Depresjon hos barn og ungdom

Denne brosjyren handler om symptomer og behandling av depresjon hos barn mellom seks og atten år.

Hva skjer når barn blir deprimerte?

I oppveksten er det naturlig med konflikter, kjærlighetssorg og surmuling. Det vil også være perioder hvor ungdommer trekker seg tilbake i forhold til foreldrene. Dette gjør at det noen ganger kan være vanskelig å vite om barnet ditt er deprimert eller om det bare går gjennom en vanskelig periode.

Varer tungsinnet i flere uker, bør man legge til rette for en fortrolig samtale med barnet sitt. Ofte er det lettere å snakke sammen om man er på tur sammen over en viss tid.  Men det er ikke alltid man lykkes, og man kan bli avvist med korte svar.  Da kan kanskje legge til rette for at barnet kan snakke med helsesøster eller fastlege, med eller uten forelder, avhengig av situasjonen. En depresjon som vedvarer kan bli verre hvis den ikke behandles.

Ingen vet helt sikkert hva som forårsaker at noen barn og unge blir deprimerte, men depresjon hos barn blir ofte utløst av bestemte hendelser. Det kan være alt fra dødsfall hos nære pårørende, til brudd med venner, familiekonflikter, kronisk sykdom, mobbing eller bekymring knyttet til skolearbeidet. En depresjon kan også skyldes arvelige faktorer (genetisk disposisjon).

Symptomer

Vanlige symptomer på depresjon er:

• Trist eller irritabelt det meste av dagen, eller nesten hver dag
• Tap av interesse for aktiviteter barnet likte før
• Vekttap og mindre matlyst
• Sover for mye eller for lite
• Er energiløs
• Føler seg rastløs eller svak
• Klandrer seg selv for ting som går galt
• Føler seg verdiløs eller har skyldfølelse uten grunn
• Mangler konsentrasjon eller har vanskeligheter med å ta avgjørelser
• Dårligere karakterer på skolen
• Tenker eller snakker mye om døden

Barn og unge trenger ikke å ha alle disse symptomene for å være deprimerte. Men dersom barnet har de to første symptomene og minst to av de andre symptomene i minst to uker, kan hun eller han ha en depresjon.

Hos yngre barn kan tegn på depresjon være fysiske symptomer uten noen åpenbar årsak, som hodepine, magesmerter eller vondt i armer eller bein.

Noen tenåringer kan begynne å drikke alkohol eller bruke narkotika for å lindre psykiske smerter. Ungdommer har også høyere risiko for å skade seg selv. Noen kutter seg eller tenker på selvmord. Da er det viktig å søke raskt profesjonell hjelp.

Behandling

De fleste unge med depresjon kan bli hjulpet med behandling. Ved behov vil fastlegen henvise til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) for samtalebehandling.

Samtalebehandling

De to viktigste terapiformene som brukes for barn med depresjon er interpersonlig terapi og kognitiv atferdsterapi, noen ganger i kombinasjon med legemidler. Det har ikke vært gjennomført mange vitenskapelige studier som sammenligner disse to behandlingsformene, så vi vet ikke hvilken behandling som har best effekt.

I interpersonlig terapi lærer barnet nye og bedre måter å komme overens med andre mennesker på. Terapiformen er basert på ideen om at depresjon ofte er knyttet til samhandlingsvansker, som å krangle med foreldre eller å ha problemer med å få venner. De fleste møter en terapeut en gang i uken i tre eller fire måneder. Det finnes ikke mange undersøkelser som viser om behandlingen har effekt hos barn under 12 år.

Negative tankemønstre kan føre til depresjon og lav selvfølelse. Kognitiv atferdsterapi tar sikte på å endre negative tanker barnet har om seg selv og verden til et mer positivt tanke- og handlingsmønster. Behandlingen består går ofte over  en periode på 6-12 uker, men noen trenger lengre behandling.

Det er usikkert hvor lenge effekten av behandlingen varer. Noen har behov for behandling i flere omganger.

Legemidler

Forskning viser at antidepressiva som kalles serotoninreopptakshemmere (SSRI) kan hjelpe barn og unge med alvorlig depresjon. Leger gir vanligvis ikke antidepressiva til ungdom under 18 år, og spesielt ikke til barn under 12 år. Men de kan anbefale SSRI hvis barnet har en depresjon som er svært alvorlig, eller hvis samtalebehandling alene ikke har effekt. Barn og unge bør bare gis SSRI samtidig med samtalebehandling.

Forskning viser at SSRI kombinert med kognitiv atferdsterapi virker godt for tenåringer med moderat eller alvorlig depresjon. Noen bruker SSRI til de bli bedre av depresjonen, mens andre fortsetter bruken for å forhindre tilbakefall.

