Epilepsi

Hva er epilepsi?

Epilepsi er en sykdom der hjernens normale elektriske aktivitet tidvis er forstyrret. Dette kan gi epilepsianfall. Anfallene kan være forskjellige, avhengig av hvilken del av hjernen som er berørt. I løpet av anfallet kan musklene bli helt slappe eller stive. Rykninger, skjelvinger og bevissthetstap kan forekomme. Man kan også få anfall hvor man blir fjern eller får unormale sanseinntrykk eller hallusinasjoner. Anfallene går vanligvis raskt over.

Dersom anfallene bare involverer nerveceller i en avsondret del av hjernen kalles de partielle, eller fokale anfall. Et anfall som påvirker nerveceller over hele hjernen, kalles generalisert anfall.

Hos ca. 70 av 100 mennesker med epilepsi er årsaken til tilstanden ukjent. Men epilepsi kan forårsakes av sykdom, som for eksempel en betennelse, eller en skade som oppstod under utvikling av hjernen.

Symptomer

Det mest fremtredende symptomet ved epilepsi er et epileptisk anfall. Det kan vare fra et par sekunder til flere minutter. Når et anfall er over, vil enkelte være klar over at de hadde et anfall, andre husker ikke hva som skjedde. Epileptiske anfall er vanligvis ufarlige, men varer anfallet mer enn fem minutter bør man ringe etter ambulanse, tlfnr 113. Etter det første epileptiske anfallet, bør man utredes hos en spesialist. Det er vanlig å gjennomføre billeddiagnostiske undersøkelser av hjernen og andre tester som EEG.

Det finnes mange forskjellige typer anfall som påvirker hjernen på ulik måte. De fleste med epilepsi har bare en type anfall, men enkelte kan ha flere typer. Riktig behandling avhenger av type anfall.

Fokale anfall

Fokale anfall berører bare en del av hjernen din. Symptomene avhenger av hva denne delen av hjernen styrer. Ved noen fokale anfall er du bevisst hva som foregår. Musklene på en side av kroppen for eksempel armen, benet eller ansiktet kan stivne til eller trekke seg sammen i kramper. Du kan også oppleve å kjenne rare lukter, hallusinere og få sterke følelser. Ved andre fokale anfall kommer det ofte et forvarsel (aura). Oppmerksomheten på omgivelsene blir mindre. Enkelte begynner å fikle med hendene, smatte, kremte (automatismer) eller gå rundt. Du kan få black-out hvor du ikke husker anfallet.

Generaliserte anfall

Generaliserte anfall påvirker hele hjernen, og vanligvis vil anfallet føre til bevissthetstap. De viktigste typene er følgende:

• Tonisk-kloniske anfall som kan gi både tilstivning og krampetrekninger i armer og ben. Tonisk-kloniske anfall kan også gi tungebitt, ufrivillig vannavgang og bevissthetstap.
• Absensanfall der det ser ut som om du stirrer tomt ut i rommet, og det er umulig for omgivelsene å få kontakt med deg. Absenser varer vanligvis bare noen få sekunder.
• Myoklone anfall som gir rykninger i overkroppen, armer eller ben. Som oftest følger ikke bevissthetstap ved denne type anfall. Myoklonier ved innsovning er ofte et normalfenomen.
• Atoniske anfall der musklene plutselig mister all kraft. Dette gjør at du faller rett ned uten forvarsel og kan skade deg.

Behandling

Den vanlige behandlingen for epilepsi er legemidler. Oppstart av behandling skjer ofte etter minst to anfall. Epilepsimedisiner reduserer eller fjerner stort sett anfallene, men kan som de fleste andre legemidler ha bivirkninger.

Legemidler

Legemidlene som brukes i behandling mot epilepsi er antiepileptika og krampestillende (antikonvulsiva). Det finnes flere ulike typer å velge mellom. Valg av legemiddel bestemmes ut ifra anfallsform, og om legemiddelet virker på den enkelte pasienten. Det er ikke uvanlig å prøve flere før man finner den som egner seg best. Dosen trappes langsomt opp for å unngå bivirkninger. De fleste klarere å kontrollere anfallene med bare ett legemiddel. Anfallene kan opphøre, bli mindre alvorlige eller opptre sjeldnere.

