Guillain-Barrés syndrom

Hva er Guillain-Barrés syndrom?

Guillain-Barrés syndrom er trolig en autoimmun sykdom. Immunsystemet er kroppens forsvar mot infeksjon av bakterier og virus. Når du får en infeksjon, angriper antistoffer bakteriene og dreper dem.

Ved Guillain-Barrés syndrom begynner egne antistoffer å angripe nervesystemet ved en feiltagelse. Det kan skje med personer i alle aldre, men det synes å være litt vanligere hos menn og gutter.

Hos mange opptrer Guillain-Barrés syndrom få uker etter en infeksjon, som for eksempel en lungebetennelse eller omgangssyke (gastroenteritt). Guillain-Barrés syndrom har også vært knyttet til Zika-viruset de siste årene. Det kan også være en sjelden komplikasjon til covid-19 infeksjon.

Symptomer

Symptomene på Guillain-Barrés syndrom starter vanligvis i armer og bein, med prikking og nummenhet i hender og føtter, etterfulgt av svakhet og vanskeligheter med å bøye leddene. Disse symptomene kan bli verre over de nærmeste dagene. Symptomene kommer vanligvis raskt.

Andre symptomer kan være:

• Smerter i beina og ryggen. Smerten synes å være verre hos barn.
• Pustevansker
• Vansker med klar uttale
• Svak ansiktsmimikk
• Vansker med å svelge
• Dobbeltsyn

Noen får en dramatisk utvikling med nesten total lammelse av kroppen som kan vare i flere måneder.

Tester for Guillain-Barrés syndrom

Hvis legen mistenker Guillain-Barre-syndrom, blir du omgående innlagt på sykehus for undersøkelser. Vanlige tester er nevrografi og EMG. Dette gjøres ved å teste hvor godt musklene reagerer når tilhørende nerver stimuleres av svake elektriske signaler. Disse elektriske signalene kan føres gjennom elektroder som er festet til huden eller gjennom små nåler som settes inn i musklene.

Lumbalpunksjon

For å bekrefte diagnosen vil det sannsynligvis bli tatt en prøve av ryggmargsvæsken (cerebrospinalvæsken). For å gjøre dette, bruker legen en nål for å trekke ut litt væske fra den nederste delen av ryggen. Dette kalles lumbalpunksjon. Hele prosedyren tar omtrent 30 til 45 minutter.

Behandling

De fleste med Guillain-Barrés syndrom må behandles på sykehus, vanligvis i flere uker. Noen må imidlertid være på sykehus i flere måneder.

I tillegg til behandlingen for å stoppe immunsystemet fra å angripe nervene (immunterapi), vil noen ha behov for støtteterapi. For eksempel kan du trenge pustehjelp med en respirator. Etter hvert vil opptrening av musklene bli viktig.

Immunterapi

Immunterapi er den viktigste behandlingen for Guillain-Barrés syndrom. Det er to typer behandling, og de synes begge å fungere like bra.

Den første kalles høydosebehandling med immunoglobulin (IVIG). IVIG er laget av filtrert blod og inneholder friske antistoffer som vil hemme betennelsen rundt nervene. Behandlingen bli gitt som intravenøst (IV) drypp. Hvis du får IVIG, vil du sannsynligvis få det hver dag i ca fem dager.

Den andre typen immunterapi, kalles plasmautskifting (plasmaferese). Under behandlingen vil du bli koblet til en maskin som filtrerer de skadelige antistoffene ut av blodet. Det er vanlig at behandling gjentas flere ganger i løpet av noen få dager.

Andre behandlinger

Dersom pustemusklene blir rammet, vil man få hjelp av en pustemaskin (respirator). Omtrent 30 av 100 personer med Guillain-Barrés syndrom trenger respiratorhjelp.

Du må gå regelmessig til kontroller for å sikre at hjertet fungerer som det skal, og sjekke  at ikke blodtrykket er for høyt eller for lavt.

Å ligge stille i lange perioder kan øke risikoen for dyp venetrombose (DVT), men det finnes legemidler som virker forebyggende. Det vil også bli gitt smertestillende ved behov.

Hvis du ikke har vært i stand til å bevege deg mye eller i det hele tatt, kan du trenge hjelp med rehabiliteringen. En fysioterapeut kan veilede deg gjennom øvelser.

Prognose

Om lag 85 av 100 personer som får Guillain-Barrés syndrom blir friske, men for de med muskelskade eller som trengte respiratorbehandling er sannsynligheten mindre for å bli helt bra. Det samme gjelder for eldre.  Noen vil ha muskelsvakhet som varer i flere år, og andre vil ikke kunne gå igjen på flere måneder.

Noen dør av Guillain-Barrés syndrom. Dette er hyppigere hos eldre og hos personer med alvorligere symptomer.

Noen får tilbakefall og trenger gjentatt behandling.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.