ADHD: hvilken behandling virker?

Den vanligste behandlingen for ADHD er en kombinasjon av samtalebehandling og legemidler.

Samtalebehandling

Den viktigste ikke-medikamentelle behandlingen for ADHD, er en form for samtalebehandling som kalles atferdsterapi.

Begrepet atferdsterapi dekker et bredt spekter av behandlingstiltak. Tiltakene er basert på ideen om at all atferd er lært og derfor kan avlæres. Noen tiltak innebærer at kun terapeuten og barnet arbeider sammen. Andre innebærer aktiviteter i gruppe eller med familie. Barnets lærer kan også være involvert i behandlingen.

Atferdsterapi innebærer vanligvis et system med belønning for å styrke gode atferdsmønstre. Målet er å hjelpe barnet å planlegge fremover og velge riktig atferd. Det fører til færre konflikter og mer mestring.

Atferdsterapi kan hjelpe både deg og barnet til å mestre tilstanden bedre. Forskning har blant annet vist at terapi kan hjelpe elever å konsentrere seg bedre på lekselesing.

Adferdsterapi kan hjelpe alene, men det ser ut til å ha best effekt i kombinasjon med sentralstimulerende midler. Det ser også ut til at samtaleterapi kan hjelpe barnet å få kontroll over egen atferd med en lavere legemiddeldose, enn det ville fått uten terapi. Lavere dose reduserer også risikoen for bivirkninger.

Legemidler

Mange barn med ADHD, spesielt de som er alvorligst rammet bruker legemidler for å kontrollere symptomene. Forståelig nok er mange foreldre engstelige når barnet deres får utskrevet legemidler som skal brukes over en lengre periode.

Bruk gjerne denne pasientbrosjyren når du skal diskutere med legen hvilken behandling som kan passe best for barnet.

Sentralstimulerende legemidler

Den vanligste behandlingen for ADHD er såkalte sentralstimulerende legemidler.

Det kan virke ulogisk å behandle hyperaktivitet med stimulerende stoffer, men sentralstimulerende midler har en beroligende effekt ved lave doser mot ADHD. Det mest brukte sentralstimulerende middelet er metylfenidat (mest kjent som Ritalin). Et annet sentralstimulerende middel som benyttes er dexamfetamin. Hensikten med behandlingen er at barnet skal oppleve en bedring i funksjonen – dvs at barnet føler seg roligere, mindre impulsivt og bedre i stand til å konsentrere seg. Ofte vil lærere og pårørende observere en forskjell også.

Behandlingen starter med lavest mulig dose, men legen kan øke dosene litt etter litt ved behov. Dosen bør være høy nok til å holde symptomene under kontroll, men så lav som mulig for å minske risikoen for bivirkninger.  

Sentralstimulerende legemidler finnes som langtidsvirkende depottabletter. Det betyr at barnet ikke trenger å ta så mange tabletter i løpet av en dag.

Mange barn opplever bivirkninger av legemidlene, men de er ofte forbigående. Dersom bivirkningene består, kan legen forskrive lavere dose. 

Vanlige bivirkninger kan være:

• Manglende appetitt
• Vekttap
• Rykninger (tics) eller nervøse bevegelser. Innsovningsvansker

Noen barn får mer alvorlige bivirkninger som depresjon, bekymring og irritabilitet.

Noen mener at sentralstimulerende midler kan hindre normal vekst hos barn. Det finnes så langt ikke studier som har gått over lang nok tid til å fastslå dette med sikkerhet. Eksperter anbefaler derfor å måle hvor mye barnet vokser hvert halvår.

Noen er engstelige for at sentralstimulerende midler kan bli misbrukt, men sentralstimulerende midler brukt mot ADHD gir vanligvis ikke den rusen rusmisbrukere søker. Noen foreldre bekymrer seg også for om inntak av sentralstimulerende midler vil gjøre det mer sannsynlig at barnet blir avhengig av narkotika eller alkohol når det blir eldre, men det finnes det ingen sikker dokumentasjon for.

Sentralstimulerende midler skal ikke forskrives til noen med hjerteproblemer eller høyt blodtrykk.

Andre legemidler

Det finnes flere andre legemidler som brukes ved ADHD.

Atomoksetin er et nyere legemiddel som brukes i behandlingen av ADHD, men det har ikke like god effekt som sentralstimulerende midler. Legemiddelet er et såkalt SNRI-preparat og står for Serotonin Noradrenalin Reuptake Inhibitor. Atomoksetin kan tas som en enkelt dose eller i to doser.

Vanlige bivirkninger kan være dårlig appetitt, vekttap, kvalme, tretthet og forstoppelse. Legen bør overvåke barnets høyde og vekt for å være sikker på at atomoksetin ikke påvirker barnets vekst.

Enkelte barn har fått alvorlige leverskader, men dette skjer sjelden. Dersom barnet blir dårlig mens det står på atomoksetin, bør du kontakte lege straks.

Et lite antall barn og unge kan få tanker om å ta sitt eget liv, se derfor opp for symptomer på depresjon og selvmordstanker.

Atomoksetin bør ikke brukes av barn med hjerteproblemer.

Alfa-2-adrenerge agonister synes å være mer nyttig for å redusere hyperaktivitet enn å bedre konsentrasjonsevnen.

Legemiddelet brukes noen ganger sammen med sentralstimulerende midler fordi en kombinasjon av disse to kan gi bedre søvn og redusere tics.

Alfa-2-adrenerge agonister kan påvirke blodtrykket. Barnet må derfor sjekkes regelmessig, så dosen kan justeres hvis blodtrykket blir for høyt. Andre bivirkninger kan være tretthet, svimmelhet og tørr munn.

Antidepressiva kan bidra til å redusere ADHD-symptomer og kan være et alternativ for barn som ikke merker bedring av annen behandling. En sjelden bivirkning av antidepressiva kan være selvmordstanker, og leger er derfor forsiktig med å skrive de ut til barn.

Dersom behandlende lege foreslår bruk av antidepressiva, bør du be om en forklaring på hvorfor og diskutere eventuelle fordeler og ulemper.

Kosthold og kosttilskudd

Noen mener at det er en sammenheng mellom ADHD og barnets kosthold, men denne teorien mangler god dokumentasjon. Dette gjelder også for sukkerholdig mat og drikke.

Foreldrehjelp

Det kan også være lurt å kontakte en selvhjelpsgruppe for familier berørt av ADHD. Det finnes flere slike i Norge.

Noen steder finnes det egne tilbud til foreldre som har barn med ADHD.  Målet er å øke foreldrekompetansen slik at man forstår barnets behov bedre og får veiledning i dilemmaer som kan oppstå. Det kan bidra til felles forståelse hos foreldrene og bedre samspillet med barnet.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.