Bipolar lidelse - diagnose og behandling

Hva er bipolar lidelse?

Det finnes to hovedtyper bipolar lidelser:

• Bipolar lidelse type 1 kjennetegnes av maniske og depressive episoder
• Bipolar lidelse type 2 kjennetegnes av hypomani (en mildere form for mani) og depresjon. Bipolar lidelse type 2 er vanligere enn type 1.

Mani er en heving i stemningsleiet ut over det normale, med rask tankeaktivitet og tale, et sterkt selvbilde og høyt aktivitetsnivå. Hypomani er en lettere grad av oppstemthet og går vanligvis ikke i like stor grad utover daglige funksjoner eller arbeidsevne. En bipolar depresjon ligner mye på en vanlig depresjon.

En ubehandlet bipolar lidelse kan gjøre det vanskelig å leve et normalt liv. Det kan for eksempel være vanskelig å beholde en jobb eller fullføre en utdannelse, og sykdommen kan oppleves belastende for de nærmeste.

Mellom maniske og depressive episoder kan du ha gode perioder med et stabilt stemningsleie. Disse periodene kan vare i uker, måneder eller til og med år.

Bipolar lidelse ble tidligere kalt manisk depressiv lidelse.

Hva forårsaker bipolar lidelse?

Vi vet ikke sikkert hva som forårsaker bipolar lidelse. Det kan ha sammenheng med nivåene av enkelte signalstoffer som formidler informasjon mellom ulike deler av hjernen. Sykdommen kan også være genetisk, det vil si at sjansene for å utvikle bipolar lidelse kan være større dersom et nært familiemedlem er rammet. Tilstanden utløses ofte av stress, bruk av rusmidler, søvnmangel eller belastende livshendelser. Dersom du allerede har en bipolar lidelse, er det viktig å unngå store påkjenninger og stress for å unngå en ny episode.

Symptomer på bipolar lidelse

Hovedsymptomene på en bipolar lidelse er perioder med mani/hypomani og depresjon.

Ved mani kan du føle deg svært kreativ, ha masse energi, føle deg oppstemt og begeistret over nye hobbyer, men det høye stemningsleiet kommer etter hvert ut av kontroll.

Mani kan også gjøre deg rastløs og irritabel, med et intenst tankekjør. Du kan snakke svært raskt, sove alt for lite og ta impulsive avgjørelser. Noen endrer oppførsel, og kan for eksempel i maniske perioder bruke for mye penger eller ha sex med flere partnere.

En episode med mani kan starte ganske plutselig. Hvis du opplever en fullt utviklet mani og ikke får behandling, kan episoden vare fra en uke til flere måneder.

Hypomani er en mildere form for mani. Du kan da snakke fort, bli rastløs og skifte raskt fra en aktivitet til en annen. Ved hypomani vil du i mindre grad miste kontrollen som man ofte gjøre ved mani. Hypomani varer vanligvis fra fire til syv dager.

Symptomene på bipolar depresjon ligner symptomene på en vanlig depresjon. Du føler deg trist og opplever håpløshet eller skyldfølelse. Du kan miste interessen for ting, være mindre i stand til å glede deg over ting du vanligvis liker og ha lite energi. Noen får tanker om å ta sitt eget liv.

En episode med bipolar depresjon varer vanligvis i minst to uker. Ubehandlet kan den vare i flere måneder. De fleste med bipolar lidelse bruker legemidler i lengre perioder for å holde stemningsleiet stabilt.

Ved bipolar lidelse type 1 kan maniske og depressive faser bli så alvorlige at man går inn i en psykose. Det betyr at man kan for eksempel kan hallusinere, få vrangforestillinger og bli paranoid. Dette er en skremmende tilstand hvor man kan bli livredd og desperat. Psykose kan være en farlig tilstand som trenger behandling raskt. Aller helst prøver legene å forebygge psykose gjennom livstilsråd, terapi og medisiner. Se også «Bipolar lidelse: Hvordan unngår jeg tilbakefall»

Behandling av bipolar lidelse

De fleste som har en bipolar lidelse må ta legemidler hver dag for å holde stemningsleiet stabilt. Valg av legemidler og dosering vil variere ut ifra alvorlighetsgrad og symptombildet til pasienten. Det kan ta tid før du og legen finner riktig legemiddel, eller riktig kombinasjon av legemidler.

