Alopecia areata

Hva er alopecia areata?

"Alopecia" er et generelt begrep som brukes om hårtap. Alopecia areata betyr flekkvis hårtap. Årsaken til hårtapet er usikkert, men mye tyder på at det kan være forårsaket av en autoimmun sykdom. Det betyr at cellene i kroppen som normalt bekjemper infeksjoner (hvite blodlegemer), angriper noen av dine egne celler. Ved alopecia areata samler de hvite blodlegemene seg rundt hårsekkene og forårsaker en betennelse som gjør at håret slutter å vokse og faller av.

Hårsekkene blir ikke permanent skadet, så håret kan komme tilbake. Noen mister alt hår på hodet (alopecia totalis) eller alt håret på kroppen (alopecia universalis). Alopecia areata rammer omtrent 2 av 100 i befolkningen og det kan oppstå i alle aldre. Det er vanlig med mer enn én episode med hårtap og mange får det første gang som barn eller ung voksen.

Omtrent 2 av 10 med alopecia areata har et familiemedlem med samme sykdom. Det er også større sannsynlighet å få den hvis du eller noen i familien din har en annen type autoimmun sykdom, som for eksempel type 1 diabetes, stoffskiftesykdommer eller vitiligo (hvite flekker i huden).

Symptomer

De fleste får flekker av hårtap over noen uker. Flekkene er vanligvis runde eller ovale og på størrelse med en mynt. Hodebunnen uten hår er glatt og ser helt normal ut. Den er hverken rød eller betent.

Noen forteller at de har prikking eller svak irritasjon i det berørte området. Rundt kantene av de hårløse flekkene kan du finne korte hår (rundt tre millimeter lange). Disse kalles utropstegnhår.

Alopecia areata kan også gi håravfall i øyenbrynene, øyevippene, skjegget, armhulene og rundt kjønnsorganet. Noen får også groper i neglene.

Behandling

Behandlingen avhenger ofte av alvorlighetsgrad, og mange får tilbake håret uten behandling.

Mildt til moderat håravfall

Hvis du bare har et par små flekker med hårtap, er det gode sjanser for at håret vil vokse ut av seg selv. Mange med mildt håravfall velger derfor ikke behandling.

Hvis du har mer enn et par flekker med hårtap, kan kortisoninjeksjoner eller krembehandling ha effekt. Kortisoninjeksjoner er den beste behandlingen for områder med flekkvis hårtap og gjenvekst starter vanligvis i løpet av én til seks måneder.

Kortison reduserer betennelsen og kan injiseres direkte inn i området med hårtap. Du vil sannsynligvis bli henvist til en spesialist for denne behandlingen. Avhengig av størrelsen på området som behandles, kan du trenge flere injeksjoner. Før behandlingen kan huden bedøves med en smertestillende krem.

Mange trenger mer enn én behandling. Behandlingene gis med minimum seks ukers opphold mellom hver behandling. Injeksjoner kan noen ganger føre til at huden blir tynnere, men dette er vanligvis forbigående. Kviser og rødhet på injeksjonsstedet kan være en mulig bivirkning.

Kortisonpreparater kan også påføres som gel, liniment og kremer som du smører direkte på områder med håravfall. Dette kalles lokal kortisonbehandling og kan brukes til barn. Hvilken type du bruker vil avhenge av hvor håravfallet er. Liniment og geleer er ofte lettere å smøre på hodebunnen.

Kortisoninjeksjoner fungerer dessverre ikke for alle, og blir sjelden brukt til barn.

Skjer hårtapet veldig raskt, kan legen forskrive kortisontabletter. Behandlingen kan bidra til å stoppe eller bremse hårtapet, men ofte er forbedringene midlertidige. Dette skyldes at kortisontabletter brukes kun i korte perioder på grunn av bivirkninger. Eksempler på bivirkninger kan være høyt blodtrykk, økt appetitt, mageirritasjon (gastritt), endring i humør- og søvnmønster og økt blodsukker hos personer med diabetes.

Minoksidil er en behandling noen bruker ved aldersrelatert hårtap.  Noen bruker det også ved alopecia areata, men det er usikkert om det hjelper. Noe hudirritasjon kan forekomme. Minoksidil kan kombineres med lokale steroider og selges reseptfritt på apoteket.

Utbredt håravfall

Hvis hårtapet er omfattende, er det mindre sjanse for at kortisoninjeksjoner og lokalbehandling virker. Men det finnes andre behandlinger du kan prøve. Lokal immunterapi (også kalt kontaktallergi-behandling) innebærer å gjøre deg allergisk mot et stoff, og deretter regelmessig bruke en svak oppløsning av dette for å holde huden mildt irritert (betent). Dette stimulerer hårvekst for opptil 6 av 10 personer, men forskerne vet ikke nøyaktig hvorfor. Denne behandlingen kan ha bivirkninger, blant annet blemmer, kløe og hovne kjertler i nakken. Hvis du har mørk hud, kan huden bli lysere i de berørte områdene.

Mestring av håravfall

Mange synes det er vanskelig å håndtere hårtap, spesielt barn og unge. Du kan gjerne ta opp dette med legen din. Legen kan gi støtte, og eventuelt henvise deg til en psykolog. Å møte andre mennesker med alopecia areata kan være til stor hjelp for noen.

Folk bruker ofte parykker, hatter og andre hodeplagg for å skjule hårtap. Mange menn (og noen kvinner) velger å barbere hodet til håret begynner å vokse igjen. Barberer du hodebunnen bør du bruke solkrem for å unngå solskader. Sminke og midlertidige tatoveringer kan skjule tap av øyenbryn.

Prognose

Hvis hårtapet er mildt, er det gode sjanser for at håret vokser ut igjen. Håret kan være tynt eller hvitt når det først vokser ut, før det får tilbake sin normale tykkelse og farge. Hvis hårtapet er mer utbredt, kan du fortsatt få tilbake full gjenvekst, men dette er mindre sannsynlig. De fleste med alopecia areata har mer enn én episode av hårtap i løpet av livet.

Bare 1 av 10 personer får kronisk alopecia areata. Men uansett hvor langvarig hårtapet ditt er, er det fortsatt en mulighet for at håret vokser ut igjen.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.