkludert fra de 17 studiene. Fjorten resultater var relatert til en utvidelse av kriteriene; seks fant betydelig redusert arbeidsdeltagelse, åtte ingen forskjell og ett resultat økt deltagelse i arbeid. Videre var 22 resultater relatert til undersøkelse av begrensning i kriterier for ytelser; tre viste betydelig økt arbeidsdeltagelse, 18 ingen forskjell og ett resultat viste redusert deltagelse i arbeid.
Selv om det var et stort utvalg av politiske reformer som ble evaluert i de inkluderte studiene, undersøkte flesteparten av studiene relativt like endringer i vurderingen av om personen møtte kriteriene for uføretrygd. Disse endringer inkluderer ofte (1) endringer i funksjons- eller medisinske vurderingskriterier, (2) endring i hvem som utførte vurderingen – fra personens lege til en uavhengig konsulent, eller (3) endring av jobben som arbeidskapasiteten ble vurdert mot – fra vurdering mot persons vanlige jobb til enhver mulig jobb (eller omvendt).
Denne systematiske oppsummeringen viser ingen konsekvent virkning på antall som kommer i arbeid på tross av endringer i kriterier for uføretrygd. Det er en stor fare for at personer som har helseproblemer skyves ut i andre ytelser, og potensielt ut i fattigdom, dersom kriteriene strammes inn. Hvis de ulike landene skal nå sine økonomiske mål, må det skje en økning i antallet som kommer tilbake i arbeid. Det anbefales derfor å flytte fokus mot tiltak som øker arbeidsdeltagelsen framfor endringer i kriterier for uføretrygd.
Kvalitetsvurdering
Kvaliteten til denne oppsummeringen vurderes til høy, da studien er gjennomført med anerkjente metoder og alle delene av prosessen er klart beskrevet. I hvilken grad vi kan stole på funnene kan likevel diskuteres, da det er mange svakheter i de inkluderte studiene som reduserer mulighetene for å trekke sikre konklusjoner. Blant svakhetene er at bare sju av OECDs 36 land er representert. Det er stor forskjell mellom studiene som gjør at analyser på tvers av disse er utfordrende, og at tall som fremgår må behandles med varsomhet. De inkluderte studiene har et observasjonsdesign, som ikke kan gi oss klarhet i årsak og virkning, og det er derfor ikke mulig å slå fast hvilken effekt det har på arbeidsdeltagelse når kriterier for ytelser endres.
Referanse
McHale, P., Pennington, A., Mustard, C., Mahood, Q., Andersen, I., Jensen, N. K., Burström, B., Thielen, K., Harber-Aschan, L., McAllister, A., Whitehead, M. & Barr, B. (2020). What is the effect of changing eligibility criteria for disability benefits on employment? A systematic review and meta-analysis of evidence from OECD countries. PloS one, 15(12), e0242976.
Klikk her for artikkel i fulltekst