Diabetes type 2 – selvhjelp

Hva er diabetes type 2

Ved diabetes type 2 virker ikke insulinet som det skal (insulinresistens) og man får en relativ mangel på insulin. Dette kan føre til forhøyet mengde av sukker (glukose) i blodet, og kan gi skade på blodkar.

Diabetes type 2 medfører økt risiko for skader på føttene, nyrer, øyne og andre deler av kroppen. Diabetes øker også sannsynligheten for å få hjerteinfarkt, slag eller problemer med blodsirkulasjonen.

Selvhjelp

Det er imidlertid mulig å forbygge mange av senskadene ved diabetes type 2.

Ved hjelp av livsstilsendringer kan du bidra til å holde blodtrykket og kolesterolet på sunne nivåer. Du kan få råd av fastlegen eller diabetessykepleier om hva som er riktige nivåer for blodsukker, blodtrykk og kolesterol.

Stump røyken

Røyking øker risikoen for hjerteinfarkt eller slag. Dersom du har diabetes type 2, har du allerede en økt risiko for disse sykdommene. Derfor er det svært viktig å slutte å røyke. Det er ikke alltid lett, men det finnes god hjelp. Behandling som kan hjelpe er nikotintyggegummi eller plaster og legemidler som kalles bupropion og vareniklin. Du kan lese mer om røykestopp i BMJs pasientbrosjyre Røykeslutt.

Sunt kosthold

Har du diabetes type 2 er det viktig med et sunt, balansert og fettfattig kosthold med mye fiber. Kostholdet bør inneholde: 

• Fullkorn
• Fet fisk
• Frukt og grønnsaker
• Fettfattige meieriprodukter

Eksempler på matvarer du bør spise mindre av er:

• Sukkerholdige matvarer og drikker
• Stivelsesholdige matvarer som hvitt brød og pasta
• Mettet fett

Legen din kan henvise deg til en ernæringsfysiolog som hjelper deg med en kostholdsplan.

Er du overvektig kan vektreduksjon forebygge høyt blodtrykk. Overvekt spiller ofte en sentral rolle i utviklingen av diabetes. Et sunt kosthold kan også bidra til å holde blodsukkeret og kolesterolet under kontroll.

Fysisk aktivitet

Regelmessig mosjon er også viktig for å holde sykdommen under kontroll. Det gir en rekke fordeler, som for eksempel å holde:

• Blodsukkernivået nede
• Vekten under kontroll
• Blodtrykket og kolesterolet under kontroll

Fysisk aktivitet reduserer også risikoen for hjerteinfarkt eller slag.

Du kan snakke med lege eller fysioterapeut om hva slags trening som er best for deg. Mange råder pasientene sine til en eller annen form for mosjon hver dag. Rask gange i 30 minutter hver dag kan være nok. Regelmessig styrketrening i tillegg vil også være gunstig.  Prøv å finne treningsformer du liker, så er det lettere å opprettholde treningen.

Fysisk aktivitet forbrenner blodsukker, og du må kanskje ta mindre legemidler enn før.  Spør derfor legen om du må gjøre endringer i medisineringen når du trener.  Skal du trene lenge, kan det være lurt å spise et lite måltid først.

Regelmessige kontroller

Er du blitt diagnostisert med diabetes type 2, må du sannsynligvis til hyppige konsultasjoner i begynnelsen. Etter hvert som du blir bedre av behandlingen er det vanlig med kontroller  to ganger i året. Kontrollene er viktige for å se at behandlingen virker, og for å forebygge helseproblemer.

Disse testene bør du ta minst én gang hvert år:

• En blodprøve for å kontrollere kolesterolnivået
• En blodprøve som heter HbA1c. Den kalles ofte "langtidsblodsukker”. Den sier noe om hvor godt behandlingen fungerer.
• Morgenurinprøve for å se om "filteret" i nyrene er skadet av din diabetes

Når du er på kontroll vil legen sjekke:

• Om blodsirkulasjonen og nervene virker som de skal i føttene
• Blodtrykket
• Om du trenger og gå ned i vekt
• Øynene. Legen vil undersøke netthinnen bak i øynene. Diabetes kan skade netthinnen og påvirke synet. Du må kanskje henvises til en øyelege for dette

Legemidler

Noen mennesker klarer å holde sykdommen under kontroll ved hjelp av livsstilsendringer, men de fleste må ta legemidler. Du kan lese mer om dette i BMJs pasientbrosjyrer Diabetes type 2 – behandling og Diabetes type 2 og insulinbehandling.

Mer informasjon

Supplerende informasjon finnes på Diabetesforbundets nettsider diabetes.no.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.