Alzheimers sykdom og andre typer demens

Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som utvikler seg gradvis over tid. Sviktende hukommelse er ofte det første symptomet, men etter hvert endres både adferd og personlighet. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens.

Andre former for demens er for eksempel vaskulær demens, som kan oppstå når små blodkar i eller nær hjernen blir skadet, og Lewy body-demens.

Symptomer på demens

Symptomene på demens kommer som regel gradvis, selv om de kan begynne brått hos de som har hatt et hjerneslag.

Vanlige symptomer er:

• Sviktende hukommelse
• Forvirring
• Å glemme hvordan man gjør daglige ting, som matlaging og å kle på seg. Dette kan gjøre det vanskelig for personen å ta vare på seg selv.
• Urolig nattesøvn eller økt søvnbehov på dagen
• Kjenner ikke igjen nære familiemedlemmer

Hos noen kan demens gi endringer i personlighet, som eksempel at personen:

• Blir lettere humørsyk eller viser tegn på aggresjon
• Går hvileløst omkring eller vandrer av sted
• Har problemer med å snakke eller forstå samtaler
• Har vrangforestillinger (forestiller seg ting som ikke skjer) eller hallusinasjoner (ser ting som ikke er virkelige).

Dersom demenssykdommen forårsaker vrangforestillinger og hallusinasjoner er det sjelden konstruktivt å komme med mange motargumenter. Selv om du ikke aktivt bør si deg enig, er det bedre å distrahere forsiktig og berolige. Enkle ting, som å gå en tur eller lytte til musikk, kan hjelpe.

Behandling av Alzheimers sykdom

Det finnes dessverre ingen kur for Alzheimers sykdom, men det er behandlinger som kan lette symptomene og forbedre livskvaliteten til de som er berørt.

Behandling med medisiner

Medisinene som har effekt på Alzheimers sykdom kan i hovedsak deles inn i to grupper:

• Kolinesterasehemmerne 
• NMDA-reseptorantagonister

Forskning har vist at disse medisinene kan ha gunstig effekt på hukommelse og bidra til at noen klarer å ta vare på seg selv lenger. Men disse medisinene hjelper ikke alle, og det er lite sannsynlig at du vil oppleve stor forskjell.

Medisinene kan ha bivirkninger. Noen av de vanligste er kvalme, diaré eller manglende matlyst. Hvis bivirkningene blir for plagsomme kan det hjelpe å bytte til en annen behandling eller justere dosen. Dette må alltid skje etter avtale med legen.

Behandling uten medisiner

Personer med demens kan ha nytte av disse aktivitetene:

• Prøve ord- eller tallspill, som for eksempel øving med penger eller se på bilder av kjente ansikter. Dette kalles kognitiv stimulering.
• Spille spill eller puslespill
• Å gjøre lystbetonte ting

En stor kalender eller en tavle kan brukes for å minne pasienten om hva som skjer den dagen. Denne tilnærmingen kalles virkelighetsorientering.

Musikkterapi kan hjelpe personer med demens til slappe bedre av, bli mindre urolige og opprørte. Mange opplever også stor glede gjennom musikken. Musikkterapi kan være å lytte til et opptak, gå på konsert, danse eller spille instrumenter.

Ergoterapi kan hjelpe personer til å klare seg selv lenger. En ergoterapeut kan gi råd om hvordan man kan gjøre hverdagslige ting enklere og tilpasse hjemmet på en best mulig måte.  

En behandling kalt reminiscenseterapi skal hjelpe mennesker å trene hukommelsen. Personer med demens kan ofte huske ting som skjedde for lenge siden bedre enn ting som skjedde nylig. En terapeut kan stille spørsmål om barndommen deres eller foreslå at de håndterer gjenstander fra fortiden. Det er ikke mye forskning på dette, men det kan være verdt å prøve.

Selv enkle ting, som å leke med et kjæledyr, kan bedre livskvalitet hos personer med demens.

Noen prøver urtemiddelet Ginkgo biloba for demenssymptomer, men det finnes ingen dokumentasjon på at dette har effekt. Urtemiddelet har få bivirkninger, men Ginkgo kan være skadelig å ta det sammen med visse medisiner, spesielt blodfortynnende medisiner som aspirin eller warfarin. Personer som tar Ginkgo bør derfor informere legen sin før de prøver urtemiddelet. Urteprodukter testes heller ikke på samme måte som medisiner.

