Kontrollpunkthemmere (immune checkpoint inhibitors) setter immunsystemet i stand til å angripe kreftceller
Tumorceller har en mekanisme som gjør at immunsystemet ikke oppdager dem. Kontrollpunkthemmerne hindrer denne mekanismen, slik at kreftcellene ikke kommer unna. Immunsystemets T-celler kan dermed bli aktive og angripe kreftcellene. I litteraturen brukes uttrykk som at bremsene i immunsystemet blir slått av eller at kreftcellene mister usynlighetskappen.
Kontrollpunkthemmere ser ut til å virke best på tumorer med mange mutasjoner, som for eksempel melanom. Det er mulig at kombinasjon med cytostatika kan gjøre også andre tumorer følsomme for denne behandlingen.
Noen informasjonskilder om kontrollpunkthemmere er
- Banebrytende basalforskning – Nobelprisen i medisin 2018: Kontrollpunkthemmere gir håp til kreftpasienter (Tidsskrift for Den norske legeforening, desember 2018)
- Combination immunotherapy: the emerging treatment that removes cancer’s «cloak of invisibility» (British Medical Journal, april 2019)
- Immune checkpoint inhibitors (animasjonsfilm fra National Cancer Institute, USA)
- Principles of cancer immunotherapy (UpToDate, oppslagsverk i Helsebiblioteket.no).
Forskningen som førte fram til behandling med kontrollpunkthemmere, ble belønnet med Nobelprisen i medisin for 2018.
Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen Legemiddelaktuelt.
Les mer om kreft.