Kols

Hva er kols? 

Har du kols betyr det at luftveiene i lungene har blitt skadet over mange år. Den vanligste årsaken til kols er røyking. Tilstanden kan også forårsakes av inhalasjon av giftige kjemikalier eller kullstøv eller noen arvelige tilstander (alfa-1-antitrypsinmangel). Ubehandlet astma kan også føre til kols. 

Kols finnes i mange alvorlighetsgrader. Noen har en lett nedsatt lungefunksjon som de knapt merker, mens andre er mer alvorlig rammet. Hos mange fastleger kan man gradere lungefunksjonen ved hjelp av en lungefunksjonstest som heter spirometri.

Ulike typer lungeskader 

Det finnes to hovedtyper av lugeskader ved kols: 

• Kronisk bronkit
  Hvis du har bronkitt, blir luftveiene dine trange og betente, noe som gjør det vanskeligere å puste. Lungene kan også produsere for mye slim, noe som gir hoste. Bronkitt forårsaket av kols er en kronisk tilstand. Tilstanden må ikke forveksles med akutt bronkitt, som vanligvis er forårsaket av virus.
• Emfysem
  Hvis du har emfysem, vil deler av lungene dine miste elastisitet og du får færre lungeblærer. Lungene får ikke presset ut luften skikkelig. Når du puster ut, blir noe gammel luft fanget i lungeblærene, slik at du ikke får inn full mengde frisk luft når du puster inn igjen. 

Å ha kols kan bety at du har kronisk bronkitt, emfysem eller begge deler samtidig. 

Symptomer 

De viktigste symptomene på kols er hoste og kortpustethet. Hosten kan vare lenge, og du kan bli kortpustet ved anstrengelse. Ved mer alvorlig kols, kan du bli kortpustet av hverdagslige ting som å gå en tur eller å gjøre husarbeid. 

Noen ganger kan du plutselig bli mye verre i pusten. Legen kaller det eksaserbasjoner (anfallsvis forverring eller kols-forverring). Du bør alltid gå til lege eller i verste fall ringe etter ambulanse 113 hvis du har store problemer med å puste. 

Hvis du røyker, kan hoste oppleves som normalt. Men hoste kan være et tegn på lungeskade, og kronisk hoste bør utredes av fastlegen. 

Behandling 

Hvis du har kols og røyker, bør du slutte. Det er det viktigste tiltaket du kan gjøre. Det er også viktig med regelmessig mosjon og et sunt kosthold. Mange med kols har god nytte av hoste- og pusteøvelser i forkant av fysisk aktivitet eller ved kols-forverringer, og for å få opp slim. 

I tillegg finnes det legemidler som kan virke lindrende mot tung pust, hoste og slimdannelse. Medisineringen avhenger av hvor alvorlig sykdommen er.

Røykeslutt 

Røykeslutt bremser utviklingen av kols og reduserer risikoen for å få kreft og hjerte-karsykdommer. Det kan øke livskvaliteten og bidra til at du lever lengre. Det finnes forskning som viser at flere tiltak kan hjelpe deg å slutte å røyke, selv om du har røykt i mange år. Rådgiving fra lege, sykepleier eller andre med ekspertise vil øke sjansene dine for å slutte. 

Leve sunt 

Regelmessig mosjon kan hjelpe. Selv forsiktig gangtrening kan gi bedre form og evne til å gjøre mer av det du liker. Sunt kosthold og å unngå stor undervekt eller overvekt har stor betydning for livskvaliteten når man har kols. 

Kols-kurs

Mange sykehus og private aktører arrangerer egne kols-kurs. Du lærer om hvordan lungene fungerer og hvordan du kan gjøre øvelser som styrker dem. Du lærer om trening, kosthold, røykeslutt, og også om legemidler og hvordan du bør bruke dem.  

Noen steder tilbyr lungerehabiliteringsopphold. Et slikt opphold inneholder vanligvis trening, pasientopplæring og individuell veiledning til lungerehabilitering.

Spør legen din om det er et kurs i nærheten der du bor. 

Vaksiner 

Det er også viktig at du får vaksiner mot influensa, covid-19 og lungebetennelse. Disse infeksjonene kan gjøre deg svært syk. Snakk med legen din og sørg for at du får beskyttelse.

Du trenger ny influensavaksine hvert år. Vaksine mot lungebetennelse anbefales at du tar hvert sjette år. Vaksine mot covid-19 il det bli gitt anbefalinger om fortløpende, avhengig av hvordan smitten sprer seg. Vaksine mot RS- virus kan også være nyttig.

Vaksiner reduserer risikoen for å bli syk, men noen blir syke selv om de er vaksinerte. Det er derfor viktig at du tar kontakt med lege ved sykdom, selv om du er vaksinert. 

Legemidler du inhalerer 

Den første legemiddelbehandlingen du får mot kols, vil vanligvis være en inhalator. Når du trekker pusten gjennom en inhalator, føres legemidlene ned i luftveiene. Inhalatorene ligner på de som benyttes ved astma. Inhalasjonsbehandling bidrar til å åpne opp luftveiene i lungene og gjør det lettere å puste. 

