Brystbetennelse – Mastitt
Brystbetennelse, eller mastitt, er vanlig blant kvinner som ammer og kan være svært smertefullt. Betennelsen går vanligvis over av seg selv, men noen trenger antibiotikabehandling.
Hva er brystbetennelse?
Brystbetennelse kalles på fagspråket mastitt og rammer vanligvis ammende kvinner.
Brystbetennelsen oppstår når melk blir stående i melkegangene som fører melken til brystvorten. Melken presses da ut i brystvevet, noe som gir skader og betennelse.
Dersom bakterier kommer inn i melkegangene og ut i brystvevet, kan du få en infeksjon som kalles infeksiøs mastitt. Bakteriene kommer oftest fra brystvorten og tar seg oppover i melkegangene. Dette skjer lettere hvis du har sprekker eller sår på brystvortene.
Alle forhold som gjør at melken hoper seg opp i brystene lengre enn vanlig, for eksempel at du slutter å amme om natten, øker risikoen for mastitt.
Brystbetennelse er vanligst de første par månedene etter fødselen, men kan oppstå under hele ammeperioden.
Symptomer
Brystbetennelse kommer oftest ganske brått på og kan være svært smertefullt. Vanligvis er bare ett bryst betent av gangen. Du kan føle én eller flere klumper i brystet, og disse er ofte kileformete. Det betente området er ofte rødt og hovent.
Dersom du har en infeksiøs mastitt, altså en bakterieinfeksjon, kan du også få feber og influensalignende symptomer som frysninger, svettetokter og muskelsmerter.
Hvis du får slike symptomer, bør du oppsøke lege. Dersom du ikke ammer og får en smertefull hevelse i brystet, bør du også oppsøke lege.
Behandling
Brystbetennelser går vanligvis over av seg selv, men noen trenger behandling med antibiotika.
Det beste du kan gjøre når du har en brystbetennelse, er å fortsette ammingen. Bruk det betente brystet først, slik at melken som forårsaker betennelsen kommer ut med ammingen. Melken er ikke skadelig for babyen. Barnets diing tømmer ofte brystet best. Godt sugetak bidrar til at barnet dier effektivt. Eventuelt kan kvinnen melke ut ved pumping eller håndmelking.
Å tømme brystet for melk reduserer også faren for en brystabscess. En abscess er et hulrom som fylles med puss som følge av en vedvarende infeksjon.
Hvis barnet nekter å die fra det betente brystet eller hvis det er for smertefullt, kan du bruke en pumpe for å fjerne melken.
Er ammingen for smertefullt, kan du spørre en jordmor eller annen kyndig om alternative ammeposisjoner. Du kan også forsøke smertestillende legemidler som paracetamol og ibuprofen. Unngå acetylsalisylsyre fordi dette en sjelden gang kan skade barnet.
Varme bad, varme tøystykker på brystet rett før amming eller kalde omslag mellom ammingene kan også virke smertelindrende. Du kan også forsøke å massere brystet når du ammer for å lettere få ut melken.
Det finnes ikke dokumentasjon på at feil ammestilling kan gi brystbetennelse, men mange finner trygghet i god veiledning.
Legemidler
Hvis du har prøvd å amme med det betente brystet i 12-24 timer uten at det er blitt bedre, kan legen skrive ut antibiotika. Antibiotikakuren varer i cirka 10 dager og er ufarlig for barnet. Det er viktig at du fullfører antibiotikakuren, selv om symptomene er blitt bedre. Slutter du for tidlig kan det gi økt risiko for abscessdannelse.
Antibiotika kan gi milde bivirkninger som kvalme, hodepine og diaré hos mor. Det er sjelden barnet får symptomer, men kontakt lege hvis babyen får bleieutslett under kuren.
Prognose
Brystbetennelser blir vanligvis bedre av seg selv eller etter antibiotikabruk, men 1 av 10 kvinner får en abscess som komplikasjon. Dette er en opphopning av puss i et hulrom i brystet under huden. Opphopningen kan føles som en hard, vond kul.
Abscesser må dreneres, enten med en nål eller med et snitt gjennom huden med bedøvelse. Samtidig vil du få en antibiotikakur. Du kan vanligvis fortsette å amme uansett hva slags behandling du får.
Mer hjelp
Ta kontakt med din helsestasjon hvis du trenger hjelp eller har spørsmål om amming. Ammehjelpen.no har også gode råd om amming.
Lenke til samlesiden om ammeutfordringer
Ressurser om amming samlet på ett sted (artikkel fra Helsebiblioteket)
Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.
For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.