Irritabel tarmsyndrom

Tilstanden er vanlig og anslås å ramme omtrent 15 av 100 i befolkningen. Irritabel tarmsyndrom kan sees hos begge kjønn og i alle aldre, men forekomsten er høyere hos kvinner og hos unge.

Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til syndromet, men én teori er at musklene rundt tykktarmen trekker seg sammen sterkere eller svakere enn normalt. Det kan føre til for rask eller langsom tarmpassasje av avføringen.

Det finnes ingen støtte for at psykologiske faktorer som depresjon, angst eller hypokondri påvirker forekomsten eller forløpet av irritabel tarm. Derimot er det påvist at stress kan forverre symptomene. En forklaring er at hjernen sender unormale signaler til tarmen. Dette skjer ofte under stress, uten at det betyr at irritabel tarmsyndrom bare sitter i hodet eller er noe du innbiller deg. Det er få organer som er koblet med så mange nerver til hjernen som tarmen. Signalene fra hjernen gir derfor helt reelle symptomer fra tarmen.

Symptomer

Vanlige symptomer er magesmerter, løs avføring og/eller forstoppelse, mye tarmluft og følelse av oppblåsthet. Mange opplever smerter etter matinntak og føler bedring etter toalettbesøk.

Graden av symptomer varierer fra person til person. Men symptomene kan også variere over tid hos samme person, med lette til moderate symptomer i perioder og mer fremtredende i andre. 

Selv om symptomene er svært plagsomme, utvikler irritabel tarm seg ikke til alvorlig sykdom. Men oppdager du blod i avføringen, går ned i vekt uten åpenbar grunn, har feber eller tegn på betennelse i kroppen, eller føler deg i dårlig form hele tiden, bør du oppsøke lege. Disse symptomene kan skyldes annen tarmsykdom.

Hos enkelte kan det også forekomme andre symptomer som ikke-hjerte-relaterte brystsmerter, smerter i øvre del av magen eller gallestenslignende anfall. Personer med irritabel tarm kan også ha en eller flere av følgende symptomer fra andre deler av kroppen. Typisk er hodepine, muskelsmerter, smerter fra underlivet, kronisk tretthet, depresjon og/eller søvnproblemer.

Når legen skal diagnostisere irritabel tarm, er det vanlig å gå gjennom pasientens sykehistorie, gjøre kroppslig undersøkelse og ta ulike tester for å utelukke andre underliggende årsaker til symptomene. Testene omfatter vanligvis blodprøver og avføringsprøver; noen ganger gastroskopi eller koloskopi. I noen få tilfeller kan legen vurdere behovet for flere undersøkelser.

Behandling

Stressmestring, riktig kosthold og behandling kan bidra til å redusere symptomene. God informasjon om tilstanden er også en viktig del av behandlingen. Mange får god hjelp av fastlegen.           

Kosthold

Personer med irritabel tarmsyndrom kan ha problemer med å fordøye enkelte matsorter. Ved hjelp av en symptomdagbok kan du lettere identifisere hvilke matvarer som forverrer sykdommen. Det kan ta tid å finne ut hvilke matvarer du reagerer på, så det er viktig å følge med på symptomene over tid.

Å kutte ut matvarer fra kostholdet kan påvirke inntak av viktige næringsstoffer som du bør erstatte i en ny kostholdsplan. Snakk derfor med legen før du endrer diett.

Eksempler på matvarer som kan forverre symptomer hos personer med IBS:  

• Meieriprodukter
• Mat som inneholder fruktose
• Kaffe og annen koffeinholdig drikke

Det går an å gjøre et diettforsøk hvor man utelater en ting av gangen i et par uker for å se hvordan man reagerer. Hvis du kutter ut meieriprodukter over lang tid, bør du rådføre deg med helsepersonell slik at kalsiuminntaket ikke blir for lavt.

