Eggstokkreft

Hva er eggstokkreft?

Normalt vokser og dør cellene i kroppen på en kontrollert måte, men hvis noen av cellene begynner å vokse ukontrollert, kan de danne en klump (svulst) og spre seg til andre deler av kroppen.

Eggstokkreft (ovarialcancer) starter vanligvis i celler på utsiden av en eggstokk. Celler fra svulsten har en tendens til å spre seg lokalt, som for eksempel til livmoren, urinblæren og tarmene.

Ikke alle svulster er farlige. Noen kvinner har for eksempel ufarlige utvekster på eggstokkene (cyster) som ofte går bort av seg selv. Legen kan imidlertid anbefale å operere de bort, hvis de gir plagsomme symptomer eller er vanskelige å skille fra kreft.

De fleste som får eggstokkreft er over 50 år, og risikoen øker litt hvis et nært familiemedlem har hatt det.

Symptomer

Symptomer er vanlig i tidlige stadier av eggstokkreft, men disse blir ofte ikke oppdaget. Årsaken er at symptomene kan være ganske like symptomer på andre mer ufarlige tilstander, som for eksempel irritabel tarm eller fordøyelsesproblemer.

Symptomene på eggstokkreft kan være:

• Smerter i bekkenet (nedre del av magen)
• Forstoppelse
• Diaré
• Følelsen av å være oppsvulmet eller mett til tross for lite matinntak
• Uforklarlig vektnedgang
• Hyppig vannlating
• Vedvarende oppblåsthet eller hevelse i magen
• Blødninger fra skjeden mellom menstruasjonene (mellomblødninger)
• Hovne ankler
• Ryggsmerter
• En klump eller kul i magen

Har du mistanke om kreft, bør du oppsøke lege. Legen vil da kartlegge symptomene og stille deg noen spørsmål, som for eksempel:

• Hvor lenge du har hatt symptomer
• Om din generelle helsetilstand
• Eventuelle sykdommer i familien 

Undersøkelsen består ofte av at legen kjenner på magen og en gynekologisk undersøkelse som omfatter både eggstokkene og eggledere. Det kan bli tatt tester, som for eksempel en blodprøve og ultralydundersøkelse av organer i mage og bekken. Disse testene alene er ikke tilstrekkelig for å kunne avgjøre om du har eggstokkreft, selv i de tilfellene det er oppdaget en svulst.

Undersøkelse av en vevsprøve (biopsi) i mikroskop er den eneste sikre måten å diagnostisere kreft, og dette krever en liten operasjon.

Den vanligste fremgangsmåten er  en laparoskopi, der kirurgen skjærer et lite snitt i buken. Under prosedyren vil kirurgen fjerne prøver av vev fra eggstokken og fra andre deler av magen.

Behandling

Den viktigste behandlingen ved eggstokkreft er kirurgi. Hvorvidt du trenger videre behandling etter operasjonen, avhenger av kirurgens funn og resultatene fra vevsprøven. Trenger du ytterligere behandling, vil dette normalt være cellegift (kjemoterapi). Av og til brukes cellegift før kirurgi for å skrumpe svulsten.

Kirurgi

Det finnes to måter å operere eggstokkreft, men uansett operasjonsmetode, vil du få narkose slik at du sover gjennom inngrepet. Ved kikkhullskirurgi (laparoskopi) lager kirurgen to små snitt i magen. Små instrumenter og et kamera føres inn gjennom snittene for å kikke på eggstokkene, ta vevsprøver og operere. Du kommer deg raskere etter denne operasjonen enn etter åpen kirurgi. Dersom vevsprøven viser kreft, må du ved denne metoden kanskje også gjennomgå åpen kirurgi.

Ved åpen kirurgi lager kirurgen et større kutt i buken for å se på eggstokkene. Dersom legen finner en svulst på eggstokken som kan være kreft, vil hele eggstokken sannsynligvis bli fjernet. Skjærer kirurgen bare bort en del av eggstokken, kan kreftceller spre seg.

