Anoreksi

Anoreksi – hva er det?

Anoreksi kjennetegnes av en intens frykt for å gå opp i vekt. Sykdommen gjør at mange tror de er overvektige, selv når de er undervektige. Du kan føle skam og ha dårlig samvittighet.

For noen kan det å sulte seg gi en følelse av kontroll over vanskelige følelser og stress. Mange tror at vekttap er nøkkelen til et bedre, lykkeligere og mer vellykket liv. Men anoreksi kan gi alvorlige skader på helsen din.

Anoreksi kan føre til beinskjørhet, tap av menstruasjon, problemer med å bli gravid/økt risiko for spontanabort, hodepine og synsvansker. Anoreksi over lang tid kan gi alvorlige hjerteproblemer i form av unormal hjerterytme og hjertesvikt, i verste fall død.

Sykdommen går sjelden over av seg selv, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli helt frisk.

Hvis du er bekymret for om noen du kjenner har anoreksi, bør du se på brosjyren: "Anoreksi: Råd til pårørende"

Symptomer på anoreksi

Det mest synlige symptomet på anoreksi er undervekt. Ved måltidene kan du føle ubehag og du spiser lite. Du bekymrer deg overdrevent over vekten og teller ofte kalorier. Noen trener daglig i mange timer eller misbruker avføringsmidler for å gå ned i vekt. Mange prøver å skjule vekttapet.

Vanlige symptomer på anoreksi er:

• Undervekt
• Opphør av menstruasjonen
• Svakhet og verkende muskler
• Svimmelhet, tung pust og hjertebank
• Fin, dunet behåring på kroppen og i ansiktet
• Fryser lett, spesielt på hender og føtter
• Hårtap
• Forstoppelse
• Metthetsfølelse og noen ganger magesmerter etter å ha spist bare litt mat
• Dehydrering, noe som gjør at du føler deg tørst, syk og utmattet
• Tørr, gulaktig hud
• Oppkast etter matinntak kan over tid gi misfargede tenner.

Behandling av anoreksi

Det viktigste du kan gjøre er å søke hjelp. Det kan oppleves veldig vanskelig hvis du selv ikke mener at du har et problem. Men svarer du "ja" på noen av spørsmålene nedenfor kan dette være tegn på at du har anoreksi.

• Er vekttapet viljestyrt?
• Bekymrer du deg for å ha mistet kontrollen over hvor mye du spiser?
• Tror du at du er tykk, selv når andre sier du er for tynn?
• Er du overopptatthet av mat og telling av kalorier.
• Unngår du å være med venner eller å bli med på andre sosiale aktiviteter?
• Kaster du opp etter måltider?

Kjenner du deg igjen i noen av disse symptomene bør du oppsøke lege. Legen din vil kunne henvise deg til helsepersonell som spesialiserer seg på behandling av spiseforstyrrelser. Det kan være til hjelp å ta med seg en forelder eller en venn.

Forskning viser at sjansene for å bli frisk er større ved tidlig behandling. Selv om du har hatt anoreksi i flere år, er det likevel viktig å søke hjelp. Jo lengre du sulter deg selv, desto mer skadelig er det for kroppen din.

Samtalebehandling og kostholdsveiledning

Forskning viser at samtalebehandling (psykoterapi og kognitiv terapi) kan ha god effekt i behandling av anoreksi. Det er viktig å være tålmodig og være forberedt på vanskelige perioder. I terapi ser man på hvordan tanker og forestillinger påvirker både symptomer og atferd. Du vil få kostholdsråd som hjelper deg å gå opp i vekt på en kontrollert måte. Noen vil også trenge vitamin- og mineraltilskudd.

Familieterapi viser også gode resultater for barn og unge.

Behandling i sykehus kan noen ganger være nødvendig når vekten er livstruende lav.

Legemidler

Legemidler (antidepressiva) brukes mot samtidig depresjon, men det er lite sannsynlig at disse legemidlene hjelper mot anoreksien.

Prognose

Med behandling vil mange bli friske av anoreksi. Prognosen er best for de som søker hjelp tidlig.  Forskningen viser er at det er langt mer sannsynlig at du blir frisk dersom du får profesjonell hjelp.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Ønsker du mer informasjon om spiseforstyrrelser kan du lese mer på disse nettsidene:

• Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO). SPISFO har også en egen informasjons- og krisetelefon, som er åpen for alle.
• Rådgivning for spiseforstyrrelser (ROS)

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.