Plages du av forstoppelse, kan du prøve et mer fiberrikt kosthold. Fiber gir mykere og mer fyldig avføring. Loppefrø, linfrø og hvetekli er eksempler på fiberrike kosttilskudd. Du finner også fiber i helkornsprodukter, grønnsaker og frukt. Du kan også prøve kosttilskudd som inneholder fiber, men husk da å drikke rikelig med vann. Fiberrikt kosthold kan gi luft i magen og du kan føle deg oppblåst. Unngå sukkerfri tyggegummi og pastiller som inneholder mye sukkeralkoholer som for eksempel sorbitol. Både fiber og sorbitol kan gi mer tarmgass.

Noen opplever bedring med probiotika. Probiotika inneholder levende bakterier (særlig melkesyrebakterier), som kan bedre balansen i bakteriefloraen i tarmen. Eksempler på matvarer som inneholder probiotika enten naturlig eller kunstig tilsatt, er biola, yoghurt, frossen yoghurt og kefir. Probiotika finnes også i kapsel- og i tablettform på apoteket. Forskningen viser at særlig ett probiotika, Bifidobacterium infantis skal være bra mot irritabel tarm.

Dersom man ikke har oppnådd tilstrekkelig symptomlindring etter å ha forsøkt generelle kostråd og stressmestring, anbefaler vi deg å forsøke kostbehandling som kalles lavFODMAP dietten.

FODMAP er en forkortelse for Fermenterbare Oligo- Di- Mono- og Polysakkarider. Dette er en betegnelse for ulike tungt fordøyelige karbohydrater som tynntarmen kan ha vansker med å bryte ned og ta opp. Det er karbohydrater som fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler som finnes i ulike mengder i matvarer. Karbohydratene finnes i stor grad naturlig i sunne matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og kornprodukter.  Du kan lese mer om lav FODMAP-dietten på Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- tarmsykdommer sine nettsider.

Stressmestring

Noen føler at stressmestring hjelper, og prøver derfor yoga eller meditasjonsøvelser o.l. Regelmessig mosjon hjelper mot treg mage. Vurdér tilstanden uke for uke.

Legemidler

Behandling med legemidler for irritabel tarm er symptombasert og fokuserer på det symptomet som plager pasientene mest. Legemidler som er ment for å lindre magesmerter og/eller oppblåsthet, forstoppelse og diaré, er de mest foreskrevne legemidler. Loperamid brukes mot diaré. Det får du reseptfritt på apoteket og brukes i korte perioder. Det skal ikke brukes hvis du har en blanding av hard og løs avføring. Da bør du heller spise mer fiberprodukter eventuelt lakserende midler.  Av og til forskrives lavdose tricycliske antidepressiva. Hvis du har veldig urolig mage og søvnvansker, kan det hjelpe.

Legen din kan skrive ut legemidler som et supplement til livsstilsendring om tilstanden krever det. 

Annen behandling

Pepperminteolje kan virke mot tarmkramper og smerter. Det får reseptfritt som dråper eller pastiller.

De finnes noe forskning som viser at hypnose kan hjelpe hos de med en vanskelig form for irritabel tarm, som ikke responderer på livsstilsendringer og/eller legemidler. Når du er i avslappet tilstand, forteller terapeuten deg hva du kan gjøre for å bedre symptomene. Ulempene er at hypnose kan være kostbart og tidkrevende.  

Kognitiv atferdsterapi er en samtalebehandling som kan forebygge stress ved at du lærer å endre negative tankemønstrene om sykdommen og får bedre kontroll over den. Det finnes noen studier som viser at det virker, men det er for få til å være sikker.

Prognose

Symptomene ved irritabel tarm kan bli bedre med tiden, men de går sjelden over av seg selv.

Tilstanden ødelegger ikke tarmen på noen måte, men kan påvirke livskvaliteten.  Det er imidlertid viktig å utelukke alvorlig sykdom, så slipper du å bekymre deg unødig.

Kunnskap om tilstanden kan hjelpe deg å håndtere symptomene på en bedre måte og gi deg en følelse av kontroll. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe, spør gjerne legen din om råd. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.