Dårlig ånde

Hva er dårlig ånde?

Alle opplever dårlig ånde fra tid til annen. Det er vanlig tidlig om morgenen og etter at du har spist sterk mat, som for eksempel hvitløk. Vanligvis blir ånden bedre etter tannpuss.

Noen er imidlertid plaget med dårlig ånde som varer hele dagen. De vanligste årsakene er dårlig tannstell, sykdom i tannkjøttet eller bakterier på tungen.

Bakterier på tungen frigjør illeluktende gasser. Røyking bidrar til dette problemet. Det samme gjør dårlig tannpuss og liten spyttproduksjon. En av spyttets oppgaver er å holde munnen ren.

Tannkjøttbetennelse (gingivitt) skyldes plakk på tennene, som igjen skyldes bakterier. Når sykdommen utvikler seg og blir mer alvorlig, kalles den periodontitt.

Noen ganger kan dårlig ånde skyldes andre sykdommer, som lungesykdom eller alvorlig obstipasjon.

Noen bekymrer seg over at de har dårlig ånde uten grunn, også etter at de er blitt undersøkt og fått forsikringer om at dette ikke stemmer. Denne tilstanden kalles halitofobi.

Symptomer dårlig ånde

Det er mulig å ha dårlig ånde uten å vite om det selv, fordi du har blitt vant til lukten.

Dersom du lurer på om du har dårlig ånde kan du slikke deg på håndleddet, vente ett minutt mens spyttet tørker og så lukte på håndleddet, eller du kan lukte på tanntråden etter bruk.

Du kan også spørre om å få puste på en god venn eller oppsøke tannlegen. Tannlegen kan lukte på ånden og undersøke tennene, tannkjøttet og tungen. Sannsynligvis vil tannlegen finne den riktige behandlingen for deg. Dersom tannlegen ikke finner noe galt, men er enig i at ånden er dårlig, kan du oppsøke legen din for videre utredning. Dårlig ånde kan noen ganger skyldes sykdommer som påvirker lungene eller fordøyelsessystemet, som for eksempel infeksjoner.

Behandling av dårlig ånde

Behandling av dårlig ånde er avhengig av årsaken til problemet. Dersom den dårlige ånden ikke skyldes tannkjøttsykdom eller annen sykdom, er det flere ting som kan gjøres for å holde munnen ren og ånden friskere. Du kan prøve følgende:

• Tannpuss minst to ganger daglig med fluortannkrem.
• Å bruke tanntråd/tannpirker mellom tennene minst én gang daglig.
• Å ta ut eventuelle proteser og pusse dem godt før de settes inn igjen.
• Regelmessige kontroller hos tannlegen.
• Munnvann som dreper bakterier. En vanlig type inneholder klorheksidin, men det finnes andre typer.

Har du fortsatt dårlig ånde etter å ha prøvd rådene ovenfor kan du prøve å skrape/børste tungen for illeluktende bakterier. Du må gjøre dette regelmessig - kanskje så ofte som annenhver dag med en tannbørste eller et instrument som kalles tungeskraper.

Noen forsøker å maskere dårlig ånde med tyggegummi eller pastiller. Det kan fungere i kortere perioder, men behandler ikke årsaken til problemet.

Behandling av sykdom i tannkjøttet

Har du tannkjøttbetennelse (gingivitt) er det viktig med god tannpuss og bruk av tanntråd daglig. Tannlegen kan også fjerne plakk og tannstein, men bakterielagene kommer tilbake hvis du ikke følger opp selv. Tannlegen kan også anbefale munnskyllevann som inneholder klorheksidin.

Har du periodontitt, som er en mer alvorlig tannkjøttsykdom, kan du trenge mer kompliserte behandlinger som å fjerne plakk fra tennene under tannkjøttnivå.

Annen sykdom

Dårlig ånde kan noen ganger skyldes andre medisinske tilstander, som for eksempel kronisk betennelse i mandlene. Sykdommer i lungene og fordøyelsessystemet kan også forårsake dårlig ånde. Oppsøk derfor lege for videre utredning når andre årsaker er utelukket.

Prognose

De fleste blir kvitt dårlig ånde ved hjelp av god munnhygiene. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan tannlegen trolig hjelpe.

Har du halitofobi (ubegrunnet frykt for dårlig ånde), er dette mest vanlig i tenårene, og de fleste vokser det av seg.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.