Hjernehinnebetennelse og blodforgiftning ved meningokokksykdom

Artikkelen omtaler ikke hjernehinnebetennelse forårsaket av virus, som er langt mindre alvorlig.

Smittsom hjernehinnebetennelse

Hjernehinnebetennelse og blodforgiftning kan forårsakes av flere ulike bakterier. Denne artikkelen fokuserer på sykdom med meningokokkbakterien (meningokokksykdom), som på folkemunne kalles for smittsom hjernehinnebetennelse.

Hjernehinnebetennelse (meningitt) oppstår når en bakterie infiserer væsken rundt ryggmargen og hjernen (cerebrospinalvæsken). Hvis bakteriene kommer i blodet (bakteriemi), kan det også føre til blodforgiftning (sepsis) som er en svært farlig tilstand. 
Meningokokkbakteriene er en del av normalfloraen i svelget hos mennesket. Bakteriene smitter via dråpesmitte, og smitte forutsetter vanligvis tett kontakt. Utveksling av spytt, som ved deling av glass og flasker, kyssing og annen intim kontakt, er blant mulige smittemåter. De fleste som har meningokokkbakterier i halsen, blir ikke syke.

Spesielt utsatt for smitte er:

• Barn under 5 år
• Ungdommer i alderen 16 til 21 år
• Eldre over 65 år
• Personer med hiv-infeksjon, manglende miltfunksjon eller sjeldne sykdommer i deler av immunforsvaret (sene komplementdefekter)

Den beste måten å beskytte seg mot smittsom hjernehinnebetennelse er å ta vaksine. 
Barn i Norge blir ikke vaksinert mot meningokokker som ledd i vaksinasjonsprogrammet, men ungdom i alderen 16-19 år anbefales å vaksinere seg mot smittsom hjernehinnebetennelse. Vaksine anbefales også til personer i medisinske risikogrupper og kan være aktuelt ved reiser og opphold i land med høy forekomst av sykdommen. 

Vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse til ungdom

Ungdom i alderen 16–19 år er spesielt utsatt for smittsom hjernehinnebetennelse, og bør vurdere å vaksinere seg – særlig i forbindelse med russetiden. Se https://www.fhi.no/ss/hjernehinnebetennelse/vaksine-mot-smittsom-hjernehinnebetennelse/ungdom-bor-vurdere-a-vaksinere-seg-mot-smittsom-hjernehinnebetennelse/#vaksineanbefaling-til-unge

Symptomer på smittsom hjernehinnebetennelse

Det er veldig viktig å kjenne symptomene på smittsom hjernehinnebetennelse. Jo tidligere behandling, desto bedre er sjansen for å overleve.
Symptomene er i begynnelsen oftest uspesifikke:

• Feber
• Hodepine
• Muskelverk
• Kvalme eller oppkast
• Diaré
• Nedsatt allmenntilstand med sløvhet/søvnighet

Symptomene kommer ofte veldig raskt med forverring over noen få timer.
Personer med meningokokksykdom får iblant en bestemt type utslett. Det skyldes bitte små blødninger (petekkier) i huden som ikke går bort når du trykker på dem, slik de fleste andre utslett gjør. Noen ganger kan man få større hudblødninger. Utslettet lar seg ikke avbleke hvis du trykker et glass mot blødningen.. Dette er et svært alvorlig tegn, men ikke alle får utslettet.

Nakkestivhet er også et spesielt tegn ved hjernehinnebetennelse og som kjennetegnes ved at personen ikke greier å sette haken mot brystet.

Andre symptomer på hjernehinnebetennelse:

• Hodepine
• Tap av matlyst
• Lysskyhet
• Forvirring
• Bevisstløshet
• Kramper som ved epileptiske anfall

Hvis du har blodforgiftning, vil  du oftest  ha:

• Dårlig allmenntilstand
• Rask pustefrekvens
• Høy puls
• Høy feber eller unormalt lav temperatur
• Blekt ansikt
• Kalde hender og føtter
• Skjelving
• Tørste
• Smertefulle ledd og muskler

Spedbarn og barn under to år behøver ikke ha disse symptomene. I stedet kan de:

• Være trege, trette eller irritable
• Ha oppkast eller spise dårlig
• Slutte å tisse eller drikke
• Gråte, stønne og sitre
• Ha feber, og se bleke eller flekkete ut
• Ha spent og bulende fontanell (det myke området på babyens hode) 
• Være stive og ha spasmer eller epileptiske krampeanfall

Hvis du eller barnet ditt har slike symptomer, må du skaffe behandling omgående!
Ikke nøl eller la tid gå til spille. Ring 113 etter ambulanse.

Behandling av smittsom hjernehinnebetennelse

Smittsom hjernehinnebetennelse behandles med antibiotika. Behandlingen må startes tidlig i sykdomsforløpet. Har du blodforgiftning og det er usikkert om meningokokksykdom er årsaken, får du penicillin og et annet aktibiotikum.

Vet man helt sikkert at det er meningokokker, kan man bruke penicillin alene. 
Av og til gis kortison i tillegg til antibiotika.. Det kan forebygge skader på nervesystemet.

Behandling av kontakter i nærmiljøet

Personer som har vært i tett kontakt med en person med smittsom hjernehinnebetennelse kalles nærkontakter. Denne gruppen består vanligvis av personer som er i samme husstand som den syke, eller tilsvarende nære (nær familie, barn i samme barnehagegruppe, nære venner, kjæreste).

Sannsynligheten for at det oppstår flere tilfeller av smittsom hjernehinnebetennelse i omgangskretsen til den syke er svært lav, men for å redusere risikoen ytterligere, tilbys alle nærkontakter en dose antibiotika. Dette vil utrydde bakterien hos personer som kan være smittet. Behandlingen bør starte snarest mulig, vanligvis innen ett døgn. De som får antibiotika vil noen ganger også tilbys vaksine. Både antibiotika og vaksine er gratis. Kommunelegen er ansvarlig for å vurdere videre smitteverntiltak i nærmiljøet, eventuelt med bistand fra FHI. Fastlegen og det lokale sykehuset der den syke er innlagt bistår ofte i behandling av nærkontaktene. 

Prognose

De fleste som får meningokokksykdom, blir friske. Det er imidlertid en alvorlig sykdom, og noen dør dessverre av infeksjonen. Andre kan pådra seg en alvorlig funksjonshemming. Omtrent 10 av 100 personer med meningokokkmeningitt vil dø av sykdommen.
Av de overlevende får opptil 30 av 100 varig funksjonshemming. Dette kan være nevrologiske skader som hørselsskader, synstap og epilepsi. Mindre spesifikke symptomer som konsentrasjons-/ lærevansker, økt tretthet og psykiske plager er ikke uvanlig og sannsynligvis underdiagnostisert. Ved blodforgiftning ses ofte arrdannelser i hud, og amputasjoner av fingre, tær eller andre lemmer kan være nødvendig.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.