Akutt bihulebetennelse

Denne informasjonen handler om akutt bihulebetennelse, som er den vanligste formen.

Hva er bihulebetennelse?

Bihulene er små luftfylte hulrom på innsiden av hodeskallen i ansiktet. Bihulebetennelse oppstår når slimhinnen i bihulene blir betent og hoven. Betennelsen oppstår ofte etter en virusinfeksjon, som forkjølelse eller influensa. Høysnue og andre allergier kan også forårsake bihulebetennelse. Varer bihulebetennelsen mindre enn fire uker kaller vi det akutt bihulebetennelse.

Det er vanligvis bihulene i kinnene som rammes, men bihulebetennelse kan også oppstå i områdene bak og mellom øynene og i pannen.

Akutt bihulebetennelse går vanligvis over i løpet av fire uker. Dersom bihulebetennelsen varer i mer enn tre måneder betegnes den som kronisk.

I sjeldne tilfeller kan bihulebetennelse forårsake alvorlig sykdom som påvirker hjernen og øynene.

Lege bør kontaktes umiddelbart hvis du:

• Har svært sterk hodepine eller stiv nakke
• Er lyssky
• Har dobbeltsyn
• Har hevelse rundt øynene
• Har høy feber
• Føler deg forvirret eller uvanlig døsig

Symptomer på bihulebetennelse

Bihulebetennelse kan av og til være svært smertefullt. Bakteriell infeksjon oppstår gjerne i etterkant av en virusinfeksjon (forkjølelse).

Vanlige symptomer på bakteriell bihulebetennelse er:

• Nesetetthet
• Feber
• Smerter i pannen, overkjeven, tennene, kinnene eller rundt øynene
• Tap av luktesans
• Hodepine som forverres når du lener deg fremover (den kan starte når du står opp om morgenen)
• Tannsmerter eller smerter når du spiser
• Mye grønt eller gult slim i nesen
• Nedsatt allmenntilstand
• Sår hals forårsaket av slimet som renner fra nesen og ned i svelget

Bihulebetennelse diagnostiseres vanligvis ut fra symptomene. Hvis bihulebetennelsen er uvanlig kraftig eller tilbakevendende, kan det bli nødvendig å henvise til røntgen/CT undersøkelse eller øre-nese-halsspesialist.

Behandling av bihulebetennelse

Bihulebetennelse går vanligvis over uten behandling. Reseptfrie smertestillende som paracetamol eller ibuprofen kan lindre smertene.

Dersom symptomene er veldig plagsomme eller vedvarer over en uke, bør lege kontaktes.

Kortisonnesespray

Det finnes mange ulike betennelsesdempende kortisonsprayer som kan hjelpe mot bihulebetennelse. Noen av de vanligste er budesonid, flutikason, mometason og triamcinolon. Sprayen inhaleres gjennom nesen en eller to ganger daglig. Vanlige bivirkninger er hodepine eller neseblødning.

Forskning viser at personer som brukte en kortisonspray i to, tre uker hadde en forbedring av symptomene, sammenlignet med personer som ikke brukte denne type medisiner. Men effekten var imidlertid liten.

Slimhinneavsvellende medisiner

Slimhinneavsvellende medisiner finnes som tabletter, nesespray og dråper. Legemiddelet hjelper mot tett nese, slik at du puster lettere. Det kan også hjelpe mot smerter gjennom trykkutligning i bihulene. Vanlige slimhinneavsvellende legemidler er phenylpropanolamin, oksymetazolin, og xylometazolin.

Disse legemidlene anbefales ikke til alle. Har du diabetes, en hjertelidelse eller en stoffskiftesykdom, bør du rådføre deg med lege på forhånd.

Slimhinneavsvellende nesespray bør ikke brukes i mer enn en uke. Ved lengre bruk kan nesetettheten forverres etter avsluttet behandling (vanedannende).

Antibiotika

Antibiotika er ikke særlig effektive legemidler mot bihulebetennelse, men kan noen ganger brukes mot bihulebetennelse som skyldes bakterier. De fleste med bakteriell bihulebetennelse blir som oftest bra uten.

Annen behandling

Noen merker bedring etter å ha inhalert damp for å åpne tette bihuler, men det er en risiko for skåldingsskader. Et annet alternativ er å rense nesen med saltvannsspray eller neseskylling.

Prognose

Omtrent to tredjedeler blir bra uten noen behandling, vanligvis etter fem til ti dager. Noen er plaget med gjentatte bihulebetennelser.

Ved kronisk bihulebetennelse bør du kontakte lege. Legen vil da henvise til spesialist og videre undersøkelser og behandling.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.