Behandlinger for personer med demens som er opprørte eller bekymret

Noen mennesker med demens blir veldig opprørte til tider. De kan bli urolige og engstelige, eller blir overbevist om at ubehagelige ting skjer rundt dem. Noen kan bli sinte eller aggressive. Hvis dette skjer med en slektning eller en kjær, er det flere teknikker og behandlinger som legen kan foreslå.

Før man vurderer medisiner, kan man vurdere om eventuelle endringer i omsorgen kan gjøre dem mindre opprørte. For eksempel kan noen trenge mer tid alene eller de kan behov for å fylle dagene med flere aktiviteter. En beroligende atmosfære og teknikker som avledning kan hjelpe. Eventuelle andre sykdommer eller problemer personen kan oppleve (som for eksempel smerte) bør behandles.

Medisinske behandlinger for uro og rastløshet kan ha alvorlige bivirkninger. Døsighet er en vanlig bivirkning og noen kan besvime. Sørg for å snakke med legen om bivirkningene. Legen kan foreslå å bytte til en annen medisin eller redusere dosen.  

Hvis en lege forskriver medisin for noen som er opprørt, bør behandlingen vurderes regelmessig for å se om det fortsatt er riktig behandling. Den bør avsluttes hvis den ikke lenger er nødvendig eller har effekt.

Noen typer medisiner kalt antipsykotika kan hjelpe mennesker som har vrangforestillinger (tror eller tenker ting som ikke er sanne), men også disse kan ha alvorlige bivirkninger. Antipsykotika øker risikoen for slag og tidlig død når de brukes for å behandle eldre mennesker med demens. I de fleste tilfeller bør ikke leger forskrive antipsykotiske medisiner for mennesker med demens.

Andre medisiner, som antidepressiva (medisiner som brukes til å behandle depresjon) og medisiner brukt mot epilepsi, brukes noen ganger for å behandle personer med demens som er opprørte og urolige, men dette er uvanlig.

Prognose

Det finnes dessverre ingen legende behandling for Alzheimer eller andre former for demens. Men det finnes medisiner som kan hjelpe noe mot glemsomhet og forvirring.

Hvor raskt symptomene forverres varierer fra person til person. Noen holder seg stabil over lang tid, mens andre opplever gode og dårlige dager.

De fleste med demens vil etter hvert trenge regelmessig hjelp, enten i hjemmet, i en omsorgsbolig eller på sykehjem.

Hjemmehjelp kan omfatte hjelp til personlig hygiene, påkledning, innkjøp og matlaging. Det finnes også praktiske hjelpemidler som gjør det lettere for personer med demens å leve trygt hjemme.

Pleie- og omsorgsboliger tilbyr hjelp med personlig pleie, for eksempel kroppsvask, påkledning og toalettbesøk.

Sykehjem har sykepleier på vakt til enhver tid, og de kan tilby omfattende sykepleie dersom den demente er veldig forvirret eller inkontinent.

Hva som er riktig omsorg for en person med demens kan være vanskelig å vurdere. Men det er lurt å tenke på dette før, heller enn senere, slik at du har god tid til å orientere deg om de ulike tilbudene og gjøre de riktige valgene.

For de med mild demens kan det være lurt å planlegge for fremtiden og diskutere mulige behandlinger med pårørende. Noen skriver ned hva slags omsorg de ønsker når de ikke lenger klarer seg selv. Personer med demens kan miste evnen til å håndtere sin egen økonomi. Det kan derfor være lurt å bestemme hvem som skal ha ansvaret for økonomien dersom dette skjer. Det er mulig å søke om offentlig verge hos Statsforvalteren.

Det finnes organisasjoner som gir råd og støtte til mennesker med demens og deres pårørende. I Norge kan du for eksempel ta kontakt med Demens-linjen (telefon 23 12 00 40). I kommunene finnes det ofte egne demensteam som kan gi råd og praktisk støtte.

Hvor kan du få mer hjelp? Hvis du nylig har fått diagnosen demens eller tar vare på noen med demens, bør du ta kontakt med demensteamet i kommunen. De kan gi god veiledning.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.