Astma hos barn

Hva er astma hos barn?

Mange barn har astma. Astma er en betennelse i luftveiene som kan gjøre det tungt å puste. Luftveiene (bronkiene) hovner opp og slimdannelsen øker. Dette kan komme ganske brått (astmaanfall) eller gi tetthet i brystet over lang tid. Det kan også arte seg som langvarig hoste.

Astma kan utløses av støv i luften. Andre astmautløsende faktorer kan være luftveisinfeksjoner, tobakksrøyk, luftforurensning, kald luft, trening, midd, pollen eller pelshår.

Symptomer

Astmasymptomer varierer fra barn til barn. Hos noen barn kan hoste være det eneste symptomet, og hosten er ofte verst om natten og tidlig om morgenen. Andre symptomer kan være piping, surkling, pusteproblemer eller tetthet i brystet. Barn med mild astma opplever vanligvis hoste og piping en gang imellom, mens barn med mer alvorlig astma har oftere symptomer og kan ha fravær fra skolen. Barn under fem eller seks år kan ha problemer med piping og hoste, uten at dette skyldes astma.

For eksempel kan spedbarn og småbarn bli tett i brystet når de er forkjølet. Derfor kan det noen ganger være vanskelig å vite om det er astma eller infeksjon som er årsaken. Det finnes ikke én spesifikk test som kan fastslå om barnet har astma. Før en diagnose eventuelt settes, vurderer leger barnets symptomer, lungekapasitet og arvelige faktorer (astma kan være arvelig). Det kan også gjøres tester for utelukke andre årsaker til symptomene. Mistenker legen at et barn har astma, vil hun kunne forskrive astmamedisin for å se om det hjelper. Etterpå følges barnet opp regelmessig for å være sikker på at behandlingen er riktig.

Noen barn kan få alvorlige astmaanfall. Symptomene på anfallene kan være pustevansker, rask puls og problemer med å snakke. Barnet kan virke forvirret eller ha en blålig farge på leppene eller fingerneglene. Får barnet ditt noen av disse symptomene, er det nødvendig med akutt behandling og du bør ringe 113. Er du usikker på hvor alvorlig anfallet er, kan du ringe legevakten.

Behandling

Et godt inneklima er viktig for barn med astma. Røyking inne er naturligvis frarådet, og soverommet bør rengjøres jevnlig. Barn er sårbare for luftforurensning, og noen reagerer på fuktig og rått klima. Om man har kjæledyr, bør allergitesting vurderes.

Legemidler

Legemidler mot astma deles inn i to kategorier, en forebyggende behandling og en symptomlindrende behandling. Legemidlene pustes inn med en inhalator. En inhalator er en beholder med et munnstykke. Ved å trykke øverst på beholderen frigjøres en dose av legemiddelet som barnet puster inn.

Symptomlindrende inhalasjonsbehandling

De fleste barn med astma bruker legemidler som gir rask lindring. Hurtigvirkende inhalasjonsbehandling er legemidler som for eksempel salbutamol eller terbutalin. Ved mild astma kan en av disse inhalatorene være den eneste behandlingen som er nødvendig. Barnet vil vanligvis trenge to–fire doser fra inhalatoren for å lindre symptomene. Barnet bør alltid ha en hurtigvirkende inhalator tilgjengelig. Noen skoler velger å la en lærer eller helsesøster ta vare på inhalatoren, spesielt når barna er yngre.  For eldre barn er det best at de tar vare på inhalatorene selv.

Dersom astmaen forverres ved trening, kan man bruke inhalatoren et kvarters tid før treningen begynner.

Behandlingen tolereres vanligvis godt, men noen får hjertebank og skjelvinger, særlig på hendene. Andre har problemer med å sovne hvis de bruker inhalatoren like før sengetid.

Opplever du at barnet må bruke inhalatoren mange ganger pr uke, bør du oppsøke lege. Kanskje trenger barnet ditt en tilleggsbehandling for å holde astmaen under kontroll.

Forebyggende inhalasjonsbehandling

I tillegg til hurtigvirkende inhalasjonsbehandling, kan legen foreslå en forebyggende behandling. Den vanligste behandlingen er kortison fra inhalator en til to ganger daglig.

Forskning viser at inhalasjonsbehandling med kortison kan:

• Forebygge astmaanfall
• Redusere plager med tung pust
• Bidra til større lungekapasitet
• Redusere barnets behov for hurtigvirkende inhalasjonsbehandling

Kortison stopper ikke akutt astmaanfall når det først starter. Barn bør derfor bruke salbutamol eller terbutalin ved akutte astmasymptomer.

