Åreforkalkning i beina – røykebein

Hva er åreforkalking i beina?

Åreforkalkning (claudicatio intermittens) betyr at de store blodårene som frakter blod rundt i kroppen (arteriene) har blitt for trange. Når årene som frakter blod til beina blir for trange, kommer det ikke nok oksygen og næringsstoffer til huden og musklene. Hvis du ikke får behandling, kan beina dine bli alvorlig skadet av dette.​

Symptomer på åreforkalkning

Åreforkalkning i beina kan gi verkende smerter eller kramper i leggene, lårene, føttene eller rumpeballene når du trener.

Hvis åreforkalkningen blir alvorlig, kan du ha smerter i beina selv når du sitter stille. Tilstanden kan gi hudforandringer eller sår på beina eller føttene som ikke gror skikkelig. Noen opplever at føttene får en mørk fiolett eller lilla farge.

Årsaker til nedsatt blodforsyning

Arterier blir trange når klumper av fett (såkalt plakk) avleires på innsiden av åreveggen. Løsner plakket fra åreveggen, kan det dannes arterielle blodpropper som stenger blodforsyningen helt i et område.

Risikofaktorer og forebygging

Det er noen faktorer som kan øke sannsynligheten for å få åreforkalkning. Det er:

• røyking
• diabetes
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol
• overvekt
• lite mosjon
• økende alder

Utredning og diagnose

Er det mistanke om åreforkalkning i beina, vil legen spørre deg om symptomer og undersøke deg. Både pulsen og blodtrykket vil bli sjekket. Ved behov vil du bli henvist til flere undersøkelser.

Behandling av åreforkalking

Det finnes mange behandlingsformer som kan bidra til å bedre symptomene og redusere risikoen for andre helseplager. Det er også ting du kan gjøre selv.

Behandling med platehemmere

Bruk av medisiner som kalles platehemmere reduserer risikoen for blodpropp i arteriene og kan forlenge levetiden. Forskning viser at du kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og slag, hvis du bruker platehemmere. Det kan også minske sjansen for at du trenger operasjon.

Acetylsalisylsyre er den mest brukte platehemmeren, men hvis du ikke tåler det kan du bruke klopidogrel.

Platehemmere gjør blodet mindre klebrig og reduserer dermed sannsynligheten for at det dannes propper som blokkerer arteriene. Den vanligste bivirkningen av platehemmende medisiner er blødning.

Behandling med statiner

Statiner kan hindre at åreforkalkningen blir verre. De reduserer avleiring av fett i åreveggen fordi de minker mengden kolesterol (fett) i blodet. Statiner hindrer også at skadede arterier blir trangere. Forskning viser at statinbruk reduserer risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, og levetiden forlenges.

Om du har høyt blodtrykk, bør dette reduseres forsiktig med medisiner.

Det finnes også andre medisiner du kan prøve, som for eksempel ved store plager eller arterielle sår. Noen kombinerer acetylsalisylsyre med andre blodfortynnende som dipyridamol eller NOAK i lavdose (for eksempel, rivaroksaban).

Kirurgi

Hvis arteriene i beina dine blir veldig trange, kan det bli nødvendig med en operasjon. Det vil sannsynligvis hjelpe deg med å kunne gå lenger, men effekten vil kanskje ikke vare i mer enn et par år.

Perkutan transluminal angioplastikk (angioplastikk eller PTA) er en operasjon der legen bruker en liten ballong til å utvide den delen av arterien din som er trang. Legen kan føre inn et tynt rør, kalt en stent, for å prøve å holde arterien åpen.

Hvis PTA ikke er mulig, kan legen foreslå bypasskirurgi. Dette innebærer at man tar en liten vene fra beinet ditt eller en kunstig vene, og stifter den fast til den skadde arterien, slik at blodet går gjennom venen. Dette kan bedre blodstrømmen til beina dine.

Det er en risiko for komplikasjoner ved angioplastikk, som legen kan informere deg mer om. Det samme gjelder for bypasskirurgi, som er en større operasjon. Det kan også innebære risiko å la være å operere beinet. Legen kan vurdere fordeler og ulemper sammen med deg.

Selvhjelp og råd

Forskning viser at regelmessig mosjon (minst tre ganger i uken) vil bidra til at du kan gå lenger og trene mer før du får smerter i leggene. Trening kan bedre blodstrømmen til beina og hjelpe musklene til å jobbe mer effektivt. Du kan få råd av legen om hva slags trening som passer for deg.

Røykere har større risiko for å få åreforkalkning i beina enn ikke-røykere.Røykeslutt kan hindre forverring av tilstanden. Røykestopp reduserer også risikoen for tidlig død, hjerteinfarkt og amputasjon av fot eller legg.

Prøv å holde føttene varme og unngå Rinexin (forkjølelsesmiddel). Om du har diabetes bør du være nøye med reguleringen av blodsukkeret og stell av føtter. Noen har god nytte av spesialsåler. Oppsøk lege om du får sår på føttene.

Prognose

Alle er forskjellige, så det er vanskelig å si hvordan det vil gå med akkurat deg. Symptomene kan bli bedre, forbli uendret eller bli gradvis verre.

Hvis årene i beina er for trange, kan det hende at årer til hjertet og hjernen også er for trange. Det innebærer at du har høyere risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Hvis arteriene til hjertet er for trange, kan du få brystsmerter (angina).. Enkelte opplever at beina blir svært skadet og må kanskje amputere, men dette er sjeldent. Behandling kan redusere risikoen for amputasjon.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.