Kolikk hos spedbarn (BMJ Best Practice)

Spedbarnskolikk kjennetegnes av gråt som varer i flere timer daglig hos et ellers friskt barn. Det finnes råd for å roe ned babyen.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 19. november 2024 | Sist oppdatert 19. november 2024

Hva er kolikk?

Babyer som har kolikk er ikke syke, men de gråter mye lengre enn babyer vanligvis gjør. Kolikk starter ofte når barnet er noen uker gammel og stopper ved 3–4 måneders alder. Gråtetoktene varer i minst 3 timer daglig i minimum 3 dager i uken, over en periode på minst tre uker. Ingen vet sikkert hva som er årsaken til kolikk.

Forskere har lansert flere forslag til hva som kan utløse kolikk, men de er ikke sikre. Her er noen eksempler:

  • Hvis mor røyker under svangerskapet og etter fødsel er det dobbelt så stor sjanse for at barnet får kolikk.
  • Hvis barnet ikke får rapet skikkelig etter mating. Dette kan føre til luft i magen og smertefulle sammentrekninger i tarmene.

Noen forskere mistenker andre matemner som årsak til kolikk, men dette er et komplisert forskningsfelt med mye usikkerhet.

Er du bekymret for barnet ditt, bør du oppsøke lege. Legen kan gjøre undersøkelser om gråtingen skyldes andre årsaker enn kolikk. Du bør også oppsøke lege hvis barnet har feber, kraftige brekninger, diaré, eller blod i avføringen eller hvis gråtemønsteret endrer seg plutselig.

Symptomer på kolikk

Symptomer på kolikk:

  • Babyen begynner ofte å gråte plutselig en høyfrekvent gråt, og ingenting du gjør ser ut til å hjelpe.
  • Gråten begynner ofte på ettermiddagen eller kvelden
  • Babyen trekker gjerne beina opp under seg under gråt
  • Babyen knyter gjerne hendene
  • Babyen blir ofte rød i ansiktet
  • Gråtingen kan vare lenge selv om man prøver å trøste.
  • Gråten kan ofte slippe taket når babyen er utmattet eller når han/hun har fått prompet eller rapet

Noen ganger gråter babyer av andre årsaker enn kolikk, som for eksempel en våt bleie, at barnet er sultent, har smerter eller er for varm eller for kald.

Tips og råd

Det finnes ulike råd du kan prøve for å hjelpe barnet ditt:

  • Når du ammer, lar du barnet bli ferdig med ett bryst av gangen
  • Prøv å få barnet til å rape halvveis i ammingen og etter måltidet. Barnet holdes oppreist inn mot mors kropp mens mor presser/klapper litt mot nedre del av ryggen til barnet.
  • Gir du flaske, bør du sjekke at hullet på smokken ikke er for stort. Unngå også å mate det for raskt. Det finnes spesiallagde smokker som hindrer luft i komme inn i smokken.
  • Du kan prøve å roe ned barnet ved å ta det med på en biltur eller bruke en vibrerende liggestol
  • Du kan prøve babymassasje. Sjekk med apoteket at du ikke bruker olje som kan være skadelige.
  • Lyden av en hårføner eller en støvsuger kan hjelpe. Det samme kan vann fra en tappekran på badekaret gjøre. Noen ganger kan det hjelpe med et miljøskifte eller å gå inn på et annet rom

Det finnes en rekke råd til foreldre som har barn med kolikk. Eksempler på dette er:

  • Probiotika: Probiotika har vært forsøkt som forebygging av kolikk i en rekke studier, men resultatene er sprikende. Dokumentasjonen er enten svak eller den viser at behandlingen har ingen effekt.
  • Kiropraktorbehandling: Ingen dokumentert effekt
  • Homeopatiske produkter: Ingen dokumenter effekt
  • Akupunktur: Usikker effekt, og kan derfor ikke anbefales

Prognose

Kolikk går vanligvis over etter fire, senest fem måneder.  Prøv derfor å ikke bekymre deg så lenge barnet ditt spiser godt og legger normalt på seg. Det er viktig at foreldre tar vare på seg selv i denne perioden, så ta gjerne imot avlasting fra familie eller venner.

Dersom symptomene vedvarer utover 4 måneders alder og/eller andre symptomer tilkommer, er utredning nødvendig.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.