Åreknuter

Åreknuter er vener som har svulmet opp fordi blodet ikke strømmer gjennom dem som de skal.

Hjertet pumper blodet gjennom kroppen, og blodet går i arterier med oksygen til cellene. Når cellene har mottatt oksygenet de trenger, returnerer blodet tilbake til hjertet gjennom venene. Veneblod fra beina ledes oppover, og derfor har venene klaffer som hindrer blodet i å strømme bakover.

Åreknuter oppstår når klaffene i noen av venene i beina ikke fungerer. Da øker trykket i venene slik at de utvides. Åreknuter oppstår ofte på baksiden eller innsiden av leggene, noen ganger går de oppover låret. Det er lettere å få åreknuter hvis du er gravid eller overvektig.

Symptomer

Åreknuter ser ut som lokale blå hevelser på leggen eller låret. De kan stå ut fra huden, og både se og kjennes klumpete ut. Noen ganger klør det.  Beina kan kjennes vonde eller pulserende, eller føles tunge. Åreknutene kan bli større dersom du står oppreist lenge eller i varmt vær.

Behandling

Åreknuter går vanligvis ikke bort av seg selv, men det finnes noen råd som kan lette plagene:

• Prøv tilpassede støttestrømper som du får kjøpt hos en bandasjist. Det kan forebygge forverring og hindre hevelse i beina (ødem).
• Dersom du røyker bør du slutte. Be gjerne fastlegen din om råd. Du kan også lese mer om røykestopp i BMJs pasientbrosjyre.  
• Spis rikelig med fiberrik mat for å unngå forstoppelse
• Prøv å hold en sunn vekt. Overvekt kan forverre åreknuter
• Fysisk aktivitet som løping og gåturer hindrer venestase
• Unngå å stå og sitte for lenge av gangen. Om du får plager når du står, kan du prøve å gå litt eller sette deg med beina høyt hevet. Om du sitter med beina over kors eller har stramme bukser i knehasene eller lyskene, kan plagene bli verre.

Gir åreknutene vedvarende plager, kan du få behandling i det offentlige helsevesenet. Men er det kun kosmetisk skjemmende, må du mest sannsynlig behandles hos en privat klinikk og dekke kostnaden selv.

Kirurgi

Velger du å fjerne åreknutene, kan dette gjøres kirurgisk. Operasjonen kan også hjelpe mot venøse sår nedenfor ankelen, verking eller tunge og trette bein.

Det finnes flere operasjonsmetoder, men vanligvis vil kirurgen binde av og «strippe» venen. Dette gjøres ofte gjennom to snitt i bena, ett i lysken og et annet på innsiden av kneet eller ankelen. Kirurgen binder først av venen nær lysken, og fjerner den deretter gjennom snittet lengre nede.

Sannsynligvis vil du være i stand til å dra hjem samme dag, men rekonvalesenstiden etter operasjon kan være smertefull. Beina kan være ømme og såre i flere uker.

Kirurgi ved åreknuter innebærer en liten risiko. Mulige bivirkninger kan være allergiske reaksjoner på narkosemidlet, kraftig blødning under eller etter operasjonen og blåmerker og nummenhet i områder av benet.

En sjelden gang kan det oppstå alvorlige komplikasjoner. Etter operasjonen kan noen få en blodpropp i de dype venene (DVT). Noen ganger klør det.  Merker du at leggen hovner opp mer enn normalt, bør du raskt oppsøke lege for å få blodfortynnende legemidler.

Hvis den store nerven som løper nedover baksiden av låret skades, kan foten bli slapp og svak, såkalt droppfot. I en studie med 600 pasienter, fikk 1 droppfot.

Svært sjelden kan dypereliggende vener skades. Dette kan forverre problemene med blodgjennomstrømning, og du kan komme til å trenge flere operasjoner.

Radiofrekvensablasjon

Radiofrekvensablasjon bruker varme for å stenge av åreknuter. Ved hjelp av et spesialkateter går man inn i venen for å stenge den ved oppvarming. Denne behandlingen blir mer og mer vanlig siden studier viser at metoden er like effektiv som kirurgi samtidig som pasientene kommer seg raskere etter inngrepet.

Laserbehandling

Ved laserbehandling føres en meget tynt kateter gjennom et lite hull i huden og inn i venen. En laser plasseres deretter i kateteret. Det intense lyset fra laseren varmer opp venen og gjør at den lukkes.

Også denne metoden brukes mer og mer av de samme grunnene som ved radiofrekvensablasjon.

Injeksjonsbehandling/sklerosering

Injeksjoner med kjemikalier inn i åreknutene kan føre til at blodårene klapper sammen, slik at blodet ikke kommer gjennom. Dette kalles sklerosering eller skleroterapi. Det brukes ofte for å behandle gjenværende åreknuter etter kirurgi.

Venene vil sannsynligvis se bedre ut etter injeksjoner, men det finnes ikke mye forskning som kan si om injeksjonene hjelper på andre symptomer, som verking.

Injeksjoner kan ha bivirkninger. Huden kan bli misfarget, og det kan ta en stund før dette forsvinner. Injeksjoner er ofte ikke like effektivt som kirurgi der man fjerner en vene. Sannsynligheten for at åreknutene kommer tilbake er større etter injeksjon enn kirurgi, og noen opplever injeksjonene som smertefulle.

Mange får et kløende utslett med hevelse der nålen ble satt inn, men dette er midlertidig. Du kan også få blåmerker og røde hudpartier etter injeksjoner.

Prognose

Uten behandling vil åreknuter vanligvis bli verre med årene. Dette skjer svært sakte. Du kan også få flere åreknuter i beina med tiden. Åreknuter forsvinner ikke av seg selv, med unntak av de som oppstår under en graviditet. De kan forsvinne etter fødselen.

Noen opplever de får andre problemer på grunn av åreknutene, som for eksempel tynn, kløende hud over venene. Det kan være smertefullt hvis man kommer borti venene, og det kan oppstå blødning.

Enkelte ganger levrer blodet seg i åreknutene (tromboflebitt). Du bør oppsøke legen hvis dette skjer. Det kan være smertefullt og føre til at venen hovner opp.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.