Depresjon hos voksne

Hva er en depresjon?

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men når du er deprimert varer det lave stemningsleiet i lengre perioder. Mange er triste mesteparten av tiden og føler seg motløse med tanke på fremtiden. En depresjon kan også påvirke søvnen, matlysten, konsentrasjonen og mestringsevnen. Noen får problemer med nære relasjoner og klarer ikke å fungere i jobb. Det kan være vanskelig å komme seg ut av en depresjon på egenhånd, og mange trenger profesjonell hjelp.

Det finnes ulike typer depresjoner. Denne informasjonen handler om depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. På fagspråket heter det klinisk depresjon.

Vi vet ikke helt sikkert hvorfor noen blir deprimerte, men en depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så kan noen av signalstoffene være ute av balanse og fungerer ikke optimalt.

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Det samme kan sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Depresjon kan være arvelig (genetisk betinget). Hormonendringer kan også bidra til depresjon, spesielt hos kvinner. Har du hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt, eller sliter med kronisk sykdom øker risikoen for å bli deprimert.

Symptomer

Alvorlig deprimerte opplever ofte at de ikke er i stand til å takle hverdagen.

Hovedsymptomene på depresjon er:

• Tristhet mesteparten av tiden
• Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker

Hvis du er deprimert, har du hatt minst ett av ovenstående hovedsymptomer og fem av følgende plager nesten hver dag de siste to ukene:

• Søvnvansker (sover for mye eller for lite)
• Manglende matlyst eller økt appetitt
• Lite energi
• Lav selvfølelse eller grunnløs skyldfølelse
• Veldig rastløs eller at alt går sakte
• Vansker med å tenke og konsentrere seg
• Selvmordstanker

Visse legemidler og enkelte medisinske tilstander og infeksjoner kan gi de samme symptomene som depresjon. Når du oppsøker hjelp mot depresjon, vil derfor legen gjøre undersøkelser for å utelukke andre bakenforliggende årsaker.

Leger diagnostiserer depresjon ut fra hvor mange av symptomene på listen du har og alvorlighetsgraden. Dette kan gjøres ved bruk av et spørreskjema. Det er viktig at du svarer ærlig på spørsmålene. Opplysningene du gir kan påvirke behandlingen. Legen er også interessert i om du har vært deprimert tidligere og om du bruke legemidler eller rusmidler, som for eksempel alkohol.

Selvhjelp

En depresjon gjør det vanskeligere å takle hverdagslige ting som å ta vare på seg selv. Men det er viktig at du prøver å få i deg nok næring, er fysisk aktiv og holder kontakten med venner og familie.

De positive effektene av fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved milde til moderate former for depresjon er godt dokumentert. Noen studier viser at fysisk aktivitet kan redusere depressive symptomer like bra som medikamentell behandling med antidepressiva.

En annen behandling som kan være nyttig er psykomotorisk behandling.

Pasienter som plages med vinterdepresjon kan oppleve bedring med lysterapi.

Plantemedisinen johannesurt kan hjelpe ved mild eller moderat depresjon. Imidlertid kan johannesurt endre virkningen av andre legemidler som p-pillen, blodtrykkssenkende midler og diabetesmedisiner. Derfor er det viktig å drøfte dette med legen.

Noen kan få bivirkninger i form av svimmelhet, kvalme, diaré, tretthet, munntørrhet eller forvirring. Johannesurt er ikke anbefalt i kombinasjon med andre antidepressiva.

Behandling

Depresjon behandles vanligvis med samtaleterapi og/eller antidepressive legemidler (antidepressiva). Ved mild til moderat depresjon anbefales samtaleterapi som førstevalg, fremfor legemidler. Kombinasjonsbehandling med begge deler fungerer best for de med alvorlig depresjon. Det kan ta en stund før legemidlene har ønsket effekt, og det er viktig å fortsette med legemidlene når du føler deg bedre til annet er avtalt med lege.