Det finnes andre typer inhalatorer og tabletter som kan forebygge astma, men disse har ikke like god effekt som inhalasjonsbehandling med kortison.

Forebyggende inhalasjonsbehandling anbefales ofte til barn som må bruke hurtigvirkende inhalasjon mer enn to eller tre ganger i uken, har søvnproblemer på grunn av astmaen eller har alvorlige astmaanfall.

Det er vanlig at doseringen økes dersom barnet blir tyngre i pusten, for eksempel ved luftveisinfeksjoner. Når barnet er bra igjen, kan dosen reduseres til normalnivå. Hvis astmaen ikke lar seg kontrollere med kortisoninhalasjon, bør man påny lete etter årsaker som kan provosere luftveiene og kontrollerer inhalasjonsteknikken. Noen barn må få tilleggsbehandling med tabletter.

For å redusere sannsynligheten for bivirkninger, forskrives den laveste dose kortison som fungerer for barnet. Hvis barnet ikke har hatt noen astmasymptomer på flere måneder, kan man prøve å redusere dosen.

Den vanligste bivirkningen av kortisoninhalasjoner er sår munn. Det forårsakes av en soppinfeksjon (trøske), er helt ufarlig og enkel å behandle. Trøske kan også forebygges dersom barnet skyller munnen regelmessig etter bruk av inhalator. Mange opplever også heshet. Selv om forskningen har vist at kortison kan forsinke veksten hos barn, vet vi ikke om dette vil påvirke slutthøyden når de blir voksne. Ubehandlet astma kan også redusere barnets vekst. Dersom kortisoninhalasjon er viktig i behandlingen av barnets astma, bør ikke bekymring for veksthemning hindre dette.

I noen sjeldne tilfeller har høy dose kortison gitt binyrebarksvikt. Binyrene produserer hormoner som bidrar til normal funksjon av hjertet og nyrer og påvirker hvordan kroppen bruker energi. Problemer med binyrene oppstår som oftest dersom barnet har brukt høyere kortisondoser enn det som anbefales i forhold til barnets vekt og alder.

Bruk av inhalator

For å få nytte av legemidlene er det viktig at barnet vet hvordan inhalatoren brukes riktig. Type inhalator kan variere med barnets alder. Både apotek og behandlere kan gi praktisk instruksjon om hvordan man bruker en inhalator.

Det er best for barnet å stå og holde haken oppe når inhalasjonen tas. Først ristes inhalatoren. Hetten tas av før barnet puster godt ut og setter inhalatoren til munnen. Deretter trekker barnet pusten samtidig som man utløser ett puff fra inhalatoren. Slik trekkes legemidlene ned i bronkiene. Inhalatoren tas vekk fra munnenog holder pusten i ti sekunder.

Noen inhalatorer (autohaler) fungerer slik at man ikke trenger å trykke på beholderen for å utløse en dose. En medikamentdose frigjøres automatisk etter hvert som barnet puster inn. Noen barn synes denne typen inhalator er enklere å bruke. Men barnet trenger fortsatt å holde pusten i ti sekunder etter å ha inhalert medisinen.

Et inhalasjonskammer (spacer) kan også gjøre det lettere for foreldre å gi barnet medisin. Inhalasjonskammer ev. forstøver anbefales alltid for barn under fem-seks år. Et inhalasjonskammer er en plastboks på størrelse med en brusboks. Den har et hull i den ene enden som passer for inhalatoren og et munnstykke i den andre enden. Når man presser ned inhalatoren, blander astmamedisinen seg med luften i hoveddelen av inhalasjonskammeret. Dette gir barnet ekstra tid til å puste inn medisinen med flere åndedrag.

Prognose

Opptil tre fjerdedeler av barna med astma vokser det av seg. Barn med alvorlig astma vil trolig fortsette å ha det som voksne.

God astmabehandling fungerer i dag så bra at de fleste barna vil være aktive og friske. Det er sjelden at astma hindrer barn i å ta del i utendørslek og sportsaktiviteter. Forskning viser faktisk at fysisk aktivitet kan gi barnet bedre kontroll over astmaen og bedre deres fysiske og psykiske helse.

Astmaanfall kan noen ganger være farlig hvis de ikke blir skikkelig behandlet, men det er svært sjelden noen dør av astmaanfall i Norge.  Sykehusinnleggelser kan være aktuelt ved alvorlige astmaanfall.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.