Astma hos voksne

Hva er astma?

Astma er en tilstand som gjør det vanskelig å puste. De små luftveiene i lungene blir betente og forsnevres og gjør det vanskeligere å puste luft inn og ut.

Astma kan komme av en reaksjon på partikler i luften, som for eksempel støvmidd, pollen og dyrehår. Andre utløsende årsaker til astma er tobakksrøyk, luftforurensning, kulde, trening eller sykdom i luftveiene, som for eksempel en forkjølelse. 

De fleste voksne med astma har hatt tilstanden siden de var barn, men noen rammes senere i livet.

Symptomer på astma hos voksne

Vanlige symptomer på astma er at man føler seg tett i brystet og tung i pusten. Pipelyder når du puster, er også vanlig. Et annet symptom kan være hoste, og noen opplever forverring av symptomene når man ligger.

Symptomene kan variere fra dag til dag, og du kan i perioder ha få eller ingen symptomer.

Alvorlige astmaanfall er sjeldne, men dersom du opplever kraftige pustevansker, bør du ringe 113 for øyeblikkelig hjelp.

Behandling av astma hos voksne

Hensikten med behandlingen er å dempe symptomene når de oppstår og forbygge nye anfall.

Den vanligste behandlingen er en hurtigvirkende inhalator (korttidsvirkende adrenerg beta2-agonist) som skal brukes ved symptomforverring av astma/tung pust. Det er vanlig å ta et par inhalasjoner når symptomene oppstår. Har du tung pust sjeldnere enn tre ganger i uka eller kun ved trening, kan dette være tilstrekkelig behandling. Preparatene gir vanligvis ingen bivirkninger, men du kan oppleve en svak skjelving, spesielt på hendene. Du bør alltid ha inhalatoren tilgjengelig. Fargen på en hurtigvirkende inhalator er vanligvis blå.

Hvis du plages av astma oftere enn to ganger i uka, kan legen anbefale en kortisoninhalator (beklometason, budesonid og flutikason). Kortisonlignende stoffer er betennelsesdempende midler, og utgjør grunnmedisineringen ved langtidsbehandlingen av astma. Det finnes mye god forskning som viser at kortisoninhalatorer kontrollerer astma, gir bedre søvn og reduserer behovet for hurtigvirkende inhalator. Ved å bruke en kortisoninhalator regelmessig kan du også redusere sannsynligheten for alvorlige astmaanfall og sykehusinnleggelse.

Ny forskning trekker i retning av at det kan være mulig å kombinere kortisoninhalasjon med bronkieutvidende midler og bruke det ved behov. Dette kan være et alternativ for personer med mild astma.

Bruk av kortisoninhalasjon kan gjøre deg hes og øker sjansen for soppbelegg i munnhulen (trøske). Derfor anbefaler man å gurgle bort medisinrester med vann rett etter bruk.

Kortisonpreparater kan imidlertid ikke stoppe et astmaanfall som allerede er startet. Til det virker de for sakte. Hvis du får en brå forverring, må du bruke hurtigvirkende inhalator.

Kortisoninhalasjon forebygger astmasymptomer på lengre sikt. Kortisoninhalatorer er ofte brune, men også røde, beige og oransje. De fleste brukes én eller to ganger daglig.

Dersom du ikke har hatt problemer med astma på noen måneder, kan kortisondosene trappes ned.

Det finnes andre typer inhalatorer og tabletter som også virker forebyggende. Leger forskriver som oftest disse legemidlene i tillegg til kortisoninhalasjon når det er nødvendig.

Leger behandler astma trinnvis avhengig av hvor alvorlig astmaen er når du søker hjelp. Dersom din nåværende behandling ikke er optimal, må du i en periode "trappe opp" ved å ta en høyere dose kortisoninhalasjon eller et annet legemiddel i tillegg. Noen ganger anbefales tablettbehandling med kortison.

Det er viktig å trappe opp raskt ved forverringer. Da blir totalforbuket av medisiner mindre på lang sikt. Når astmasymptomene er under kontroll, kan behandlingen trappes ned igjen. Legen skal alltid lete etter den laveste mulige dosen som gir god symptomkontroll.

Du kan be om en skriftlig plan for dosering av medisinene avhengig av hvor alvorlig astmaen er. Dette kan gjøre det lettere å kontrollere symptomene og justere medisinene om nødvendig. Legen kan foreslå at du bruker en PEF måler hjemme. En PEF-måler kan på en mer objektiv måte bestemme om luften passerer normalt gjennom luftveiene eller ikke. Du kan skrive ned resultatene på et eget ark over en periode før en legetime. Legen kan veilede deg hvordan du skal utføre PEF-målinger. Med vellykket behandling vil PEF verdiene være stabilt gode. PEF-måleren kan fås på blå resept.

Hvordan bruke en astmainhalator?

Det finnes flere inhalatortyper. De vanligste frigir en fast dose hver gang du bruker dem. Bruksmåten varierer, så det beste er å lese bruksanvisningen nøye slik at du innarbeider riktige vaner fra start av.  Er du i tvil, finnes det instruksjonsvideoer på internett. Legen og apotekansatte vil også være behjelpelige med instruksjon.

Hvis du har vansker med å bruke inhalatoren, bør du si det til en lege. Hun kan foreslå en annen type inhalator som er lettere å bruke.

Selvhjelp

Å lære mest mulig om astma kan gjøre det lettere å få god kontroll på tilstanden. Du kan få god veiledning av fastlegen, og noen går på kurs i regi av lokalsykehuset. Du finner også informasjon på Norges astma- og allergiforbund sine nettsider. 

Påvirkninger hjemme eller utendørs kan forverre eller utløse astma. Forurenset luft, pollen, støvmidd, sigarettrøyk og kjæledyr er eksempler på dette. Det er lurt å unngå utløsende faktorer så langt det lar seg gjøre. Hvis mulig bør du fjerne den utløsende faktoren fra hjemmet. Er du allergisk mot støvmidd kan hyppig vask i hjemmet, innredning med enkle møbler og tregulv i stedet for tepper hjelpe. Slike tiltak er spesielt viktige på soverommet.

Du kan også forsøke å huske hva som har utløst astmaanfall tidligere, for å forebygge nye anfall. Var det for eksempel en luftveisinfeksjon, kan du trappe opp medisineringen etter avtale med legen din neste gang du merker de første symptomene på en infeksjon.

Prognose

De fleste får god hjelp av behandlingen mot astma og kan leve et aktivt liv. Astma er vanligvis ikke livstruende, men det finnes fortsatt voksne som dør av astma. Dersom du opplever at symptomene forverres, som for eksempel at du våkner oftere om natten, bør du kontakte lege.

Opplever du at et anfall der symptomene raskt kommer ut av kontroll, bør du ringe legevakt eller 113 snarest. Får du tidlig hjelp kan du unngå en eventuell sykehusinnleggelse.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.