Korsbånd - skade på fremre korsbånd

Hvordan oppstår korsbåndskader?

Avriving av fremre korsbånd er vanligst i idretter som innebærer raske vendinger, vridninger eller hopping, som for eksempel basketball, slalåm, fotball eller turn. Du har størst risiko for å ryke det fremre korsbåndet hvis du overstrekker eller vrir kneleddet, men direkte slag mot kneet eller beinet kan også forårsake skaden.

Symptomer på korsbåndskader

For noen er skaden veldig smertefull, mens andre merker mindre til den. Skaden gjør kneet ustabilt, og noen kjenner et knepp når leddbåndet ryker.

Ryker korsbåndet under idrett, vil du sannsynligvis måtte avbryte aktiviteten. Rask hevelse i kneet er vanlig, men ikke alle legger merke til den.

Behandling av korsbåndskader

Valg av behandlingen vil delvis avhenge av hvor alvorlig skaden er og om du har pådratt deg skade i andre deler av kneet. Er du veldig aktiv, har en fysisk jobb eller driver mye med idrett, vil du trenge intensiv fysioterapiveiledet opptrening og kirurgi for å gjenoppbygge leddbåndet. Lever du et mer inaktivt liv er det ikke sikkert du vil trenge like mye behandling.

Kort tid etter skaden

De første dagene bør du hvile kneet og holde det høyt. Is hjelper mot smerter og hevelsen, men isen bør pakkes inn i et håndkle for å hindre frostskade på huden. Komprimering med en elastisk bandasje vil også hjelpe mot hevelsen.

Ibuprofen er et reseptfritt legemiddel som virker både betennelsesdempende og smertestillende. Ved sterke smerter kan legen forskrive et sterkere legemiddel enn ibuprofen.

Er det mistanke om skader inne i kneet, er det vanlig å bestille en MR-undersøkelse.

Du vil trolig bli anbefalt krykker eller en kneskinne, eventuelt begge deler, for å beskytte leddet når du begynner å bevege deg rundt. Forsiktige vektbærende øvelser kort tid etter skaden med krykker kan bidra til å redusere smerte, hevelse og stivhet. Senere vil skånsom aktivitet på ergometersykkel eller i svømmebasseng være gode måter å få bevegelse på uten å belaste kneet for mye. Snakk med fysioterapeuten eller legen om hvordan du bør trene og hvor snart.

For den mindre aktive

Opptrening tilpasses den enkeltes behov. Dersom du

• ikke har en fysisk krevende jobb og/eller
• ikke driver aktivt med sport og/eller
• ikke ønsker kirurgisk behandlinger hemmet av annen sykdom eller alder kan du få et hjemmetreningsprogram av fysioterapeuten. Noen bruker også en kneskinne ved spesielt belastende situasjoner.

Trening tar sikte på å styrke musklene rundt kneet. Dette støtter leddet og bidrar til å kompensere for instabiliteten forårsaket av det avrevne leddbåndet. På sikt vil du bevege deg normalt. Fysioterapi kan også lære deg å bevege kneet på en måte som ikke utsetter det for skaderisiko. Noen ganger kan det være lurt å slutte med noen aktiviteter til kneet blir bedre.

For den moderat aktive

Dersom du liker golf, svømming, sykling, jogging og tennis vil disse aktivitetene sette større krav til opptrening. Fysioterapeuten kan veilede deg og hjelpe til med tilpasning av en støtteskinne.

For den svært aktive

Har du en jobb med store krav til fysisk utfoldelse, for eksempel i byggebransjen, politiet eller militæret, anbefales kirurgisk behandling. Det gjelder også personer som driver med sport på et høyt nivå.

Kirurgisk behandling har som hensikt å bygge opp det avrevne leddbåndet. Denne type kirurgi vil vanligvis ta en til tre timer. Operasjonen kan gjøres med kikkhullskirurgi gjennom flere små kutt i huden eller med åpen kirurgi gjennom et større kutt. Du vil enten få generell anestesi som gjør at du sover eller en injeksjon ved utgående nerver i ryggen som gjør deg følelsesløs i nedre del av kroppen.

Du kan være klar for operasjonen innen en eller to uker etter skaden, men det er ikke noen hast med beslutningen. Det går helt fint å ombestemme seg.

Selv om korsbåndsrekonstruksjoner er svært vanlige innebærer de risiko, som for eksempel infeksjonsfare, blodpropp i en vene (dyp venetrombose) eller skade på nerver eller blodårer i kneet. Noen ender opp med mindre bevegelighet i kneet etter operasjonen eller får smerter rundt kneskålen. Du bør diskutere grundig mulig risiko og fordeler ved operasjon med kirurgen.

Hvor raskt du kommer tilbake til en normal hverdag etter operasjonen, avhenger av blant annet hvor god form du er i og kneskadens alvorlighetsgrad. Full rehabilitering kan ta mellom seks og tolv måneder. De fleste kan løpe etter omtrent fire måneder og er klar for anstrengende aktiviteter etter åtte måneder.

Det er viktig å følge opp med fysioterapi noen dager etter operasjonen, men ikke bli for ivrig og hold deg til fysioterapeutens anvisninger. Dersom du trener for hardt for tidlig, kan det skade kneet eller til og med ødelegge det gjenoppbygde leddbåndet.

Du må være i rimelig god form for å være egnet for kirurgi. Generelt sett er det ingenting i veien for at eldre kan velge operasjon hvis skaden påvirker hverdagen. Snakk gjerne med legen om hvilken type behandling som er best for deg.

Prognose

Har du først fått en skade på fremre korsbånd øker dette risikoen for slitasje i kneet senere. Det er uklart om kirurgi for å gjenoppbygge korsbåndet kan redusere denne risikoen.

Kirurgi gir best sjanse for at kneet blir sterkt og stabilt nok for å kunne drive krevende aktiviteter, men dette avhenger av at du følger et fysioterapiprogram. Av idrettsutøvere med et avrevet fremre korsbånd, kommer cirka 7 av 10 tilbake i samme form som før skaden.

Hvis du begynner med idrett igjen, er god teknikk og fotarbeid viktig for å forebygge ny skade. Styrking av musklene rundt kneet, balanseøvelser og generell form er også viktig.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.