Samtalebehandling

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at mennesker med depresjon har en negativ selvoppfatning. For mange er disse tankene ubevisste, det vil si at man ikke reflekterer over at man tenker negativt om seg selv. Målet med kognitiv terapi er å avdekke negative tankemønstre og bearbeide dem. Slik kan man sakte endre tankemønstrene til et mer konstruktivt syn på både egen person og verden for øvrig. Mange opplever god bedring ved hjelp av denne behandlingen.

Interpersonlig terapi fokuserer på hvordan du fungerer i nære relasjoner, det vil si i forhold til partner, familie, arbeidskolleger og venner. Under interpersonlig terapi lærer du deg nye og bedre måter å forholde deg til andre mennesker på. Terapien kan dermed bidra til å styrke forholdet til familie og venner.

Problemløsende terapi tar utgangspunkt i spesifikke problemer som pasienten strever med. Ved å drøfte problemet fra mange sider og nærme seg løsninger med en trinnvis metode lærer man å finne løsninger på komplekse problemer. Metoden kan brukes på andre problemer senere i livet.

Ofte vil en erfaren terapeut bruke kombinasjoner av ovennevnte strategier og behandlingsmetoder. Samtalebehandling varer ofte i tre til fire måneder.

Legemidler

Antidepressiva kan fungere godt for mange. Det finnes flere typer antidepressiva, og legen vil gjøre en vurdering før hun anbefaler en type legemiddel. Bedringen inntreffer gjerne etter en til to uker, men markant bedring oppleves vanligvis etter seks ukers behandling. Du bør derfor ikke gi opp behandlingen for tidlig uten en god grunn.

Legemidlene virker stabiliserende på følelseslivet og hjelper mot angst. Noen forteller at de blir mer likegyldige til sine egne plager. Ved manglende effekt kan man øke dosen i samråd med lege eller bytte til et annet antidepressiva.

Vanlige bivirkninger er munntørrhet, svimmelhet, søvnvansker eller urolig mage. Det finnes også andre mulige bivirkninger, men de fleste tåler behandlingen bra.

Den mest alvorlige bivirkningen er økt selvmordsfare i oppstartfasen. Ta kontakt med lege straks du opplever symptomer som gjøre deg bekymret. Noen ganger kan det være hjelp i å bytte til et annet legemiddel.

Når du merker at legemidlene har ønsket effekt, anbefales det ofte at du tar tablettene i ni til tolv måneder til. Har du tidligere hatt gjentatte depresjoner, kan legen din anbefale en lengre behandlingsperiode.

Når du slutter, er det viktig å trappe ned etter anvisning fra legen. Dersom du bråstopper, kan du oppleve nedtrappingssymptomer som gir sterkt ubehag.

Elektrosjokkbehandling (ECT)

Mange assosierer elektrosjokkbehandling med overgrep og gammeldags behandling. Men moderne elektrosjokkbehandling viser gode resultater på pasienter med alvorlig depresjon og manglende bedring med vanlig terapi. Elektrosjokkbehandling gis i narkose, og hjernen får svake, korte strømstøt, ofte i en behandlingsserie på tolv ganger. Behandlingen kan gi kortvarig svekkelse av hukommelsen.

Prognose

Behandling hjelper mange ut av en depresjon. Dersom du har hatt en alvorlig depresjon, er risikoen større for å bli deprimert igjen. Omlag halvparten av alle som har hatt alvorlig depresjon, vil få tilbakefall i løpet av livet. Dette kan høres skremmende ut, men denne gangen vil du være bedre forberedt og kan raskere begynne med behandling som hjelper deg. Det er særlig viktig å søke hjelp dersom du er plaget med selvmordstanker.

Mer informasjon

Mental Helse er en interesseorganisasjon som jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske problemer og et bedre psykisk helsetilbud. Se www.mentalhelse.no

Noen kan ha god nytte av eMestring. eMestring er veiledet internettbehandling som inneholder de samme elementene som ordinær kognitiv atferdsterapi med behandler i poliklinikk. Tilbudet er rettet mot personer som sliter med panikklidelse, sosial angst eller depresjon.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.