Karpaltunnelsyndrom

Hva er karpaltunnelsyndrom?

”Karpaltunnelen" er en smal kanal mellom knoklene inne i håndleddet. Nerven som ligger i denne kanalen kan komme i klem og gi nummenhet, svakhet og smerter i bla tommel, pekefinger og langefinger. Dette kalles karpaltunnelsyndrom eller canalis carpi-syndrom.

Noen medisinske tilstander, som for eksempel revmatoid artritt (leddgikt) kan føre til karpaltunnelsyndrom. Andre risikofaktorer for å utvikle karpaltunnelsyndrom er:

• Kjønn. Sykdommen rammer oftere kvinner.
• Graviditet. Noen kvinner får karpaltunnelsyndrom i svangerskapet, men blir ofte helt friske etter fødselen.
• Alder. Sykdomsrisikoen øker etter fylte 30 år.
• Overvekt
• Noen typer yrker. Risikoen øker dersom du har en jobb som innebærer mye bøying og vridning av håndleddet, eller bruk av vibrerende verktøy.

Symptomer på karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom gir symptomer som smerter, prikking eller nummenhet fra håndleddet og ut i tommel, pekefinger og langefinger. Noen får også smerter og stramninger i muskulaturen i hele armen. Pinsettgrepet kan svekkes, og du kan ha lett for å glippe ting du holder i hånden. Smertene kan bli verre når du repeterer en bevegelse mange ganger, eller når hånden holdes i én spesiell stilling. Å riste hånden kan hjelpe.

Karpaltunnelsyndrom kan ramme begge hendene, men den hånden du bruker mest rammes ofte hardest.

For å kunne diagnostisere karpaltunnelsyndrom vil legen spørre deg om symptomene, samt undersøke håndleddet og hånden. Det vil sannsynligvis blir utført en test (elektromyografi) som måler den elektriske aktiviteten til nerver og muskler. Ved hjelp av undersøkelsen kan legen bekrefte om du har karpaltunnel syndrom og alvorlighetsgraden.

Behandling av karpaltunnelsyndrom

Det er viktig å få behandling for karpaltunnelsyndrom så tidlig som mulig for å unngå varig skade.

Skinnebehandling

Forskning viser at 7 av 10 personer opplever bedring når de bruker en skinne om natten (håndleddsortose). Skinnen hindrer at du bøyer håndleddet.

Det er ingen undersøkelser som har vist at bruk av skinne hele døgnet vil fungere bedre, enn kun bruk om natten. Vanligvis kan du slutte med skinnen etter to måneder, men du kan ha den på lengre ved behov.

Medisiner

Dersom bruken av skinne om natten ikke hjelper, kan en kortisoninjeksjon i håndleddet trolig redusere smertene i hånden og håndleddet i løpet av noen uker. Virkningen varer ofte i noen måneder. Forskning viser at 7 av 10 personer opplever bedring i opptil seks måneder. Det er en liten risiko for at nålen kan skade sener eller nerver i håndleddet.

Det finnes symptomlindrende legemidler som du kan bruke i tillegg til skinne og kortisoninjeksjon. Betennelsesdempende legemidler, som for eksempel er ibuprofen og naproxen, kan hjelpe mot betennelse og smerter. Vanndrivende legemidler som du tar i noen uker kan hjelpe mot hevelser i håndleddet forårsaket av væskeansamling.

Kirurgi

Kirurgi kan redusere presset på nervene i håndleddet. Omtrent 9 av 10 personer som gjennomgår kirurgi, er bedre ett år senere. Du er våken under inngrepet og får lokalbedøvelse før inngrepet.

Det finnes to typer operasjoner. Kirurgen kan operere gjennom et snitt på ca. fem centimeter ved håndleddet. Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite snitt og bruker et lite kamera. Begge operasjonene gir like godt resultat, men med kikkhullskirurgi kan du kanskje gå tilbake til arbeid noe tidligere.

Vanligvis kan du reise hjem samme dag som du opereres. Mulige komplikasjoner av inngrepet kan være nerveskade, nummenhet, svakhet i hånden og smerter i arret. Komplikasjonene er vanligvis ikke alvorlige og forsvinner etter en stund.

Du blir ikke raskere bedre av å bruke skinne etter operasjonen. Tvert imot kan det føre til mer smerte.

Prognose

Mange med karpaltunnelsyndrom opplever at symptomene blir sakte verre, ofte over år.

Du bør imidlertid ikke overse karpaltunnelsyndrom. I enkelte tilfeller kan tilstanden gi alvorlige nerveskader.

Har du symptomer som nummenhet, prikking, smerter eller svakhet i hånden eller i håndleddet bør du oppsøke lege. De fleste blir bra med behandling.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.