Forstoppelse

Forstoppelse kan være ubehagelig og vondt, men mange blir bedre av å spise fiberrik mat, drikke rikelig med væske og regelmessig mosjon. Nyoppstått forstoppelse kan noen ganger være et tegn på alvorlig sykdom.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 22. mai 2023 | Sist oppdatert 22. mai 2023

Hva er forstoppelse?

Forstoppelse kjennetegnes av at du har vansker med å få ut avføringen, eller at du går sjeldnere på toalettet enn normalt. Noen er også plaget med hard avføring.

Vanlige årsaker til forstoppelse er:

  • Fiberfattig kost
  • For lite inntak av væske
  • For lite mosjon
  • Medfødt treg mage

Forstoppelse er også en vanlig bivirkning av visse typer legemidler. Forstoppelse kan noen ganger forårsakes av alvorlig sykdom.

Dersom du har noen av de følgende symptomene sammen med forstoppelse bør du oppsøke lege:

  • Endetarmsblødning. Blod i avføring er vanligvis forårsaket av hemorroider eller en sprekk i slimhinnen (fissur), men noen ganger kan det være symptomer på en mer alvorlig tilstand.
  • Plutselig vekttap
  • Forstoppelse som oppstod plutselig
  • En følelse av at noe blokkerer eller hindrer avføringen
  • Endetarmsprolaps (del av endetarmen vrenges ut av endetarmsåpningen)
  • Konstant avsmaling av avføringen. Om diameteren på avføringen minker, kan det tyde på innsnevring av nedre del av tarmen på grunn av en svulst.

Du bør også oppsøke lege hvis du har forstoppelse og er over 50 år gammel.

Symptomer

Med forstoppelse har man sjeldnere tømninger.

Andre symptomer kan være:

  • Smertefull avføring/vansker med å få ut avføringen
  • Hard eller klumpete avføring
  • Du får ikke tømt deg ordentlig når du er på do
  • Magesmerter
  • Oppblåsthet
  • Tretthet

Forstoppelse er svært vanlig, og du trenger vanligvis ikke å oppsøke lege før det har gått to uker. Du bør imidlertid oppsøke lege hvis du går ned i vekt uten åpenbar grunn eller ser blod i avføringen.

Legen kan som regel stille diagnosen ved å stille deg spørsmål om symptomer og undersøke deg fysisk. Dersom du trenger videre utredning, er det for å utelukke alvorlig sykdom.

Behandling

Behandling av forstoppelse avhenger av årsaken.

Forstoppelse forårsaket av legemidler eller av en annen tilstand

Forstoppelse kan oppstå ved forskjellige medisinske tilstander, f.eks. Parkinsons sykdom, irritabel tykktarm, lavt stoffskifte eller tykktarmskreft.

En vanligere årsak til forstoppelse er visse typer legemidler. Du bør derfor fortelle legen om legemidler eller kosttilskudd du bruker. Dersom forstoppelsen skyldes legemidler, finnes det kanskje andre legemidler du kan bytte til.

Dersom forstoppelsen oppstår under graviditeten, anbefales fiberrik mat. Fiberrik mat gjør avføringen fyldigere og mykere. Eksempler på fiberrike matvarer er kli, rotgrønnsaker, nøtter, fersk eller tørket frukt, fullkorns frokostblandinger, fullkornbrød og pasta. Ved behov kan du også prøve avføringsmidler for gravide.

Bruker du jerntilskudd kan legen forslå at du prøver et annet.

Forstoppelse uten en åpenbar årsak

Dersom forstoppelsen ikke skyldes legemidler eller andre tilstander vil behandlingen bestemmes ut i fra hvor lenge du har hatt forstoppelsen.

Forstoppelse som oppstår sakte, eller har pågått lenge, og som ikke har en bestemt medisinsk årsak, kan vanligvis behandles ved noen enkle livsstilsendringer, som for eksempel:

Mer fiber i kostholdet. Eksempler på matvarer med høyt fiberinnhold er:

  • Kli
  • Rotgrønnsaker
  • Nøtter
  • Frisk eller tørket frukt
  • Fullkornsprodukter
  • Fullkornsbrød og fullkornspasta

Daglig mosjon, for eksempel ved å gå eller løpe. Mange har god nytte av dette, spesielt de som ikke har vært så aktive tidligere.

Pass på at du drikker rikelig med væske. Dette bør gjøre avføringen fyldigere og mykere. Start dagen med et stort glass vann.

Forstoppelse som ikke går over

Hvis livsstilsendringene ikke hjelper, kan du prøve avføringsmidler. På apoteket finnes forskjellige typer avføringsmidler uten resept. Du bør kontakte lege dersom du bruker de i mer enn to uker.

De to vanligste er volumøkende midler (f. eks linfrø, hvetekli og loppefrø) og mykgjørende avføringsmidler (f. eks laktulose). Er du plaget med hard avføring kan mykgjørende avføringsmidler være en god løsning. Dersom du har løs avføring mellom perioder med forstoppelse, kan du ha mer nytte av volumøkende midler.

Hvis du foretrekker et naturlig avføringsmiddel, kan du prøve svisker som har et høyt fiberinnhold.

Målet med behandlingen er å finne en balanse hvor man har regelmessig avføring som ikke gir plager. Det betyr at noen med treg mage må ta disse tilskuddene kontinuerlig.

Dersom behandlingen ikke fører fram innen seks uker, kan legen forskrive et sterkere, reseptbelagt avføringsmiddel.  Det finnes flere typer, men ikke alle er egnet for gravide, og noen kan forårsake bivirkninger som for eksempel hodepine, kvalme og diaré. Snakk derfor med legen din om bivirkninger og hvilke av legemidlene som passer best for deg. Sterke avføringsmidler bør man kun bruke i korte perioder.

Forstoppelse forårsaket av dyssynergi

Noen mennesker har en tilstand kalt dyssynergi. Dette betyr at noen av musklene ikke fungerer som normalt. Dyssynergi som involverer musklene rundt endetarmen og bekkenbunnen, kan derfor forårsake problemer med avføringen.

Ved dyssynergi, kan du bli tilbudt en behandling som kalles biofeedback-trening. Denne behandlingen bidrar til at du får bedre kontroll over musklene.

De fleste med dyssynergi opplever bedring med denne metoden. 

Alvorlig kronisk forstoppelse

Personer med alvorlig forstoppelse som ikke blir bedre av ovennevnte behandlinger, kan ha nytte av kirurgi. Kirurgi er vanligvis siste utvei og brukes mest ved sjeldne medfødte sykdommer.

Prognose

Forstoppelse varer vanligvis i noen få dager, og det er sjelden alvorlig. Vedvarer forstoppelsen har livsstilsendringer og avføringsmidler god effekt på de fleste.

Ubehandlet kan tilstanden på sikt gi komplikasjoner som analfissurer og hemoroider. En sjelden gang stopper tarmen helt opp. Derfor er det viktig å oppsøke behandling hvis forstoppelsen ikke går over.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.