Føflekkreft – Melanom

Hva er melanom?

Melanom er en kreftform som starter i en type hudceller som kalles melanocytter. Melanocytter lager det mørke fargestoffet melanin som gir deg brunfarge i solen.

Det er viktig å oppdage føflekkreft på et tidlig stadium. Dersom sykdommen ikke behandles raskt, kan svulsten vokse dypere inn i huden og spre seg til andre deler av kroppen.

Melanom er den mest alvorlige formen for hudkreft. I aldersgruppen 15–29 år er melanom den hyppigste kreftformen hos kvinner, og hos menn er det den hyppigste kreftformen i aldersgruppen 30–54 år.

Legene vet ikke nøyaktig hva som forårsaker melanom. Sollys og solbrenthet ser ut til å være de viktigste årsaksfaktorene. Ultrafiolette lysstråler (UV-stråler) fra solen kan gi forandringer i melanocyttcellene. Dette kan få cellene til å vokse unormalt og bli til kreftceller. Vi vet ikke hvorfor noen føflekker blir til kreftsvulster mens andre ikke blir det.

Noen har høyere risiko for hudkreft enn andre. Å ha mange føflekker, mer enn 50, spesielt med uregelmessige kanter, øker sannsynligheten. Dersom slektninger har hatt sykdommen, øker også risikoen. Solforbrenning som barn, fregner, lys hud og lyst hår og blå eller grønne øyne er andre risikofaktorer. Bruk av solarium kan også øke risikoen.

Symptomer

De to viktigste tegnene på ondartet føflekkreft, er forandringer i føflekker du allerede har og at det dukker opp nye føflekker eller mørke flekker på huden din. Gå til legen dersom du finner en føflekk som har forandret form, størrelse eller farge. Føflekker som kjennes annerledes, for eksempel grovere eller mer skorpeaktige enn tidligere, gjør vondt, klør, blør eller blir større bør også få deg til å gå til legen.

ABCDE-regelen

For å vurdere en føflekk, kan man punktvis følge ABCDE-regelen. 

• A: Asymmetri
  Føflekken er mistenkelig dersom den har to områder med forskjellig form og altså ikke er jevnt rund eller oval. 
• B: Begrensning 
  En ufarlig føflekk har en tydelig og regelmessig kant. Det er mistenkelig dersom føflekken har en ujevn hakkete kant. 
• C: Kulør 
  Dersom føflekken har flere fargetoner (brun, svart, grå, rød, blå), har svarte partier eller er spesielt mørk så er dette mistenkelig. 
• D: Diameter 
  Store føflekker, over 6 mm i diameter, skal man være ekstra oppmerksom på.
• E: Endring 
  Det er grunn til bekymring dersom føflekken vokser, eller endrer seg på annen måte slik det er beskrevet i punktene over

Behandling

Dersom legen mener at det kan være melanom, vil den bli fjernet kirurgisk og sendt inn til vevsanalyse. Dette kalles en eksisjonsbiopsi. Hvis alle kreftcellene er fjernet, kan dette være all behandling du trenger. Legen kan også beslutte å fjerne mer av det friske vevet rundt føflekken for å være på den sikre siden.

Ved kirurgisk behandling får du lokalbedøvelse som gjør huden rundt melanomet følelsesløs. Du kjenner ingen smerte. Kirurgen skjærer så bort føflekkreften. For å være sikrere på at alle kreftceller fjernes, skjærer han eller hun samtidig bort en del hud rundt, og lager dermed en såkalt eksisjonsmargin. Hvor mye som skjæres bort, avhenger som regel av hvor tykt melanomet er, altså hvor langt ned i huden det vokser. Ofte skjer behandlingen i to omganger. Første behandling er ved mistanke om melanom, den andre behandlingen skjer etter at melanomdiagnosen er bekreftet og kategorisert.  På det meste fjernes en omkrets på to centimeter fra melanomet, og det kan bli nødvendig å fjerne vev også under huden.

Når melanomet er fjernet, lukkes såret med sting. Dette er som regel veldig enkelt, og når stingene er fjernet, er det vanligvis bare et lite arr igjen. Dersom mye hud må fjernes, må hud kanskje transplanteres fra en annen del av kroppen og plasseres over såret for å gro.

Tilleggsbehandlinger

Dersom legen mistenker at kreften har spredt seg, må du ta flere prøver. Lymfeknutene nær føflekken må sjekkes. Hvis disse virker hovne eller harde, kan kreften ha spredt seg til dem. Legen din kan råde deg til å operere bort lymfeknuter. De vil så bli sendt til et laboratorium og kontrollert for kreft.

Virker lymfeknutene normale, kan legen anbefale en prosedyre som kalles biopsi av vaktpostlymfeknute. Her finner legene den lymfeknuten som først vil treffe på kreftceller hvis de har spredt seg fra melanomet. Hvis det ikke er kreftceller i denne, trenger man ikke å fjerne flere lymfeknuter. Hvis man finner kreftceller her, må man gå videre og fjerne lymfeknutene i området.

Etter operasjonen kan du bli henvist til en spesialist i kreftsykdommer, en onkolog. Hvis kreften har spredt seg, kan du trenge cellegift, også kalt kjemoterapi, strålebehandling eller legemidler. 

Selvhjelp

Selv om legene ikke er helt sikre på hva som forårsaker melanomer, spiller solen en stor rolle. Derfor frarådes for mye soling og man bør unngå å bli solbrent. Det kan beskytte deg mot fremtidig føflekkreft.

Selv om det ikke finnes kunnskap fra gode studier som viser at solkrem forhindrer melanom, samtykker leger i at du bør bruke solkrem hvis du skal være i solen. 

Du bør bruke en solkrem som beskytter mot både UVA og UVB stråler med faktor på minst 30, selv når det er overskyet. Smør den jevnt utover huden som kommer til å være i solen. Solkrem er mest effektiv dersom den legges på 20 minutter før du går ut i solen. Bruk kremen regelmessig og rikelig og pass på å smøre på nytt hver andre time eller etter bading. Ikke opphold deg i solen lenge bare fordi du bruker solkrem. Hvis du bruker solkrem for å ligge lenge i solen, antyder noen undersøkelser at du faktisk kan øke sjansene for å få hudkreft. Unngå solarium.

Prognose

Dersom du oppdager føflekkreft på et tidlig stadium, er sjansen meget god for at du blir frisk av operasjonen.  Jo mindre og tynnere melanomet er når du blir operert, desto mindre sannsynlig er det at det kommer tilbake.

Dersom du har hatt et melanom, har du større risiko enn andre for å få nytt melanom et annet sted på huden. For å oppdage et melanom tidlig, kan du sjekke huden regelmessig og kontakte lege hvis du merker noe uvanlig. Hvis man har hatt melanom, må man komme til kontroller hos lege. Hvor mange kontroller du må komme til, avhenger av melanomets dybde.

Mer informasjon

Kreftforeningen har mye informasjon for pasienter og pårørende.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.