Det finnes flere typer inhalatorer, så hvis du synes din er vanskelig å bruke, kan du snakke med legen din. Legen vil kunne foreslå en annen type eller gi deg bedre instruksjon. 

Hurtigvirkende legemidler 

Du vil sannsynligvis starte med et hurtigvirkende legemiddel på inhalator. Du kan bruke denne for rask lindring når du blir tungpusten. Disse fortsetter å virke i tre til fire timer. 

Det finnes to hovedtyper av hurtigvirkende legemidler som brukes i inhalatorer: 

• Beta-2-agonister, for eksempel salbutamol og terbutalin 
• Antikolinerge midler, som ipratropium 

Hvis én type hurtigvirkende medisin ikke hjelper alene, kan legen foreslå at du tar begge typer sammen. 

Langtidsvirkende legemidler 

Hvis du har prøvd å bruke en eller begge typer hurtigvirkende legemidler og likevel har symptomer, kan legen din foreslå et langtidsvirkende legemiddel på inhalator. Disse virker ikke så raskt, men effekten varer i opptil tolv timer. Du kan bare bruke disse én eller to ganger daglig. 

I likhet med de hurtigvirkende legemidlene finnes det to hovedtyper langtidsvirkende til inhalator: 

• Langtidsvirkende beta-2-agonister, som formoterol og salmeterol 
• Langtidsvirkende antikolinergt middel kalt tiotropium 

Begge typene langtidsvirkende legemiddel virker bra. Du føler deg mindre andpusten, og du kan gjøre mer før du blir sliten. Dette kan forhindre kols-forverringer, altså at symptomene plutselig blir mye verre. 

Steroidinhalator 

Dersom du har prøvd korttidsvirkende og langtidsvirkende inhalatorer og fortsatt har hyppige forverringer, såkalte eksaserbasjoner, kan legen forskrive en steroidinhalator. 

En steroidinhalator inneholder kortikosteroider. Eksempler på kortikosteroider er beklometason og budesonid. Kortikosteroider demper slimproduksjonen og hevelsene i slimhinnene. Disse tas oftest sammen med inhalasjon av en langtidsvirkende beta-2-agonist. 

Mulige bivirkninger 

Som de fleste legemidler kan også legemidler mot kols gi bivirkninger. 

Beta-2-agonister kan gi skjelving i hendene og kan bidra til at hjertet slår raskere, spesielt hvis du allerede har en hjertesykdom eller tar for mye av medikamentet. 

Å ta en beta-2-agonist over lang tid øker risikoen noe for å få hjerteproblemer. Selv om langtidsvirkende beta-2-agonister skal forbedre pusten din, får noen forverrede kolssymptomer av disse medikamentene.  

Antikolinerge legemidler synes ikke å føre til mange bivirkninger. Omtrent én av ti som tar disse medikamentene, får tørr munn. 

En steroidinhalator kan for noen føre til soppinfeksjon i munnen, men dette er lett å behandle. Høye steroiddoser over lang tid kan øke risikoen for svakere benbygning. Legemidlene kan også øke risikoen for lungebetennelse. Legen kan informere og gi råd om fordelene og ulempene med bruk av disse medisinene. 

Annen behandling du kan trenge 

Noen som får kols-forverring, kan ha behov for antibiotika. Dette vil bidra til å drepe bakterier som kan ha forårsaket forverringen. Legen din vil vurdere behovet for dette. Steroidtabletter kan også hjelpe hvis du får en kolsforverring. Disse tas vanligvis bare i en kort periode over noen dager. 

Ved kols er luftveiene i lungene ofte irritert og slimproduksjonen øker. I tillegg til å være irriterende i seg selv vil slim gi økt risiko for infeksjoner.  Dersom du hoster opp mye slim, kan legen foreslå at du tar et slimløsende legemiddel. Ett slimløsende legemiddel er acetylcystein. Noen opplever å ha god effekt av dette, mens andre ikke opplever at det blir lettere å få opp slimet. 

Noen kolspasienter med fremskreden sykdom tilbys oksygentilskudd hjemme. En viktig forutsetning er at man ikke røyker (brannfare). Noen få pasienter kan få tilbud om kirurgisk behandling.

Prognose 

Behandling kan ikke reparere lungene, men den kan bremse sykdomsutviklingen. Noen personer har samme symptomnivå i årevis. Hos andre forverres kols raskere. Slutter du å røyke, er sjansen god for at du kan bremse sykdomsutviklingen betydelig. Det er også viktig å unngå undervekt eller overvekt og å trene regelmessig. 

Hvor kan jeg få mer hjelp eller støtte?

Kols er en alvorlig tilstand og du kan erfare at hjelp og støtte gjør livet lettere. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. Les mer om rådgivningstjenesten deres på ihl.no.

Apper og kurs 

"Pust deg bedre" er en app som hjelper lungesyke. Appen brukes i samarbeid med fysioterapeut. 

E-læringskurs om å leve med kols (Ukurs.helse-sorost.no): Lær mer om hvordan du kan mestre sykdommen enklere. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.