Vurdering av effekten av tiltak rettet mot unge som hverken er i utdanning, jobb eller opplæring (NEETS)
Det er knyttet bekymring til både helsen og den sosioøkonomiske statusen til personer som står utenfor utdanning eller jobb. Derfor er det et sterkt ønske fra land over hele verden om å redusere antallet så mye som mulig. Denne norske studien gir en oppdatert oppsummering av forskning på tiltak som fremmer deltakelse i utdanning og opplæring med mål om å komme ut i arbeid.
Unge mennesker som hverken er i utdanning, arbeid eller opplæring er en global bekymring. Gruppen omtales som NEETs (Not in Education, Employment or Training), og det er knyttet en rekke psykososiale og helserelaterte utfordringer til denne gruppen. COVID-19-pandemien gjorde situasjonen ekstra vanskelig, og antallet økte til 25 % av unge mennesker på det høyeste. Antallet er nå på vei ned igjen med et mål om maksimalt 9 % for EU-land.
Det finnes en rekke ulike tiltak rettet mot denne gruppen, som økonomisk bistand, ekstra støtte eller tilpasset utdanning, arbeid og opplæring. En systematisk oversikt fra 2017 konkluderer med behov for ytterligere forskning for å kunne si noe om hva som er mest nyttig for hvem. I denne systematiske gjennomgangen er målet til Stea og hennes kolleger å bidra til å tette dette kunnskapshullet ved å oppsummere effekten av randomiserte og kvasi-randomiserte studier av tiltak rettet mot NEETs.
Totalt ble 9 studier inkludert. Studiene var fra Danmark, Den Dominikanske republikk, Frankrike, Norge, Sør-Afrika, Tyskland, USA og Østerrike. Studiene varierte både med hensyn til det vurderte tiltaket og utfallsmålene.
Det tiltaket som tydeligst viste effekt med tanke på å komme ut i arbeid for personer med psykisk sykdom og langtids sykefravær, var Individual Placement and Support (IPS) modellen. Andre tiltak viste mer usikre resultat, men det ser ut til at tiltak uansett må ha en viss intensitet, være tilstrekkelig omfattende, i tillegg til at deltakeren selvsagt må delta, for å være nyttige.
Tiltak som enkle kurs, betalt sertifikat eller ekstra støtte i en kort periode, ser ikke nødvendigvis ut til å hjelpe gruppen på lang sikt. Det beskrives noe uenighet blant forskere om det er mest effektivt å gi opplæring, eller for eksempel ha utplassering, før den enkelte begynner i en vanlig betalt jobb (Train-Place), eller om personen bør finne en passende jobb først og at det deretter gjøres nødvendige tiltak eller opplæring (Place-Train).
Konklusjon
En utfordring i forhold til en oppsummering av denne typen studier er store ulikheter mellom tiltak, måleinstrumenter og metodisk kvalitet. De inkluderte studiene beskriver tiltak fra enkle økonomiske subsidier, til endring av retningslinjer, ekstra veiledning, støtte eller opplæring, eller strukturerte metoder som krever tverrsektorielt samarbeid som IPS modellen. IPS modellen er den mest lovende i forhold til å få NEETs i skole eller arbeid. Fra forskerne etterlyses mer forskning på effekten av ulike tiltak, teoretiske begrunnelser av tiltakene, og enighet om hvilke utfallsmål som er best egnet til å fange opp effekt.
Kvalitetsvurdering
Denne kunnskapsoversikten er gjennomført i tråd med retningslinjer fra Joanna Briggs Institute og følger PRISMA rammeverket. Protokollen var registrert i databasen PROSPERO. De inkluderte studiene har gjennomgått en kvalitetsvurdering ved bruk av sjekkliste fra Joanna Briggs Institute. Studiene vurderes til å ha tilfredsstillende vitenskapelig kvalitet, og det er grunn til å kunne stole på resultatene og konklusjonen.
Referanse
Stea, T. H., Bertelsen, T. B., Fegran, L., Sejersted, E., Kleppang, A. L., & Fyhn, T. (2024). Interventions targeting young people not in employment, education or training (NEET) for increased likelihood of return to school or employment-A systematic review. PloS one, 19(6), e0306285. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0306285
Klikk her for artikkel i fulltekst