Gulsott hos nyfødte

Hvorfor får nyfødte babyer gulsott?

Gulsott oppstår vanligvis noen dager etter fødsel, og rammer ca 70 av 100 spedbarn. Er barnet prematurt rammer det ca 80 av 100.

Bilirubin lages naturlig i kroppen når røde blodceller brytes ned. Vanligvis omdanner leveren bilirubin til en form kroppen kan kvitte seg med, men noen ganger produserer kroppen mer bilirubin enn leveren kan håndtere. Gulsott oppstår når det er for mye av et stoffet bilirubin i barnets blod. Dette får huden, det hvite i øynene og innsiden av munnen til å se gulfarget ut.

Noen ganger skyldes gulsott hos nyfødte en underliggende sykdom, slik som en infeksjon eller en tilstand som kalles rhesus sykdom. Denne teksten handler om gulsott som ikke er forårsaket av sykdom.

Symptomer

Det kan være vanskelig å si om babyens hud er gulfarget, spesielt hvis barnet har mørk hud. Derfor ser leger også på øynene og inne i munnen for å vurdere gulsott. På sykehuset kan man måle nivået av bilirubin i huden ved å bruke et apparat som heter bilirubinometer.

Nyfødte babyer som har gulsott kan få et gulskjær i:

• Huden
• På det hvite i øynene
• På innsiden av munnen

Babyer med alvorlig gulsott kan:

• Spise mindre enn normalt
• Virke mindre våkne og være vanskeligere å vekke
• Gråte høyere enn vanlig
• Virke slappe

Mistenker du at barnet har gulsott og det har dårlig allmenntilstand, bør du kontakte legen straks. Hvis legen mener mengden av bilirubin i barnets blod er i ferd med å bygge seg opp, vil de ta en blodprøve for å sjekke om barnet trenger behandling.

Behandling

De fleste babyer med gulsott trenger ikke behandling. Gulsott går som regel over av seg selv i løpet av en uke eller to, men i løpet av disse ukene bør foreldre være årvåkne overfor endringer i barnets gulsott og adferd, og ta barnet med på regelmessige kontroller hos lege/helsestasjon.

Det er også viktig at foreldrene passer på at barnet får i seg tilstrekkelig væske og at ammingen følger barnets behov. En god væskebalanse vil hjelpe barnet å bryte ned ekstra bilirubin som forårsaker gulsotten.

Morsmelk er den beste maten for de fleste babyer, men noen ganger kan amming forverre gulsotten. Hvis dette er tilfelle, anbefales morsmelkerstatning for en kort tid til gulsotten blir bedre.

Har babyen for høyt nivå av bilirubin, eller det er økende, anbefales behandling. De viktigste behandlingsalternativene er lysbehandling og utskiftningstransfusjon.

Lysbehandling

Lysbehandling er en enkel behandling som fungerer godt mot gulsott. Ved lysbehandling plasseres babyen i en barneseng under synlig, blått (eventuelt blågrønt) lys. Lyset hjelper barnet å bryte ned bilirubin. Øynene dekkes med en maske for å hindre at lyset skader dem. De fleste babyer trenger én eller to dager med lysbehandling.

Lysbehandling har svært få bivirkninger, men babyen kan bli for varm og bli dehydrert eller kan få utslett eller bli "solbrun".

En annen form for lysbehandling kalles fiberoptisk lysbehandling. Ved fiberoptisk lysbehandling blir barnet pakket inn i et teppe laget av et materiale som inneholder optiske fibre. Lys skinner ned gjennom disse fibrene, og påvirker bilirubin i babyens blod på samme måte som ordinær lysbehandling.

Dersom lysbehandlingen ikke har effekt eller at nivået av bilirubin i barnets blod stiger veldig raskt, kan utskiftningstransfusjon bli nødvendig, men dette er svært sjelden.

Utskiftningstransfusjon

Dersom lysbehandling ikke ga tilstrekkelig effekt og bilirubinmengden er svært høy, kan utskiftning av barnets blod være nødvendig. Behandlingen kan gi alvorlige bivirkninger, som indre blødninger. Men dette er sjelden hos ellers friske babyer. Det er sjelden denne behandlingen tas i bruk.

Prognose

Gulsott går vanligvis over i løpet av en uke eller to uten noen behandling, men dersom babyens bilirubinnivå bygger seg opp vil lysbehandling hjelpe. Blir bilirubinnivået for høyt, kan det gi hjerneskade. Det kan føre til hørselstap, lærevansker og forsinket utvikling, men dette er heldigvis svært sjelden i dag.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.