Mange barn og ungdom opplever rasisme og diskriminering

En stor andel barn og unge i Norge opplever rasisme og diskriminering som et betydelig problem i hverdagen, og mange føler at det ikke nytter å si ifra. Dette viser en ny rapport fra PROBA på oppdrag fra barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Mange barn og ungdom opplever rasisme og diskriminering
Publisert 16. april 2024 | Sist oppdatert 16. april 2024

– Barn og unge rapporterte at de opplevde det som krevende og nytteløst å si ifra til andre, og valgte derfor å overse hendelsene. De få som sa ifra opplevde å ikke bli tatt på alvor.  Mange voksne vet heller ikke hordan de skal håndtere slike situasjoner, sier Helene Rød, rådgiver i Barne-, ungdoms- og familedirektoratet (Bufdir).

Mangel på undervisning

Ifølge rapporten svarer nesten halvparten av barn og unge mellom 13 og 24 år at de har blitt utsatt for rasistiske ytringer det siste året. Skolen var en av de vanligste arenaene for rasisme. 

– Det er flere årsaker til at barn og unge opplever rasisme og diskriminering, som for eksempel fordommer og negative holdninger i befolkningen og mangel på kunnskap. Barn og unge trekker selv frem at de savner undervisning om rasisme i skolen, forteller Rød.

Respondentene pekte også på stigmatiserende fremstilling av personer med minoritetsbakgrunn og manglende kunnskap om kulturen deres i mediene.

– Blant annet var det flere som var bekymret for at unødvendig mediefokus på minoritetsbakgrunn som forklaring på økende kriminalitet i samfunnet ville bidra til mer fremmedfrykt og rasisme.

Forskjellsbehandling basert på ytre faktorer

Barn og unge med bakgrunn fra land i Afrika utenom Nord-Afrika er spesielt utsatt for rasisme og diskriminering. Andelene var også høye for dem med bakgrunn fra Midtøsten og Asia. 

– Personer med minoritetsbakgrunn opplever mer forskjellsbehandling basert på etnisk bakgrunn, hudfarge, livssyn og religion enn majoritetsbefolkningen. Funnene viser også at norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer oftere om opplevd diskriminering enn unge som selv har innvandret til Norge, forteller Rød.

Skolen en viktig arena for opplæring

Skolen ble imidlertid sett på som en viktig arena for fremtidige tiltak mot rasisme og diskriminering. Ungdommene etterlyste mer opplæring og etterutdanning av lærere, tydeligere rutiner for varsling og et økt fokus på dialog, medvirkning og samarbeid.

– Det er vanskelig å måle effekten av tiltak som har som formål å bekjempe rasisme og diskriminering, men sannsynligvis bidrar flere tiltak til positive utviklingstrekk. Resultatene i rapporten understreker behovet for å involvere minoritetsungdom i utviklingen av tiltak for å forebygge og redusere rasisme og diskriminering i fremtiden, sier Rød.

Rapporten bidrar også med ny innsikt i erfaringene til unge samer, jøder og romer.

Les hele rapporten om rasisme og diskriminering på bufdir.no

Les nyhetsbrevet 2/24 innen samfunnsmedisin og folkehelse