Omtrent halvparten av alle som tar epilepsimedisiner får noe bivirkninger. Vanlige bivirkninger er svimmelhet, kvalme, utslett, utmattethet, vektøkning eller vekttap.

Noen legemidler kan gi forbigående hårtap eller depresjon.

Opplever du plagsomme bivirkninger, kan legen anbefale reduksjon av dosen over en to ukers periode, for deretter å øke den igjen. Noen ganger vil bivirkningene forsvinne. Alternativt kan et annet legemiddel prøves. Ved utslett må lege kontaktes med en gang. Et allergisk utslett går vanligvis over, men det kan utvikle seg til en alvorlig (og noen ganger dødelig) hudtilstand kalt Stevens-Johnsons syndrom.

Graviditet og prevensjon

Kvinner med epilepsi må vanligvis fortsette med epilepsimedisiner under svangerskapet. Noen legemidler kan forårsake fødselsskader. Derfor er det viktig å snakke med lege ved planlegging av graviditet. Noen ganger kan det bli aktuelt å bytte legemiddel. Hvis graviditet ikke er ønskelig, bør du snakke med legen din om riktig prevensjon. Noen av legemidlene kan redusere virkningen av p-piller og p-sprøyter.

Kirurgi

Dersom legemidler ikke gir anfallskontroll, kan det være aktuelt med kirurgisk behandling. De færreste trenger dette.

Undervisning

Det kan være nyttig å lære om epilepsi, så du vet hva du kan forvente og hvordan du kan leve med sykdommen. Det finnes undervisningsprogrammer om epilepsi. Pasienter som har fått undervisning og kunnskap om sin egen tilstand har ofte færre anfall etterpå. Årsaken til dette kan være at kunnskap om egen diagnose gjør det lettere å følge behandlingen på riktig måte og unngå forhold som kan utløse anfall. Undersøkelser har vist at barn med epilepsi som får undervisning om sin tilstand, opplever at de blir mer positive og trygge på livet. Dette bidrar også til at de gjør det bedre på skolen.

Prognose

De fleste med epilepsi kan leve helt normale aktive liv. Det er svært lite sykdommen forhindrer dem fra å gjøre. To tredjedeler av de som kun har hatt ett epileptisk anfall i løpet av en to-års periode, får ikke flere anfall. Ved to eller flere anfall innenfor en toårsperiode, er det høyst sannsynlig at det blir flere. Det er da også usannsynlig at anfallene vil forsvinne uten behandling.

Ved anfallsfrihet i to år, kan det være aktuelt å slutte med legemidler. Det må skje i samråd med lege. Dosen bør trappes ned gradvis, og sjansen for å få et anfall øker når du slutter å ta medisiner. Mange må bruke legemidler resten av livet.

De fleste anfall er ikke skadelige. En sjelden gang kan personer med epilepsi få et anfall som varer lenge. Dette kalles status epilepticus og er en alvorlig tilstand. Pårørende er ofte instruert i behandling av status epilepticus. Tilstanden vil ofte gå over ved at man setter et flytende legemiddel i endetarmen eller i munnen ved kinnet.

De fleste kvinner med epilepsi kan bli gravide, men svangerskapet må planlegges sammen med en lege. Epilepsien og legemidlene øker risiko for at barnet får en komplikasjon, men dette rammer de færreste. Mer enn 90 av 100 kvinner å få et sunt og friskt barn.

Førerkort

Dersom du har hatt et epilepsilignende anfall, kan du ikke kjøre bil, selv om du ikke har fått diagnosen epilepsi. Ved et første enkeltstående, uprovosert anfall mistes førerkortet i 6 måneder. Du plikter å informere legen din om dette. Man mister retten til førerkort for bil i ett år etter et sikkert epileptisk anfall. Etter ett års anfallsfrihet får man midlertidig førerkort og er under vurdering i 5 år etter siste anfall. Etter 5 års anfallsfrihet får man permanent førerkort. Ved epilepsilignende anfall kreves det alltid attest fra spesialist i nevrologi. 

Norsk Epilepsiforbund er en organisasjon som gir råd og støtte til mennesker med epilepsi og deres familier. Her finner du også mer informasjon om epilepsi og førerkortregler. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.