Cyster på eggstokkene

Hva er cyster på eggstokkene?

Cyster (væskefylte blærer) på eggstokkene er vanlige og vanligvis ufarlige. Mange vet ikke engang at de har dem. Men cystene kan en sjelden gang være tegn på eggstokkreft. Dette er mer vanlig hos eldre kvinner, særlig etter overgangsalderen. Derfor er det viktig å få dem undersøkt. Hos eldre kvinner finner man kreft i mindre enn 1 av 1000 enkle cyster.

Cyster med kompakt vev (solide cyster) har noe større sjanse for å utvikle seg til kreft, spesielt hos kvinner som har vært gjennom overgangsalderen. Selv om eggstokkreft kan ramme kvinner i alle aldre, er det uvanlig før fylte 60 år.

Cyster på eggstokkene skyldes ofte hormonelle endringer. Tilstander som kan påvirke hormonnivået og gi en godartet cyste kan være:

• Tamoxifen (legemiddel mot brystkreft)
• Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)
• Graviditet
• Behandling for infertilitet

Cyster kan komme og gå, avhengig av hormonnivået i løpet av menstruasjonssyklusen.

Symptomer

De fleste cyster på eggstokkene er små og forsvinner uten å forårsake noen problemer. Cystene kan bli oppdaget på en ultralydundersøkelse for noe annet, som for eksempel ved graviditet.

Vanlige symptomer på cyster på eggstokkene er:

• Smerter i bekkenområdet. Noen har kun smerter på den ene siden av bekkenet, andre merker smertene sterkere under eller etter sex
• Oppblåsthet og hyppig vannlating
• Endringer i menstruasjonssyklus. Du kan få sterkere eller mildere blødninger, eller de kan bli uregelmessig eller smertefulle.

Ved akutt oppståtte smerter i eggstokken kan det skyldes at cysten enten plutselig sprakk, at den er blitt infisert eller at den har vridd seg (torkvert cyste). Det er viktig å få dette raskt undersøkt av lege.

Oppdages det forstørrede eggstokker ved gynekologisk undersøkelse, vil du henvises videre til ultralydundersøkelse. Gynekologen vil noen ganger gjenta undersøkelsen for å følge med utviklingen, eller henvise til ytterligere undersøkelser for å få et mer detaljert bilde, for eksempel en CT, MR eller PET-undersøkelse. Noen ganger er det nødvendig med blodprøve. Testene viser om cystene er ufarlige eller om det kan være tegn på kreft.

Behandling

Hvis du har en enkel, væskefylt cyste uten symptomer før overgangsalderen, kan du følges opp med ultralyd i et par måneders tid for å se om den forsvinner av seg selv. Blir den ikke borte av seg selv eller du opplever smerte eller ubehag, kan du få den fjernet.

Har du passert overgangsalderen og har en enkel cyste, er det vanlig med en ultralyd og blodprøver hver andre til tredje måned, for å se om den blir borte av seg selv. Skjer ikke dette og du opplever smerte og ubehag, kan du få den fjernet. Dette gjelder også hvis cysten virker kompakt eller hvis den blir større.

Det finnes to typer av operasjon for å fjerne en cyste, laparoskopi (kikkhullskirurgi) og laparotomi (åpning av bukhulen). Ved laparoskopi skjærer kirurgen et bitte lite kutt under navlen, og fører et lite kamera på et rør frem til eggstokkene. Oppdages det en cyste, vil kirurgen sannsynligvis fjerne den under inngrepet. Operasjonen tar omtrent en halv time, og mange reiser hjem fra sykehuset samme dag.

Hvis legen mistenker at cysten kan være tegn på kreft, eller den er svært stor, trenger du kanskje en åpen kirurgi (laparotomi). Kirurgen gjør da et større kutt for å få bedre oversikt over de indre organene. Cysten vil bli fjernet og videre sjekket i laboratoriet om den inneholder kreftceller. Det tar lengre tid å komme seg fra en laparotomi. Du må beregne å bli på sykehuset et par dager.

Alle operasjoner har en viss risiko. Du kan diskutere disse med legen.

Prognose

De fleste kvinner som har cyster på eggstokkene kommer seg igjen uten problemer. Men det er alltid en mulighet for at nye cyster oppstår. Noen får cysten fjernet kirurgisk.

En sjelden gang kan det dannes en cyste på eggstokken i forbindelse med eggstokkreft. Dette må fjernes kirurgisk.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.