Bukspyttkjertelkreft
Andre navn på bukspyttkjertelkreft er pankreaskreft eller cancer pankreatis.
Hva er kreft i bukspyttkjertelen?
Bukspyttkjertelen, pankreas, ligger i øvre del av magen. Den lager enzymer som brukes i fordøyelsen av mat. Pankreas lager også hormoner som hjelper kroppen å lagre og bruke energien fra mat.
Cellene i kroppen deler seg og dør vanligvis på en kontrollert måte. Ved kreft begynner noen av cellene å dele seg ukontrollert. De danner en klump som kalles en svulst. Celler fra svulsten kan spre seg og slå seg ned i andre deler av kroppen (metastaser).
Høy alder og røyking er kjente risikofaktorer som kan forårsake bukspyttkjertelkreft. Sykdommen rammer også oftere hvis andre i familien har hatt kreft i bukspyttkjertelen.
Symptomer
I tidlige stadier, gir ikke bukspyttkjertelkreft mange symptomer. Noen går ned i vekt og føler seg utilpass og slapp. Symptomene melder seg sterkere når kreftsvulsten vokser og sprer seg. Hvis svulsten blokkerer galle fra leveren din, kan du få gul hud (ikterus), mørk urin, lys avføring og kløe. Ettersom svulsten vokser, kan du få smerter i mageregionen med utstråling bakover mot ryggen. Mange føler seg veldig sliten, mister appetitten og går ned i vekt. Dersom svulsten blokkerer øvre del av tarmen, kan du bli kvalm og kaste opp.
Andre og mindre alvorlige sykdommer kan også gi disse symptomene, men det er viktig ikke å overse dem. Jo tidligere du får undersøkt deg, jo raskere kan du få behandling.
Bukspyttkjertelkreft kan være vanskelig å diagnostisere. Dersom fastlegen mistenker kreft i bukspyttkjertelen, blir du henvist til videre undersøkelser på et røntgeninstitutt eller sykehus.
Diagnosen bli satt på bakgrunn av symptomer, en fysisk undersøkelse, blodprøver og bildeundersøkelser av indre organer. Ved behov blir det tatt en liten vevsprøve (biopsi). Dette gjøres med en svært tynn nål som stikkes gjennom der man lettest kommer til. Det blir brukt ultralyd for å veilede nålen. Laboratoriet undersøker vevsprøvene for unormale celler.
Dersom legene er rimelig sikre på at du har kreft i bukspyttkjertelen, og vil forsøke å fjerne den, kan de teste den for kreft under operasjonen.
Behandling
Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen er kommet, altså hvilket stadium den befinner seg i. Jo lavere stadium, jo mindre avansert sykdom. Ved stadium 4 har kreften spredd seg til andre deler av kroppen, ved stadium 1 har ikke svulsten spredd seg utenfor bukspyttkjertelen.
Kirurgi for å fjerne kreftcellene
Dersom bukspyttkjertelkreft er i et tidlig stadium, kan det være mulig å operere den bort. Kirurgen vil da også fjerne deler av andre nærliggende organer.
Du vil få informasjon om kreftsvulsten kan opereres og hva du kan forvente av resultater. Dessverre kan ikke kirurgi kurere sykdommen hos alle som er diagnostisert med kreft på et tidlig stadium. Noen kreftceller kan allerede ha blitt fraktet bort med blodet før operasjonen uten at testene før operasjonen oppdaget det. Disse cellene kan ha spredt seg til andre deler av kroppen og dannet små svulster. Slike spredningssvulster kalles metastaser og kirurgi kan ikke fjerne alle.
Operasjonene ved pankreaskreft er store og kompliserte og varer rundt seks timer. Du må ha full narkose for å sove under operasjonen. Du trenger sannsynligvis et par uker på sykehus for å komme deg etter operasjonen.
En mulig komplikasjon er at fordøyelsessafter fra bukspyttkjertelen lekker ut i kroppen din. Andre komplikasjoner er blødning, infeksjon i såret og betennelser. Problemer med fordøyelsen etter operasjonen er også vanlig. Det er mindre sjanse for komplikasjoner ved spesialiserte kirurgiske sentre.
Lindrende kirurgi
Dersom kreften har spredt seg utenfor bukspyttkjertelen og den ikke kan kureres, kan operasjoner noen ganger brukes til å lette symptomene. Vanlige plager ved bukspyttkjertelkreft skyldes at svulsten blokkerer galleveiene. Dette kan gi gulsott, kløe, kvalme og en ubehagelig følelse i magen. Innsetting av små plastrør, såkalte stenter, kan holde galleveiene åpne. Kirurgen kan også kutte galleveiskanalen like over blokkeringen og koble den til tarmen. En slik galleveisbypass vil føre gallen ut i tarmen. Inngrepet kan lindre symptomene, men det vil ikke kurere kreften.
Kjemoterapi og strålebehandling
Kjemoterapi, ofte kalt cellegift, kan drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter operasjonen. Cellegift kan også brukes når kreften ikke kan opereres.
Selv om cellegift kan forlenge livet, kan det likevel være vanskelig å avgjøre om du skal ha cellegift fordi bivirkningene kan være ubehagelige. Snakk med legen din om kjemoterapi er riktig for deg.
Det kan også være at du trenger strålebehandling. Energirike røntgenstråler kan rettes rett mot svulsten for å drepe kreftceller. Noen ganger kombineres begge typer behandlinger som radiokjemoterapi.
Annen symptombehandling
Pankreaskreft kan gi smerter i magen og ryggen. Det finnes en rekke smertestillende midler som man kan prøve ut etter behov.
Dersom deler av bukspyttkjertelen blir fjernet, kan man ta kapsler med enzymer som hjelper fordøyelsen og næringsopptaket. Noen tar ekstra nærings- og vitamintilskudd.
Deltagelse i kliniske studier
Det forskes kontinuerlig på hvilken behandling som fungerer best mot bukspyttkjertelkreft. Det pågår mange studier av ulik behandling. Ønsker du å delta i et klinisk forsøk kan du spørre legen din om råd. Men husk at du ikke kan være sikker på å få den nye behandlingen når du deltar i et forsøk. Studier sammenligner vanligvis en ny behandling med en standardbehandling. Før studien er gjennomført er det heller ingen som vet hvilken behandling som er best.
Prognose
Kreft påvirker alle forskjellig. Generelt er kreft i bukspyttkjertelen vanskeligere å kurere enn annen type kreft. Noen lever imidlertid i mange år, men de færreste gjør det.
Hvilken prognose du har avhenger i stor grad av hvor langtkommen kreftsykdommen er når den diagnostisereres. Dersom svulsten kan fjernes kirurgisk, kan det være en sjanse for at du blir helt frisk. Men hos de fleste har kreften spredt seg før den blir oppdaget. Behandlingen kan da ikke kurere kreften, men krympe svulsten, bremse utviklingen og lette symptomene.
Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.
For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.