Barn og unge som bruker SSRI bør følges opp regelmessig av lege for å være sikker på at depresjonen ikke blir verre. Forskning viser at slik forverring er mindre sannsynlig dersom de får samtalebehandling samtidig.

SSRI kan gi bivirkninger som nedsatt appetitt, hodepine, søvnvansker og oppkast. Som oftest er bivirkningene milde og forbigående. Noen få må slutte med dem på grunn av utslett eller sykelig hyperaktivitet (mani). Det er en liten risiko for at tenåringer som tar SSRI kan skade seg selv, eller få selvmordstanker. Dette gjelder mest i begynnelsen, og da er det vanlig med god støtte med tett oppfølging.

Barn eller tenåringer som bruker SSRI kan få abstinenssymptomer hvis de slutter brått. Symptomene kan være svimmelhet, hodepine, ør- og trøtthetsfølelse. Risikoen for abstinenssymptomer er sjelden dersom legen reduserer dosen gradvis.

Det er veldig uvanlig at barn blir behandlet med andre typer antidepressiva. Hvis legen skriver ut et annet legemiddel enn SSRI kan du be om en begrunnelse.

Selvhjelp

De positive effektene av fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved milde til moderate former for depresjon er godt dokumentert. Noen studier viser at fysisk aktivitet kan redusere depressive symptomer like bra som medikamentell behandling med antidepressiva.

Råd til foreldre

Dersom du tror at barnet ditt står i fare for å bli deprimert kan du blant annet gjøre følgende:

• Snakke med lærerne, skolen, rådgivere eller skolepsykologer dersom symptomene skyldes problemer på skolen. Barnet kan bli mobbet eller ha problemer med skolearbeidet.
• Vurdere om problemer hjemme kan ha spilt en medvirkende rolle.
• Oppmuntre barnet til å holde seg sunt og friskt. Fysisk trening tre ganger i uken i opptil en time, kan bidra til å bedre humøret. De kan også ha nytte av sunn mat, som mye frukt og grønnsaker.

Om dette ikke hjelper, bør du søke råd hos lege.

Prognose

Tror du at barnet ditt kan være deprimert, bør du legge til rette for kontakt med lege.

En depresjon kan påvirke utviklingen til barnet, både sosialt og i skolehverdagen. En depressiv episode varer i gjennomsnitt syv måneder. Noen barn kommer ut av depresjonen uten behandling, men minst halvparten av barna som ikke får hjelp, vil fortsatt være deprimerte ett år etter.

Barn som har hatt en episode med depresjon kan få en ny episode i fremtiden, enten som barn eller voksen. Kunnskap om hvordan man best takler en depresjon kan være svært nyttig for å mestre tilbakefall.

Problemer på skolen, som for eksempel mobbing eller vanskeligheter med skolearbeidet kan ha utløst depresjonen. Du kan snakke med lærere, skolerådgivere eller en psykolog for å finne ut mer om årsaken. Noen ganger kan også problemer i hjemmet ha spilt en rolle.

Forskning viser at trening tre ganger i uka i opptil en time kan redusere symptomer på depresjon hos barn. Å spise et variert, sunt kosthold som inkluderer rikelig med frukt og grønnsaker kan også hjelpe.

Omtrent en tredjedel av alle tenåringer og barn med depresjon prøver å ta sitt eget liv. Det er naturlig at dette er vanskelig for foreldre å tenke på, men det viser hvor alvorlig en depresjon kan være. Derfor er det viktig å ta barn og ungdom på alvor dersom de strever med selvmordstanker. Søk profesjonell helsehjelp. Du kan også lage en beredskapsplan sammen med legen. Det er heldigvis svært sjelden at barn tar sitt eget liv.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Mental helse er en norsk organisasjon for mennesker med psykiske helseplager. De har en egen organisasjon for barn og unge og en døgnåpen hjelpetelefon  116 123. 

Barn og unge kan ringe 800 33 321, bruke chat eller skrive e-post på korspahalsen.no. Kors på halsen har også et nettforum hvor du kan få svar fra andre unge, eller svare på andres innlegg. Det finnes også en egen telefontjeneste for foreldre som bekymrer seg for barna sine. Tjenesten har telefonnummer: 810 03 940.

Noen kan ha god nytte av eMestring (her går lenken inn til OUS). eMestring er veiledet internettbehandling som inneholder de samme elementene som ordinær kognitiv atferdsterapi med behandler i poliklinikk. Tilbudet er rettet mot personer som sliter med panikklidelse, sosial angst eller depresjon.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.