Du må ikke slutte med legemidlene før du har drøftet dette med legen først, selv om du får bivirkninger. Legen kan justere dosen, eller bytte til et annet legemiddel. Hvis du avbryter behandlingen, kan du få tilbakefall.

Legemidler for å behandle og forebygge mani

Hvis du har en episode med mani, kan du få storhetstanker om deg selv, ukritisk sette i gang nye prosjekter og utsette deg selv for risiko. Mange trenger mindre søvn, er urolig og tankene kan rase av sted. I en manisk fase vil du trenge rask behandling som roer deg ned og stabiliserer stemningsleiet. Noen trenger innleggelse på sykehus.

Det finnes tre hovedtyper legemidler som brukes i behandlingen av mani. Du må kanskje ta mer enn én type for å få manien under kontroll og forebygge et tilbakefall.

Antipsykotika er en gruppe legemidler som roer ned aktiviteten i hjernen. Antipsykotika kan få manien og psykoser under kontroll og bidra til at du føler deg roligere. Det fins mange forskjellige typer av legemiddelet. Høye doser gis i kort tid for å roe ned mani og psykoser. Da kan du føle deg «dopet» treg og sløv. Men når psykosen/manien er drevet tilbake, vil legene redusere dosen slik at du føler deg mer normal.

 Noen ganger fortsetter man med antipsykotika i lavere doser over lang tid, for å unngå tilbakefall.

Antipsykotika kan gi bivirkninger, men det er ofte avhengig av dosen. Mulige bivirkninger kan være:

• Tretthet
• Døsighet
• Vektøkning
• Munntørrhet
• Hodepine
• Treg mage
• Svimmelhet
• Søvnvansker

Vektøkning kan delvis forebygges med et sunt kosthold, som for eksempel mye grønnsaker og fysisk aktivitet. Spør gjerne legen din om kostholdsråd.

Dersom du er svært urolig (agitert), kan det hende du trenger beroligende legemidler (anxiolytika) over en kort periode. Beroligende legemidler er avhengighetsdannende og skal derfor brukes med forsiktighet etter råd fra lege.

Stemningsstabiliserende legemidler har god effekt mot humørsvingninger. Eksempler på denne type legemidler er litium og lamotrigin. Effekten av litium kommer gradvis, så du må kanskje kombinere det med et annet legemiddel. Stemningsstabiliserende legemidler tas normalt over lang tid, for å unngå tilbakefall.

Stemningsstabiliserende legemidler kan også gi trøtthet og noen blir kvalme.Ofte er det forbigående. Det er viktig å ta regelmessige blodprøver for å kontrollere at du ikke får for høy dose av litium. Legen vil også sjekke stoffskiftet, nyreprøver og sporstoffer i blodet (elektrolytter).

Lamotrigin kan blant annet gi hudutslett, hodepine og diare. Dette kan noen ganger forebygges ved å trappe forsiktig opp dosen ved oppstart.

Legemidler for behandling av depresjon

Legemidler som brukes mot mani vil også hjelpe mot depresjon. Dette gjelder noen typer antipsykotika, men også stemningsstabiliserende legemidler som litium og lamotrigin.

Spesifikke legemidler mot depresjon (antidepressiva) kan også brukes i behandlingen, gjerne i kombinasjon med et antipsykotikum eller et stemningsstabiliserende legemiddel. Noen ganger brukes all tre i kombinasjon.

Antidepressiva kan gi magebesvær, innsovningsvansker og angst, men de kan også gi bedre søvn og mindre angst. Bivirkninger er ofte mest fremtredende i begynnelsen eller hvis du slutter brått.

Brukes antidepressiva alene kan dette i noen tilfeller fremkalle en manisk episode.

Prognose

Mange klarer å holde sykdommen under kontroll mesteparten av tiden med legemidler og terapi, men noen opplever tilbakefall. Legemidler forbedrer prognosen i stor grad.

Et tilbakefall kan utløses av at du slutter med legemidlene legen har forskrevet eller at de ikke har god nok effekt. Du kan lese mer om å forebygge tilbakefall i pasientbrosjyren: "Bipolar lidelse: Hvordan unngår jeg tilbakefall?" 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.