Forstørret prostata: hvilke behandlinger finnes?

I denne brosjyren får du oversikt over behandlingsalternativer dersom plagene dine er store.

Behandling

Det er flere behandlinger for forstørret prostata. Godartet forstørret prostata blir omtalt som BPH- benign prostatahyperplasi eller LUTS- lower urinary tracts symptoms. Oftest brukes legemidler eller kirurgi. Ved moderate plager vil mange velge å leve med tilstanden uten spesifikk behandling.

Legemidler

Det finnes flere legemidler for behandling av LUTS. Hvis én type ikke hjelper deg, kan du behandles med flere enn én type legemiddel.

• Alfa-blokkere virker ved å avspenne lukkemuskulaturen ved blæreutgangen. Dette gjør det enklere for deg å late vannet. Det er god forskning som viser at alfablokkere bidrar til å redusere symptomer på LUTS, men effekten er liten. De fleste merker ingen forskjell. Dersom det har effekt, vil symptomene begynne å bli bedre etter to til tre uker.

Mulige bivirkninger av alfa-blokkere omfatter tretthet, følelse av svimmelhet når du står opp og hodepine. De kan også hindre sædutløsning ved sex, men dette kan gå over etter en stund.

• 5-alfa-reduktase-hemmere virker ved å blokkere hormoner som stimulerer prostata i å vokse. Etter at du har tatt denne type legemiddel i noen måneder, kan prostata skrumpe 20-30 prosent av sin opprinnelige størrelse. Dette gjør det enklere for urinen å passere, men effekten blir regnet som liten. De kan også reduserer risikoen for plutselig stans i vannlatingen (urinretensjon).
  Mulige bivirkninger kan være nedsatt interesse for sex, ereksjonsvansker, for tidlig utløsning og manglende sæduttømming. Bruk kondom hvis partneren din kan bli gravid eller er gravid. Tablettene skal ikke brukes ved barneønske. Ikke la kvinner som ammer eller er gravide, håndtere tabletter.
• Betennelsesdempende legemidler (NSAIDS) kan dempe hevelse om prostata er betent. Ibuprofen og naproxen er et par eksempler.
• Fosfodiesterase 5-hemmere har i lave doser blitt godkjent til behandling av LUTS. Dette er legemidler som vanligvis brukes ved ereksjonssvikt.  Mulige bivirkninger kan være hodepine, urolig mage og ansiktsrødme. Sjeldne alvorlige bivirkninger kan være plutselig synstap eller hørselstap, brystsmerter eller tungpustethet.
• Antikolinergika kan avspenne blæremuskulaturen og redusere plutselig vannlatingstrang.

Mulige bivirkninger kan være tørr munn og svimmelhet.

Selvhjelp

Her er noen råd som kanskje kan hjelpe:

• Unngå å drikke mye på kort tid
• Ikke drikk like før du skal legge deg om kvelden
• Reduser alkoholforbruket. Alkohol kan stimulere blæren til hyppig tømning
• Reduser koffeininntaket. Koffein finnes f. eks i kaffe, coca cola og te
• Drøft listen din over legemidler med legen. Noen antihistaminer og antidepressiva kan øke vannlatingsvansker

Noen pasienter prøver urtemedisin, men forskningen rundt dette er ikke overbevisende. I verste fall kan man bli plaget av bivirkninger uten at urtemedisinen hjelper.

Kirurgi

Den vanligste operasjonen kalles transuretral reseksjon av prostata, eller TUR-P. Det fjerner blokkeringen som skyldes din forstørrede prostata, slik at du kan late vannet raskere og enklere. Symptomer bedres for 9 av 10 menn som får denne operasjonen. Du har kanskje sterke blødninger i urinen umiddelbart etter operasjonen. Men dette bør gå over etter noen dager. Rundt 2 av 100 får TUR-P-syndrom noen dager etter denne operasjonen. Dette kan gjøre deg litt forvirret eller kvalm, eller gjøre at du kaster opp. Det kan også øke blodtrykket eller forårsake forbigående synsforstyrrelser. Du risikerer også å få andre bivirkninger:

• Rundt 7 av 10 menn mister evnen til sædutløsning under orgasme.
• Noen menn trenger en ny operasjon i fremtiden fordi prostata blir større igjen.

Før trodde man at TUR-P kunne gi ereksjonsvansker, men nyere studier tilbakeviser dette.

Andre typer kirurgi

Det finnes flere inngrep som er mindre drastiske enn TUR-P.

Transurethral microwave thermotherapy (TUMT) er en prosedyre hvor prostatavev blir varmet opp og ødelagt ved hjelp av mikrobølger. Behandlingen skjer gjennom en sonde som føres inn i urinrøret. Behandlingen skjer poliklinisk og tar opptil et par timer.

Transurethral holmium laser enucleation of the prostate (HoLEP) bruker en lignende metode som TUMT, men denne gangen brenner man bort prostatavev med laser.

Transurethral vaporisation of the prostate (TUVP) bruker en sonde som varmer opp prostata med elektrisk strøm. Også denne gangen blir prostatavev brent bort og behandlingen gir god blødningskontroll.

Transurethral incision of the prostate (TUIP) er en prosedyre hvor man lager ett eller to snitt i overgangen mellom prostata og blæren. Dette avlaster presset på urinrøret ditt.

Disse operasjonene kan bedre symptomer ved LUTS og gjøre det enklere for deg å urinere. De har færre bivirkninger og fører til mindre blødning enn TUR-P, men vi vet ikke om fordelene med disse nyere operasjoner varer så lenge som ved TUR-P. Opphold på sykehus vil vanligvis være kortere.

Ofte vil tilbudene variere fra sykehus til sykehus avhengig av lokale tradisjoner og kunnskap.

Hvordan bestemmer jeg hvilken behandling som er riktig for meg?

Vurder følgende spørsmål:

• Hvor ille er plagene mine? Hvis de forringer livet ditt, kan behandling være aktuelt. Mange menn med milde symptomer blir ofte ikke noe dårligere på mange år og de kan avvente behandling.
• Ønsker jeg å ta tabletter hver dag? Du må kanskje ta disse en stund før du får noen resultater, og etter noen år trenger du kanskje kirurgi uansett.
• Ønsker jeg en permanent og rask løsning? Hvis du ikke er villig til å vente et par måneder å se om medikamentellbehandling hjelper, kan kirurgi være et raskere alternativ. Husk også at noen menn som tar medikamentell behandling, ender opp med kirurgisk behandling. Kirurgen vil gi deg råd om hvilken type kirurgi som vil passe for deg.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.