Kirurgen sender svulsten til laboratoriet under inngrepet for å sjekke om det er kreft. Svaret kommer noen ganger allerede under selve operasjonen. Dersom laboratorieprøvene viser at du har eggstokkreft, vil kirurgen forsøke å fjerne så mye av kreften som mulig.

Kirurgen kan i tillegg velge å fjerne den friske eggstokken (oophorektomi), egglederne (salpingektomi) og livmoren (hysterektomi) når det er nødvendig. Noen ganger fjerner man slimhinnen på innsiden av buken (peritoneum), eller fettforkleet som henger ned på innsiden av bukveggen. Lymfeknuter kan også tas ut for å se om det er kreft i dem.

Alt vev blir sendt til laboratoriet hvor det blir kontrollert for kreft under et mikroskop. Dette vil kunne vise hvor langt kreften har spredt seg og hvilket stadium sykdommen er i. Hvis sykdommen er langtkommen med omfattende spredning, kan den ikke kureres.

Du må regne med å være på sykehuset i en uke etter operasjonen. Det er en risiko for kraftige blødninger rett etter operasjonen, og en sjelden gang kan det danne seg blodpropp i beina. Allmenntilstanden vil ofte være dårlig etter en stor operasjon, men når du merker at formen kommer tilbake, kan du gjenoppta daglige gjøremål som før.

Ved fjerning av eggstokkene kan du få symptomer på østrogenmangel, fordi det er eggstokkene som lager disse hormonene. Symptomene kan være hetetokter, svetting om natten og tørrhet i skjeden. På sikt kan noen utvikle beinskjørhet. Det finnes behandling som kan hjelpe mot disse problemene.

Det er ikke uvanlig å miste sexlysten en periode. La partneren din få vite at du trenger støtte og forståelse. Det kan hjelpe å snakke med en psykolog eller annen rådgiver.

Cellegift – kjemoterapi

De fleste kvinner med eggstokkreft får cellegift etter operasjonen. Forskning viser at cellegift kan forlenge livet ved eggstokkreft.

Målet med cellegift er å drepe kreftceller som blir igjen. Cellegiftkuren starter som regel fire uker etter operasjonen, og vanligvis gis det seks behandlinger til sammen. Cellegiften gis intravenøst, det vil si rett inn i en blodåre. Du trenger vanligvis ikke å overnatte på sykehuset.

All cellegift gir bivirkninger. Du kan føle deg trett, miste hår, få munnsår og miste appetitten.

Eksempler på mindre vanlige bivirkninger kan være:

• Blodmangel (anemi)
• Nummenhet og prikking i hender og føtter
• Nedsatt hørsel

Immunforsvaret blir ofte svekket under behandlingen. Derfor bør man søke lege raskt ved tegn på infeksjoner som for eksempel halsbetennelse eller hoste.

Kommer kreften tilbake etter operasjonen og cellegiften, kan du bli tilbudt mer cellegift. Hvilke legemidler som brukes, avhenger av hvordan den første runden med cellegift virket. Du kan behandles med samme legemiddel som forrige gang eller med andre legemidler.

Familieplanlegging

Det er mulig å ta ut og fryse ned egg fra eggstokkene før operasjonen. Du kan lese mer om metoden i pasientbrosjyren "Infertilitet - årsak og behandling".

Dersom begge eggstokkene fjernes under operasjonen, kan du ikke bli gravid på naturlig måte. Ønsker du å bli gravid senere, kan du få hjelp med assistert befruktning.

Prognose

Prognosen på eggstokkreft har bedret seg svært mye over tid. Jo kortere utviklingen og spredningen av kreftsvulsten er kommet når den påvises, jo bedre sjanser har du for å bli helt frisk. I dag vil opptil 8 av 10 bli friske etter første behandlingsforsøk mot eggstokkreft.

Noen lever i lang tid selv om sykdommen har spredt seg til andre organer.

Prognosen avhenger også av hvor vellykket operasjonen er og hvor god effekt behandlingen har på kreftsvulsten.

Det er viktig med regelmessig oppfølging og kontroll i flere år etter behandlinge

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.